Handlingsterapi: Veien til miljøpolitikk var drevet av en “akutt framtidsfrykt” for Mia Chamberlain, som nå studerer psykologi. – Jeg klarte ikke å se på nyhetene, og orket ikke å høre voksne prate om klimaendringer. Det eneste som hjalp var å gjøre noe, sier hun.
Handlingsterapi: Veien til miljøpolitikk var drevet av en «akutt framtidsfrykt» for Mia Chamberlain, som nå studerer psykologi. –⁠ Jeg klarte ikke å se på nyhetene, og orket ikke å høre voksne prate om klimaendringer. Det eneste som hjalp var å gjøre noe, sier hun.

Klimaklagerne gjør seg klare til omkamp mot staten:

–⁠ Skal stå i det til sakens slutt

Norge ber Europeisk domstol forkaste klimaklage. Studentene bak klagen nekter å gi opp.

–⁠ Hvis vi skulle hoppet sånn tjue år fram i tid, så har vi forhåpentligvis kutta utslippene masse og stanset nedbyggingen av natur. Og da tror jeg at du vil se at det ikke er én ting som snudde kursen, men mange ting, sier Gaute Eiterjord (26).

Universitas er hjemme hos 26-åringen på Oppsal i Oslo. Han studerer for tiden økologi og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

–⁠ Jeg tror klimaklagen kan være en slik ting, fortsetter han.

Den tidligere lederen i Natur og Ungdom (NU) er en av de seks aktivistene bak den såkalte klimaklagen. Klagen er en videreføring av klimasøksmålet, som tapte i Høyesterett i 2020. Sammen med NU og Greenpeace mener aktivistene at den norske stat bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), ved å åpne for oljeleting i Barentshavet (se faktaboks).

En dom i saken kan få stor betydning for det norske og europeiske rettssystemets tolkning av menneskerettigheter i framtiden. Det kan også påvirke norsk oljepolitikk.

–⁠ Det var ikke noen tvil for min del om at hvis det finnes enda en mulighet for å prøve å begrense norsk oljeproduksjon, så må jeg være med på å gjøre det mulig for miljøorganisasjoner å benytte den, sier Eiterjord.

Klimaklagerne mener oljeleting så langt nord truer deres rett til å leve. Da må også domstolen sørge for at rettighetene blir ivaretatt, mener Eiterjord.

Les også: «Ja til et grønt UiO!»

Ber EMD avvise klagen

Det var i januar at EMD ba Norge om å svare på en rekke spørsmål knyttet til klimaklagen. Svaret kom onsdag kveld forrige uke, to uker forsinket.

Staten argumenterer for at klimaklagen er «dårlig begrunnet og må erklæres uakseptabel».

De mener blant annet at verken organisasjonene eller individene er ofre i saken. De peker også på at oljelisensen klimaklagen handler om, er tilbakelevert. Staten ber EMD avvise klimaklagen (se faktaboks).

Miljøorganisasjonene reagerer kraftig på svaret.

–⁠ Bare uker etter at FNs generalsekretær António Guterres sa at all investering i ny olje, kull og gass er moralsk og økonomisk galskap, insisterer norske myndigheter overfor Menneskerettsdomstolen på å fortsette å lete etter ny olje i Arktis. FN har rett i at dette er total galskap, sier NU-leder Gina Gylver i en pressemelding.

Hun sikter til en mye omdiskutert tweet der generalsekretæren skriver at det er stater som produserer fossilt brensel, og ikke klimaaktivister, som burde omtales som «farlige radikale».

Regjeringen mener at Norge bør være en «forutsigbar, demokratisk leverandør av energi» i en tid hvor Europa prøver å gjøre seg uavhengige av russisk olje og gass som følge av krigen mot Ukraina.

–⁠ At regjeringen bruker krigen slik, viser bare tydeligere at de ikke tar klimaansvaret på alvor og at klagen hører hjemme i Strasbourg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge i pressemeldingen.

–⁠ Staten har åpenbart ikke tatt selvkritikk

Mia Chamberlain (23), «klimaklager» og miljøaktivist

Misforståtte menneskerettigheter

–⁠ Staten har åpenbart ikke tatt selvkritikk etter de rundene vi har vært gjennom, sier Mia Chamberlain.

