Flerspråklig disco: Under lysekronene vugger deltakerne i takt til internasjonale hits.
Flerspråklig disco: Under lysekronene vugger deltakerne i takt til internasjonale hits.

All the single students

Universitas tester dating på gamlemåten: Ansikt til ansikt. Med fremmede. Sånn her gikk det.

Norge står midt i en singelboom med 1,4 millioner single nordmenn, melder NRK. I Universitas 26. november skriver Kira Katharina Venbakken at «vi er nødt til å gi slipp på Tinder for å berge kjærligheten». Hva er da alternativet? Vi er single, ensomme, temperaturen synker, dagslyset forsvinner – appene er marerittaktige og utelivet i et frenetisk kaos.

SiO kommer til en form for unnsetning: Singles' Night.

Les også: Drikker på kultur­eli­tens regning

Bingo og speedfriending

Ved inngangen blir jeg gitt en navnelapp hvor jeg kan skrive ned mine egne pronomen. Progressivt.

Spredt rundt det store fellesarealet sitter usikre og single sjeler fra alle verdenshjørner og kaster stjålne blikk mot hverandre. Konsentrasjonen av internasjonale studenter er høy, og jeg er forberedt på å dumme meg ut på flerspråklig vis. Stillheten brytes av at vi får utdelt et ark: bli kjent-bingo. Frykten sprer seg i flere ansikt.

Jeg beveger meg gjennom rommet, prøver å fylle opp arket mitt. «Hei, jeg er fra Universitas» viser seg å være en særdeles dårlig åpningsreplikk. Heldigvis klarer jeg å sjarmere meg inn hos et par bingospillere.

En student på utveksling fra Japan ser helst etter nye venner. Det samme gjelder en ung folkemusiker fra England. En ung jente fra Tyskland er åpen for et forhold, til tross for at hun drar tilbake om en måned. Alle virker de enige om en ting: Nordmenn er tilbakeholdne, men samtidig veldig kjappe til å ha sex etter første håndhilsning. «Spennende», sier jeg. «Overfladisk», svarer de.

Støtteark: For å starte samtalene, fikk alle utdelt et sosialt bingoark.
Støtteark: For å starte samtalene, fikk alle utdelt et sosialt bingoark.

To blonde norske jenter sitter på et langbord, omringet av gutter som virker lei av å sjekke opp andre på gebrokkent engelsk. Hun ene forteller raskt at hun har kjæreste, og at hun kun er her som emosjonell støtte for venninnen. Mens jeg trekker meg unna den økende manneskaren rundt dem, tenker jeg at det trengs.

Etter en stund i bingoens sosiale skjærsild tvinges vi inn i rekker: Det er tid for «speedfriending». Er folk på Singles' Night for å få venner? På to minutter skal jeg bli kjent med en tilfeldig stakkar før jeg går videre til nestemann. Jo lengre ned i rekken jeg beveger meg, jo høyere blir samtalestøyen. Til slutt skriker jeg hva jeg studerer for hundrede gang inn i øret på en BI-student. Han hørte ikke hva jeg sa, og er ikke interessert heller.

Både stemmen min og mitt sosiale batteri når et kritisk punkt. Heldigvis begynner ølserveringen.

Les også: Kan man leve på gratis­ar­ran­ge­menter en hel uke?

Fra Frankrike til Sogn

Jeg får huket tak i en frivillig, Theo fra Kina. Før utvekslingen til Norge var han i Paris. Vi setter oss ved entreen i ly for lyden av dans og sure sangstemmer. Fjerne farger fra discolysene glir over håret hans.

Han opplever datinglivet i Norge som ekstra vanskelig. Jeg spør om han har snakket med noen mulige partnere her, men det er visst uaktuelt.

–⁠ 90 prosent av de som er her er hetero, og de som ikke er det, kjenner jeg godt fra før av, forteller han og fortsetter:

–⁠ Det er vanskelig å date i Oslo. Alt går over app, og det er mest hook-ups og one night stands.

Mens Theo maler et romantisk bilde av kjærligheten i Frankrike, blir vi avbrutt av en som ber oss passe ølen hans mens han «går og pisser». Jeg spør Theo om han skulle ønske han hadde noen nå som vi nærmer oss en kald og mørk vinter.

