Tidligere redaktør: Snart går John Olav Egeland av med pensjon etter lang tid i pressen. Først tar Universitas en prat med ham om hvor presselivet startet: i Universitas.
Tidligere redaktør: Snart går John Olav Egeland av med pensjon etter lang tid i pressen. Først tar Universitas en prat med ham om hvor presselivet startet: i Universitas.

Student­avi­senes kjerne­opp­gave – å forsvare de akademiske frihetene

Universitas er ikke så politisk som på 70-tallet, men et profesjonelt presseorgan med et viktig kritisk oppdrag i akademia. Det mener John Olav Egeland, som startet sin mangeårige redaktørkarriere i avisen.

–⁠ Her er vi! John Olav Egeland har nettopp fått i hendene en arkivperm med Universitas-utgaver fra 1977. Det første av de to årene han var redaktør i avisen. Med raske fingre blar han seg frem til forsiden 13. mai: «Rapport fra en okkupasjon».

Ni år etter Sovjets invasjon av Tsjekkoslovakia, dro Egeland og hans islandske kollega Ingolfur Margeirsson til Praha for å skrive om opposisjonen i den daværende kommuniststaten.

Der gjorde de blant annet et intervju med den anerkjente forfatteren og opposisjonslederen Pavel Kohout, en sak som senere kom på trykk i både Universitas og Dagbladet.

–⁠ Men det var under en forutsetning: Det var ingen direkte sitater, bare indirekte, så de ikke kunne henge ham på noe, forteller Egeland.

–⁠ Turen til Tsjekkoslovakia, og senere Polen, ser jeg tilbake på som noe av det viktigste jeg gjorde i min tid i Universitas.

Avpolitisering

I november, 44 år senere, er det 31 år siden starten på revolusjonen som veltet kommunistregimet i Tsjekkoslovakia. Samtidig er det Egelands siste måned i Dagbladet, før han går av med pensjon etter et langt presseliv. I Dagbladet har han både vært nyhetsredaktør, sjefredaktør og kommentator. Fra 2000 til 2012 var han også medlem av Pressens faglige utvalg. Men det var som Universitas-redaktør 1977–78 at Egeland lærte å lage en hel avis.

–⁠ Det er det sjelden du får anledning til i så ung alder. Vi laget hele avisen, skrev, fotograferte, redigerte og tegnet ut. Vi hadde vårt eget prosjekt, og var ansvarlige for helheten. Det er noe av det mest spennende du kan gjøre om du er interessert i dette faget, sier han.

Avisens nåværende redaktør kan ikke si seg uenig i dette. Med lånt bil har Universitas anno 2021 tatt turen til Åsgårdstrand, der Egeland holder til. Men prosjektet må da ha endret seg noe siden slutten av 70-tallet. Eller har det egentlig det?

–⁠ I dag er den politiske dimensjonen borte. Det er den viktigste endringen, sier Egeland.

Han minner om at Blindern var et svært politisert sted på 1970-tallet.

–⁠ Før kunne du ikke komme inn i kantina på Frederikke uten å gå forbi 20-stands. Sånn var det overalt.

Debattene mellom ML-ere, sosialister og konservative går følgelig som en rød tråd gjennom årgangene fra den tiden. Den redaksjonelle linjen ble bestemt av den enkelte redaktør, som gikk til valg på et politisk program. Selv hadde Egeland bakgrunn fra SFs ungdomsorganisasjon, og tok avisen i sosialistisk retning.

–⁠ Fra å være et organ med en klar politisk brodd, er man i dag mye mer en fag- og lokalavis for hele studentmassen. Vi var også opptatt av lokalavisdimensjonen, men det er klart at for konservative studenter var det nok ikke så mye å hente, sier Egeland.

I redaktørstolen: På hjemmekontoret til John Olav Egeland henger det mange vitnesbyrd fra et langt redaktørliv i Dagbladet. Men det var som Universitas-sjef på slutten av 70-tallet han lærte å lage en hel avis.
I redaktørstolen: På hjemmekontoret til John Olav Egeland henger det mange vitnesbyrd fra et langt redaktørliv i Dagbladet. Men det var som Universitas-sjef på slutten av 70-tallet han lærte å lage en hel avis.