Den 23 år gamle psykologistudenten er også en av klimaklagerne. Aktivisten mener statens argumenter er grunnløse, og reagerer spesielt på argumentet i uttalelsen om at bestemmelsene om oljeutvinning i Arktis ikke direkte berører noen av saksøkerne.

–⁠ Påstanden om at klagerne ikke er ofre, er en misforståelse av menneskerettighetene og alvorlighetsgraden til klimakrisen, sier hun.

Cathrine Hambro, som er advokat i klimaklagen, er uenig i statens argumenter. Hun mener det er lite sannsynlig at EMD vil avvise klimaklagen. Hambro trekker fram EMD har tatt opp tre klimasøksmål så langt – et portugisisk og et sveitsisk i tillegg til det norske.

–⁠ Det viser at EMD ønsker å mene noe om hvilken betydning domstolen selv har for klimaspørsmålet, sier hun.

Siden saksøkerne leverte klagen har det likevel skjedd en vesentlig endring. De ti oljelisensene som utgjør grunnlaget for klagen, ble tidligere i år tilbakelevert. Staten viser derfor til at det derfor ikke vil bli noen utslipp fra det påklagede vedtaket.

–⁠ Er dette et svakt punkt for saksøkerne?

–⁠ EMD kan ta stilling til saken uavhengig det, sier advokaten.

Les også: «Studenter i fjord-beredskap»

Kan påvirke petroleumspolitikken

Flere menneskerettighetsorganisasjoner skal gi innspill til EMD om klimaklagen. Blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Dette kan være positivt for klimaklagerne, mener Hambro.

I en fersk rapport konkluderte nemlig NIM med at det er i strid med Grunnloven at staten godkjenner flere oljefelt. Dette begrunner de blant annet med at fremtidige prosjekter må beregnes utfra verdensmålet om 1,5-graders oppvarming. Dersom utredningen viser at utslippene ikke er i tråd med målet i Parisavtalen, mener NIM at prosjektet heller ikke kan godkjennes.

–⁠ Dette viser at dommen i klimasøksmålet vil påvirke norsk petroleumspolitikk i en langt mer klimavennlig retning selv om miljøorganisasjonene tapte søksmålet, sier Hambro. Hun mener NIMs utredning kan legitimere at EMD innsnevrer det politiske handlingsrommet rundt petroleumssektoren.

I så fall må EMD avgi en dom. Dersom staten får det som de vil, kommer ikke klimaklagen så langt.

–⁠ Da er det ikke noe vi kan gjøre, annet enn å håpe det kan gå an å få en senere sak gjennom, sier Hambro.

Den videre prosessen for klimaklagen er at EMD gir saksøkerne en frist for å kommentere på de samme spørsmålene som norske myndigheter fikk, i tillegg til svaret de har gitt. Hambro tror fristen vil bli satt slik at klagerne må kommentere før sommerferien.

–⁠ Klimakrisa er noe av det farligste vi kan bli utsatt for, og de har sagt det lenge og det skjer så ufattelig lite

Gaute Eiterjord (26), «klimaklager» og miljøaktivist

Frustrert, forbanna og tålmodig

Eiterjord og Chamberlain har vært med på klimaklagen siden start, altså juni i fjor. Det er usikkert når domstolen vil fatte en beslutning. Vanligvis tar en behandling tre år. Men beslutningen kan komme før, da EMD har definert klimaklagen som en hastesak.

For aktivistene er likevel rettsprosessen treg.

–⁠ Klimakrisa er noe av det farligste vi kan bli utsatt for, og de har sagt det lenge og det skjer så ufattelig lite, og jeg klarer egentlig ikke å tenke særlig mye på det uten å bli skikkelig nedtrykt, sier Eiterjord.

Han mener miljøbevegelsen må bruke alle virkemidler.

–⁠ For min del handler det om å klare å være frustrert og forbanna og samtidig innse at noen prosesser tar tid, sier Eiterjord.

Chamberlain sier hun og de andre aktivistene må fortsette med andre taktikker dersom klimaklagen ikke fører fram. Hun er likevel tydelig:

–⁠ Vi som er med i dette her, skal stå i det til sakens slutt.

Les også: «XR: –⁠ Det er morderisk politikk»