Fri fra firerkravet: Eirin Husom Jørgensen har hatt lyst til å bli lærer så lenge hun kan huske. Med den nye regelendringen kan hun endelig søke på drømmejobben.
Fri fra firerkravet: Eirin Husom Jørgensen har hatt lyst til å bli lærer så lenge hun kan huske. Med den nye regelendringen kan hun endelig søke på drømmejobben.

Firerkravet skrotes – nesten:

Eirin (20) ventet i to år på å bli lærer: Nå kan hun begynne på drømme­stu­diet

Regjeringen innfører nye krav til lærerutdanningen, men de setter fortsatt krav til mattekarakteren.

–⁠ Jeg er overlykkelig. Overlykkelig over at jeg slipper å ta opp et fag jeg vet jeg uansett kommer til å gjøre det bra i på studiet – og over at jeg endelig får gjøre det jeg vil, og jobbe med det jeg har lyst til, forteller Eirin Husom Jørgensen (20).

På mandag fikk hun gladnyheten om at hun endelig kan forfølge drømmen om å bli lærer.

I 2016 innførte regjeringen under Erna Solberg et krav om minst karakteren fire i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Det stilte den daværende opposisjonen, samt lærer- og studentorganisasjoner seg kritiske til.

Etter regjeringsskifte i høst gjorde Regjeringen Støre det klart at de ville skrote firerkravet. Det har de nå erklært at allerede vil gjelde fra i år. Søkere vil derfor ikke trenge fire i matematikk, dersom de søker seg inn på en lærerutdanning denne våren.

De nye opptakskravene til lærerstudiet gir søkere to muligheter: Enten må søkeren ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk, eller minst 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk.

Det vil derfor fortsatt være krav om å ha minst 3 i matematikk.

Les også: Lærerstudenter jubler

Ventet i to år

For Jørgensen så det lenge mørkt ut for lærerdrømmen. Det siste året på videregående glapp mattekarakteren. Jørgensen var smertelig klar over konsekvensene:

–⁠ Egentlig burde firerkravet i matte vært motiverende for arbeidet mitt på videregående, men det er ikke alltid en sliten videregåendeelev har motivasjonen til å gjøre det like bra i alle fag. Det kravet opplevde jeg mer som frustrerende.

Jørgensen, som alltid hadde sett for seg en framtid som lærer, sto plutselig på bar bakke:

–⁠ Det er bare lærer jeg har hatt lyst til å bli. Sånn har det vært helt siden jeg gikk på videregående.

Motivasjonen til å begynne på en annen utdanning fant hun aldri. Da regjeringens kunngjorde skrotingen av firerkravet i høst, var hun på sitt andre friår. I dag jobber hun som fulltidsansatt i en barnehage på Ellingsrud.

–⁠ Jeg prøvde aldri å søke mens firerkravet eksisterte, fordi jeg visste at jeg ikke kunne komme inn.

–⁠ Det var bare én karakter som gjorde at jeg ikke kom inn på mitt drømmestudie.

Eirin Husom Jørgensen, barnehageansatt og kommnde lærerstudent

Karakter viser ikke karakter

Jørgensen synes det er et urettferdig at en mattekarakter skulle sette en stopper for drømmen om lærerjobben. Om man interesserer seg for og liker noe, blir man automatisk bedre i jobben, mener Jørgensen. Det burde veie tyngre enn karakterer:

–⁠ Mattekarakteren min viser ikke noe om meg som person eller som lærer. Jeg hadde skjønt det om jeg skulle undervise i R2-matte på videregående, men det skal jeg ikke.

Kravet om 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk, og det andre kravet, med under 4 i snitt, men med gode mattekarakterer (minst 4) er mye mer rimelig, mener hun:

–⁠ Er man faglig sterk er man verdig å komme inn uansett, sier Jørgensen.

Dessuten var det små marginer som forhindret henne å forfølge lærerdrømmen, påpeker hun.

–⁠ Det var bare én karakter som gjorde at jeg ikke kom inn på mitt drømmestudie.

Flere kvalifiserte lærere

Jørgensens betenkeligheter rundt det tidligere firerkravet speiler den nåværende regjeringens årsaker til å forkastet det. Stortingsrepresentant Marit K. Strand fra Senterpartiet forteller at de nye kravene åpner for flere kvalifiserte lærere i skolen:

«Vi mener firerkravet i matematikk ikke alene sier noe om søkerne er skikka til å gå lærerutdanning, og har derfor endra opptakskrava», skriver hun i en e-post.

Videre skriver Strand at de vil følge med på utviklingen og hvilke utslag de nye kravene har på antall søkere.

«Hva med de som fortsatt ikke kommer inn på lærerutdanningen, også med de nye kravene, er ikke de kvalifiserte til å bli lærere?»

«Det kan godt hende vi går glipp av skikka søkere, og vi vil følge utviklinga framover. Målet er flere kvalifiserte lærere i skolen.»

På spørsmål om hva partiet som i dag styrer Kunnskapsdepartementet mener om at mange har måttet vente flere år på å starte på studiet de ønsker, svarer Strand:

«Jeg syns det er synd at folk som drømmer om å bli lærere ikke får muligheten til å ta utdanninga. Å bruke ekstra år på å ta opp fag er ikke nødvendigvis god bruk av tid og ressurser.»

Les også: Vend i tide – la firer­kravet bestå!

Fortsatt ikke godt nok

Elise Håkull Klungtveit, leder i Pedagogstudentene, synes likevel ikke regjeringens snuoperasjon er god nok. Lærerutdanningen burde ikke ha fagspesifikke karakterkrav, sier hun:

–⁠ Vi mener opptak til lærerutdanningene bør skje ved 40 skolepoeng, og håper regjeringen etter en overgangsperiode vil være enige med oss i det. Dette er et strengt opptakskrav som vil rekruttere høyt kvalifiserte søkere med styrker i et mangfold av fag, forteller Klungtveit.

Tidligere har Klungtveit uttalt til Universitas at firerkravet var uklokt, og begrunner dette i at man i fremtiden trenger lærere som har styrker i et mangfold av fag, ikke kun noen få som regjeringen har plukket ut som viktigst.

Videre, håper lederen i Pedagogstudentene at regjeringen til slutt ender på å kun ha 40 skolepoeng som opptakskrav til lærerutdanninga.

–⁠ Vi håper det vil føre til at vi rekrutterer høyt kvalifiserte studenter som har sine styrker i at mangfold av fag, avslutter Klungtveit.

Motivert

Selv om Jørgensen først får søkt lærerstudiet to år etter hun hadde planlagt, har tiden som barnehageansatt heldigvis ikke vært helt bortkastet:

–⁠ Det er alltid fint å ha erfaring med barn, så jeg skal jobbe her fram til sommeren, så begynner jeg å studere etter det.

Likevel er det pedagogikken og undervisningen i grunnskolen hun trekkes mot. Å forme barnas verdier som kontaktlærer er målet til 20-åringen. Det er hun ikke alene om, tror Jørgensen. Den kommende lærerstudenten tror det er flere i hennes situasjon, som vil bli lærere, men inntil nå ikke har hatt gode nok mattekarakterer.

–⁠ Jeg tror det kan gjøre en stor forskjell at de som er motiverte til å bli lærere endelig får komme inn på lærerutdanningen. De er ivrige etter å komme seg ut i jobb, og man vil jo gjerne ha motiverte ansatte.