Dobbelt oppdrag

Satt i kontekst, har også Universitas' historie således blitt farget av den gradvise avviklingen av partipressen mot slutten av 1900-tallet. Men behovet for en kritisk og tydelig studentpresse har på ingen måte forsvunnet, ifølge Egeland.

–⁠ Det er 307.000 studenter i Norge. Denne gruppens verdier og selvforståelse vil ha stor betydning for hvordan Norge utvikler seg i fremtiden. At studentene da har sine egne organer som tar vare på den offentlige samtalen, ser jeg på som en helt sentral del av all organisering i vårt samfunn, sier Egeland, som på begynnelsen av 2000-tallet også var en tur innom Universitas sitt styre.

Mer spesifikt mener han studentavisene har to kjerneoppgaver, hvor den første er å forsvare de akademiske frihetene.

–⁠ Særlig i en tid med «woke» og stadige tilstramminger av ymse slag, er det helt sentralt å forsvare ytrings- og forskningsfriheten og studentenes velferd. Både opp mot politiske myndigheter og innad i universitetsmiljøet, sier Egeland.

–⁠ Dessuten skal man også være en lokalavis for lærestedene i Oslo. For at studentfelleskapet skal fungere, må du kjenne til arenaene der det foregår ting som er relevant for studentene, legger han til.

Egeland er imidlertid opptatt av at man ikke mister grepet om den delen av oppdraget som handler om akademisk uavhengighet og frihet.

–⁠ Dette handler om universitetenes egentlige rolle. Å bringe inn ny og kritisk kunnskap i samfunnet, og ikke minst formidle den, hvilket også universitetsloven påbyr universitetene å gjøre.

Les også: Vil gi 140 millioner til studentene

Økt konkurranse

Da Egeland satt i redaktørstolen på slutten av 70-tallet, hadde han allerede jobbet noen år som journalist i avisen Orientering. Redaktørvervet kombinerte han med studier i historie og statsvitenskap. En god del av avisens journalister og fotografer får imidlertid sitt første møte med journalistikken gjennom Universitas. Men at avisen drives av og for studenter, svekker ikke dens troverdighet som kilde blant de større mediene, ifølge Egeland.

–⁠ Universitas oppfattes som et pålitelig og profesjonelt presseorgan, med historier som ofte finner veien ut til resten av medie-norge. Jeg oppfatter at det er en mye mer profesjonell redaksjon og organisasjon i dag enn den relativt enkle formen vi hadde på slutten av 70-tallet.

Profesjonalitet og pålitelighet til tross. De senere årene har Universitas i takt med nettavisenes fremvekst fått nye konkurrenter som Khrono og Uniforum. Dermed har også avisen mistet noe av det ekslusive sakseierskapet til de største debattene knyttet til studentvelferden og det akademiske livet i Oslo. For at Universitas skal fortsette å holde seg relevant, mener Egeland det er viktig at avisen tydelig definerer sin profil.

– Å definere strategi, mål og målgruppe er aldri en dum øvelse. Man må vite hvilke mål og verdier man vil sette seg. Det farligste i medieverdenen er å bli likegyldig. Den dagen du ikke betyr noe, er du ferdig, sier han.

Samtidig tror Egeland at Universitas har et konkurransefortrinn opp mot nettmediene, i form av papirformatet.

– Å gripe avisa når du skal inn i kantina, er en naturlig handling. Sjansen for papirets overlevelse er derfor større med lesekretsen dere har. Samtidig ville jeg jekket opp debattdelen og langlesingssakene ytterligere. De andre nyhetene er det enklere å formidle på nett, avslutter han.

Det farligste i medieverdenen er å bli likegyldig. Den dagen du ikke betyr noe, er du ferdig

Fra å være et organ med en klar politisk brodd, er man i dag mye mer en fag- og lokalavis for hele studentmassen

Les også: Disse studentene konkur­rerer mot Jens Stol­ten­berg om ny jobb