–⁠ Jeg er fra den nordlige delen av Kina, så jeg er ikke ukjent med kulde, ler han.

–⁠ Men det hadde vært hyggelig å ha noen.

Fryktløs: Theo frykter ikke vintermånedene, men synes fortsatt dating er vanskelig i Norge.
Fryktløs: Theo frykter ikke vintermånedene, men synes fortsatt dating er vanskelig i Norge.

Gutta sigger

–⁠ Jeg er ikke her for noe spesielt. Mest for å bli kjent og danse.

Etter standhaftig innsats på dansegulvet, står jeg ute med Thomas fra BI og en mannlig student fra Politihøgskolen (PHS). Alle tre trengte nok en pause fra den flerlinguistiske sosialiseringen.

Mens Thomas er åpen for det meste i kveld, er PHS-studenten beredt på å dra hjem alene.

–⁠ Du tar ikke med noen hjem på en tirsdag ass. Torsdag, fredag, lørdag, søndag, ok. Men jeg skal på jobb i morgen. Jeg kaster ikke noen ut 06:30 i morra.

PHS-studenten soner plutselig ut av samtalen. Han ser et bytte bak meg, og konfererer med Thomas om hvem av dem hun så på, om noen.

–⁠ Jeg trodde du sa det ikke skulle skje noe i kveld?

–⁠ Ja men radaren er alltid på, vet du.

Mesterhjernen

Jeg får endelig satt meg ned med Diana Pereira, arrangøren og mesterhjernen bak det hele. Hun presenterer seg som polyamorøs og panseksuell med partner. En passende CV, med andre ord. Men det viser seg at dette ikke handler om dating så mye som det handler om sosialisering. Hun er lei av dating-appene.

Artikkelen fortetter etter bildet.

Bringer folk sammen: Diana Lizarazo er kveldens arrangør.
Bringer folk sammen: Diana Lizarazo er kveldens arrangør.

–⁠ Dating-appene føles så veldig overfladiske. De er bare bilder av fjes, mens her er det noe ekte. Mer personlighet.

Pereira mener det er noen egne karakteristikker ved norsk app-dating.

–⁠ Her i Norge har nesten alle et bilde av en sport eller friluftsaktivitet, ler hun.

Hun understreker videre at dette arrangementet egentlig bare er ett av mange andre konsepter på Amatøren, hvor poenget er å knytte nye bekjentskaper.

–⁠ Jeg vil at man skal lære om nye kulturer. Derfor er det et internasjonalt event. Bingoarket, for eksempel, er for at folk skal ta initiativ til å stille hverandre spørsmål de kanskje ellers ikke hadde stilt. Det er jo også bra for å få folk til å snakke sammen!

Det er med andre ord ikke spesifikt dating det handler om. Har jeg og 80 pluss andre single blitt lurt?

–⁠ Jeg vil at folk skal gå hjem med kunnskap om nye kulturer, svarer Pereira på spørsmål om hva hun håper folk sitter igjen med når kvelden er omme.

–⁠ Dating-appene føles så veldig overfladiske. De er bare bilder av fjes, mens her er det noe ekte.

Diana Pereira, arrangør

Dansegulvet

Tilbake på dansegulvet jobber anlegget seg gjennom hits fra alle verdensdeler, og stemningen begynner å bevege seg fra klein til tilnærmet sosialt utholdelig. Bildet av en bevegende folkemasse på et dunkelt fargebelyst dansegulv med dyr øl i hendene er kanskje gjenkjennelig fra mange av Oslos utesteder, men det er noe eget med akkurat dette stedet. En stor sirkel har formet seg, og de som for inntil noen timer siden var totalt fremmede, kaster seg inn i midten for å vise fram sine beste dansetrinn.

Pereira er selv med, og passer på å dra med seg selv den mest tilbakeholdne. Folk snakker sammen, danser, ler. Jeg må hjem, men går med følelsen av at selv om speedfriending og sosial bingo ikke treffer alle, så slår aldri kombinasjonen av dansbar musikk og øl feil når det kommer til å bringe folk sammen. Det er hvertfall bedre enn tørre samtaler i en datingapp.

Les også: Abid Raja om Maskorama, selv­bio­gra­fien og studentene