"Budskapet er ikke at man skal gi mer økonomisk støtte til Taliban, men å sette press for å bedre levevilkårene i lande," skriver Sarvani Mahalingam og Shabnam Rameshk.
«Budskapet er ikke at man skal gi mer økonomisk støtte til Taliban, men å sette press for å bedre levevilkårene i lande,» skriver Sarvani Mahalingam og Shabnam Rameshk.

Kvinner og barns helse under press i Afgha­ni­stan

«For at levevilkårene skal bli bedre må man først endre det grunnleggende,» skriver Sarvani Mahalingam og Shabnam Ramshk i dette innlegget.

Som politisk brysomme medisinstudenter ser vi på helseforholdene i Afghanistan som meget kritisk. Internasjonalt bistandskutt går utover befolkningshelsen.

Les også: «Et litt annet juleeventyr»

Som studenter er vi nødt til å løfte blikket og se elendighetene som rår i globale sør.

I Afghanistan har Talibans maktovertakelse ført til redusert ekstern bistand for helsetiltak. Tidligere hadde Afghanistan en eksternt finansiell støtte på opptil 75 prosent. Dette er et faremoment for det helsefremmende arbeidet for kvinner og barn.

For allerede i forkant av USAs uttrekning reduseres bistanden for helsehjelp, ifølge Human Right Watch. Flere land vegrer seg for å inngå avtale med Taliban-kontrollerte områder. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet kuttet den finansielle støtten for å unngå å støtte Taliban. Svekket økonomisk støtte har følgelig hatt skadelig virkning på kvinner og barns helse.

Som studenter er vi nødt til å løfte blikket og se elendighetene som rår i det globale sør. Landets helsesystem står i fare for å kollapse, og politiske uroligheter og ustabilitet vanskeliggjør situasjonen ytterligere.

For hva er det som egentlig skjer i Afghanistan? Ifølge UNICEF er 3,2 millioner av 14 millioner barn under 5 år underernært. Opp til 3 millioner barn er ikke vaksinert for polioviruset og Afghanistan er blant de få landet med polioendemi. Ekstrem underernæring er dødelig. Vaksinering er viktig for å hindre sykdomsspredning. I vår tid vitner covid-19 om dette.

Kvinnens rett til egen helse blir nærmest pulverisert. Utrygge reiseforhold begrenser tilgang på medisiner og undersøkelser. Nektet tilgang på utdanning har ført til færre kvinnelige helsepersonell og mindre helsehjelp for kvinner. Især kvinnelige leger blir mistenkeliggjort og latterliggjort for å kommunisere med motsatt kjønn. Redusert bistand forhindrer altså et kjønnsnøytralt helsevesen på sikt.

Selv om bistandskuttet setter kjepper i hjulene for et helsefremmende arbeid, er ikke dette ensbetydende med evig økonomiske hjelp. Budskapet er ikke at man skal gi mer økonomisk støtte til Taliban, men å sette press for å bedre levevilkårene i landet.

For at levevilkårene skal bli bedre, må man først endre det grunnleggende. Kvinnene må fullføre utdannelsen for at det skal bli flere kvinnelig helsepersonell. Tilgangen på utdanningen for både barn og kvinner bidrar til å styrke kunnskapen om helse, vaksinasjon, epidemiforebygging og underernæring. Matprisreduksjon og flere i arbeid gir familier bedre råd. På en slik måte kan man stabilisere landsøkonomien, noe som kan øke tilgangen til helseressurser og sykehusbygging.

Les også: «Vi trenger teknologisk valgfrihet»