LIDELSE: Men hva slags rett har individet til å påføre andre sansende vesener lidelse, eller ødelegge miljøet vi alle deler på? skriver Vegard Møller
LIDELSE: Men hva slags rett har individet til å påføre andre sansende vesener lidelse, eller ødelegge miljøet vi alle deler på? skriver Vegard Møllerillustrasjon: Øivind Hovland

Grønn selv­be­grens­ning

Det finnes ingen gode grunner til at SiO skal tilby kjøtt.

I september meldte Khrono at universitetene i Berlin kuttet nesten alt av kjøtt og fisk i et steg på veien mot å bli klimanøytrale. Studentparlamentet ved UiO har vedtatt at de ønsker en kjøttfri dag. Jeg stiller meg bak dette, men hvorfor tilby kjøtt i det hele tatt?

Les også: «SiO er intenst udemokratisk»

Det jeg argumenterer for er altså en kollektiv selvbegrensning.

Argumentene mot kjøtt er åpenbare. For det første fører kjøttkonsum til enorm unødvendig lidelse for sansende vesener. Dessuten er det mildt sagt ødeleggende for menneskelig liv, i form av klimaendringer. Ifølge Joseph Moores undersøkelse av 38 700 gårder ville vi halvert utslippene fra landbruket med 50 prosent, hvis alle ble veganere. Det er særlig storfekjøtt og lam som er miljøverstinger.

SiO har gode grunner til å se på seg selv som vegetarvennlige. Ikke bare finner du god vegetarisk mat så godt som alltid i kantinene deres – de skal også ha ros for Sådd, det rent plantebaserte spisestedet i Frederikke-bygget som åpnet i august i år. Noe av det herligste med sånne steder er at du både (1) slipper å tenke på hvor «etiske» de forskjellige ingrediensene er, og (2) så klart at du slipper det arbeidet det innebærer å lage virkelig gode, vegetariske eller veganske retter, som er varierte nok til at ikke du blir pisslei i løpet av noen uker. For jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at jeg hadde gått så langt som å bli veganer, om jeg bare hadde en personlig kokk. Og SiOs kantiner er vel her og nå det nærmeste vi kommer en kollektiv, «personlig» kokk, og det er blant annet derfor disse tilbudene bør utvides.

Les også: «Regjeringen sier nei til studenter»

For jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at jeg hadde gått så langt som å bli veganer, om jeg bare hadde en personlig kokk.

En vanlig innvending i debattene om kjøttfri mandag høres ofte ut som «man kan velge vegetar hver dag» eller «men vi har jo kjøttfri dag hver dag». Nei. Vi har vi jo ikke det. For det er ikke nok å bare tilby vegetarmat. Det aller viktigste er å ikke tilby kjøtt, i hvert fall hvis målet er å redusere kjøttkonsumet. Det er selvfølgelig flott, til og med nødvendig, å tilby vegetariske og veganske alternativ til vegetarianere og veganere, men jeg ser ikke at det er denne gruppen man bør fokusere på videre, i kampen om å få ned kjøttkonsumet. For vegetarianerne er rutta og disiplinerte – det er ikke sånn at de plutselig ender opp med å spise kjøtt, fordi kantina ikke hadde noe annet. De går lett bort på Bunnpris i regnet og fikser noe annet. Det er nok derimot betydelig færre, som med absolutt nødvendighet trosser vær og vind, for å på liv og død skaffe seg en pølse, og i så fall spørs det om ikke de heller tilhører gruppen vi skal fokusere på. Nei, de jeg tenker på er de som har et ønske om å bidra til miljøet, men som opplever at dette her og der kolliderer med andre ønsker, som å kunne kjøpe næringsrik mat til en god pris, uten at det tar så mye tid at det oppleves som en deltidsjobb.

Enkelte vil mene at individets frihet er et tungtveiende argument for å servere kjøtt. Men hva slags rett har individet til å påføre andre sansende vesener lidelse, eller ødelegge miljøet vi alle deler på?

Når det er sagt, innebærer heller ikke forslaget å frata noen retten til å spise kjøtt. Du får ikke bot for å kjøpe ostepølse på Bunnpris. Det jeg foreslår er at vi slutter å tilby oss selv kjøtt. For SiO er jo på papiret en demokratisk institusjon av og for studentene i Oslo og Akershus. Og mens vi kan leve med at private selskaper gjør hva enn som er profitabelt, forventer vi at demokratiske institusjoner har en mer idealistisk karakter. Det er derfor de eksisterer, og det er derfor vi bør forvente mer av SiO enn Bunnpris.

Det jeg argumenterer for er altså en kollektiv selvbegrensning. Vi fratar oss selv muligheten til å ta et dårlig valg vi vet vi egentlig ikke ønsker å ta. Det er litt som personlige maksgrenser på gamblingnettsteder. En kompis av meg jobber faktisk med å snakke med spilleavhengige, som ringer for å oppheve grensen de selv satte da de meldte seg inn. Der og da er de nok ikke særlig glade for at de tidligere har begrenset sin egen frihet, men i likhet med hvordan vi nå skal begrense vår egen frihet til å velge kjøtt, vet de at de gjør det for sitt eget og andres beste.

For grunnene til å slutte å servere kjøtt i kantinene er så åpenbare de kan bli. Så åpenbare at jeg sliter med å se at bevisbyrden er på min side. Fortell meg heller hvorfor vi skal gjøre det, til tross for at det innebærer unødvendig lidelse og klimaendringer.

Les også: «De fortapte sjelers møteplass»