Gir oppdraget til de unge
Europa utvikler seg så raskt at vi må finne nye måter å beskrive samfunnet på, mener den tyske sosiologen Ulrich Beck. Han sender utfordringen videre til den kommende generasjonen.
– Nyrer, nesten roper Ulrich Beck på sin tysk-engelske aksent, fra scenen i en fullsatt Wergelandssal på Litteraturhuset.
– Globale nyretransplantasjoner, der en fattig kvinne fra en brasiliansk favela selger nyren sin til en amerikansk riking for å overleve. Hva skal vi kalle denne typen internasjonale kjøp og salg? Og hva skal vi med nasjonalstaten i slike tilfeller?
Ikke mye, sier Ulrich Beck. Den nå 69 år gamle sosiologen er kjent for sine altomspennende karakteristikker av samfunnet. Han er opptatt av store temaer som individualisering og globalisering og mener Europa står overfor globale utfordringer i fremtiden. For å komme disse i møte, trenger vi nye måter å beskrive det som er rundt oss på.
Zombie-kategorier
– Min generasjon klarte ikke å forutse de utfordringene vi står overfor i dag, sier Beck, da Universitas får et kort møte etter foredraget.
Han sikter til nyre-eksempelet, og forteller at det illustrerer akkurat hvor komplekse og uoversiktlige mange internasjonale forbindelser har blitt.
– Verden forandrer seg fortere enn noen hadde regnet med, og Europa er knapt den samme fra dag til dag. Vi mangler verktøy for å beskrive de forandringene vi ser. Vi er låst fast i det jeg kaller zombie-kategorier. Dette er kategorier som er levende fordi vi bruker dem, men døde fordi de ikke betyr noe som helst.
Beck peker på «klasse» som et eksempel, og mener kategorien ikke passer når vi skal beskrive kompliserte mekanismer som kjøp salg av organer.
Det blir opp til yngre generasjoner å anvende kunnskapen dere tilegner dere på nye og mer fruktbare måter
Ulrich Beck, sosiolog @undersaktit:– Ønsketenkning fra Beck – Ulrich Beck er en 68-er som er altfor pessimistisk på sin egen generasjons vegne, og altfor optimistisk på de unges, sier postdoktor i sosiologi ved UiO, Gunnar Aakvaag. Han mener dagens generasjon, som han gjerne kaller Generasjon Lydig, har mye å lære av Becks generasjon når det gjelder engasjement og idealisme. Han hørte ikke lørdagens foredrag, men vet godt hvor han er uenig med Beck. – Han har helt rett i at dagens unge står overfor enorme utfordringer, der klimaspørsmålet kun er én. Men jeg er helt uenig i at de unge synes i stand til å løse problemene. Beck har en oppfatning om unges engasjement som var riktig for tidligere etterkrigsgenerasjoner, som var på ballen, men som ikke gjelder for dagens unge. Dette er den første generasjonen som tilsynelatende ikke er i stand til å samles om et kollektivt prosjekt. Aakvaag legger til at han har til gode å se Beck gi gode sosiologiske argumenter for at de unge skal klare dette.
– Det var kanskje mulig før i tiden, men i dag befinner vi oss hinsides slike enkle kategorier. Ulikhet skjer i dag på så mange forskjellige måter at vi ikke kan forstå det ut ifra bare rik og fattig, eller høy- og lavkultur. Vi må finne nye måter å beskrive samfunnet på, og det blir opp til yngre generasjoner å anvende kunnskapen dere tilegner dere på nye og mer fruktbare måter.
– Hvordan skal vi gjøre det?
– Bare prøv, sier Beck.
Det økonomiske Europa
Beck hevdet også under foredraget at Tyskland styrer Europa etter det han kaller «merkiavellistiske» prinsipper.
– Angela Merkel styrer, og hun gjør det etter en machiavellistisk ideologi. Det vil si at vi i dag ser Europa kun som en økonomisk situasjon, men vi har ikke klart å finne ut hvordan vi best skal gripe denne situasjonen fatt. Europa er så mye, mye mer enn bare økonomi, sier Beck.
Han mener pragmatismen og den økonomiske tankegangen vi finner i EU, ødelegger for en mer helhetlig forståelse av situasjonen.
– Greske arbeidsvilkår vedtas i dag av tyske politikere. Dette bryter ned kultur og identitet, og tyder på at Merkel bestemmer uansett hva som skjer, sier han.
Risikokjendis
Beck er opptatt av det han kaller «risikosamfunnet». Han mener vi i dag står overfor menneskeskapte katastrofer som truer hele kloden – i motsetning til før, da det man fryktet mest var naturkatastrofer av mer lokal karakter.
Vi er tvunget til å håndtere konsekvensene av det vi selv har skapt, og lever derfor under konstant frykt for global oppvarming og atomkatastrofer. Slike kriser kan potensielt ødelegge hele vår eksistens, mener Beck.
Han mener selvfølgelig ikke at alt håp er ute, og har derfor også noe positivt å si om Tysklands forbundskansler.
– Hun tok kontakt fordi hun ville ha meg med i komiteen for den tyske Energiwende, sier Beck.
Han sikter til Tysklands enorme satsning på miljø og fornybar energi.
– Hun vet at jeg er en risikotenker, smiler han.
