Arkivillustrasjon: Henrik Follesø Egeland

Kan man lage nye julelåter?

Nei, så var det jul igjen da. Eller det var november og alle kjemper om å presse seg fremst i køen til inngangen av desember. Jeg ser på meg selv som en ganske sur tradisjonskjerring i disse før-førjulstider, la oss se om noe kan måle seg med «Little drummer boy».

Hvis det bare kom snø

  • Artist: Trygve Skaug, Henning Kvitnes
  • Ja det er strykere og det likner mistenkelig mye på Stjernesludd fra alle mødres julehjertebarn Kurt Nilsen. Vokalen blir progressivt mer harkete og mandig med stor m. Jeg tar meg ofte i å undre over om julemusikk egentlig bare kan defineres som i overkant melkanolsk musikk, med enten innslag av en dyp bass eller ordet «desember» eller «snø» i seg – i denne låta får vi begge deler, men så forvitrer det vekk i maset fra to «gråtkvalte» eller bare «kvalte» menn.

    Helt uten at jeg hadde noe å si på det, var «All I Want For Christmas» neste i Spotifys egenkurerte queue, det teller for noe. Det kommer til å være en overveldende overlapp mellom de som så Stjernekamp hver uke og de som kommer til å digge denne, for det vil det nok være! Gir denne to av fjorten julekuler.

    Favorittlinje fra låta: Slå av en prat med soldaten som har stått der ved gryta, hver desember i 32 år // Den som står for noe han står

    Jul for meg

  • Artist: Erik og Kriss, Sølvguttene
  • Jeg vil faktisk aldri høre på musikk igjen. Denne låta ga meg en innsiktiv brennede kule av hat i brystet. Først trodde jeg det helt på ekte var kødd, for den enormt nasale stemmen som åpner denne katastrofen er like musikalsk som en sandkake. Det er ingenting julete med denne låten utenom Sølvgutt-alibiet og en overdreven skildring av julen. Dette er sånn svaie-frem-og-tilbake-ved-bordet låt, fordi fire doninger med akevitt har frarøvet deg virkelighetsbegrept for lenge siden. Denne låta kan dra til helvete og aldri komme tilbake. På den lyse siden har denne låten er stor sjanse for å bli nominert til årets festmusikk på neste års Spellemann.

    Les også: Forrige ukes (kanskje) beste låter

    Og sist av alt: barnestemmer må boikottes Erik Og Kriss. Det funket én gang, men det er ingen sukessoppskrift. «Den låta» er tidenes banger, som jeg faktisk valgte å rense deres eget renomee med etter «Jul for meg» faktisk myrdet all glede i meg, tidvis på grunn av sine pessimistiske skildringer og tidvis fordi den bare høres sånn ut.

    Favorittlinje fra låta: (ord jeg ikke klarer å tyde) er treig og juletreet skeivt.

    Slaget ved Lucia

  • Artist: Ingrid Bjørnov, KORK
  • Det er jo humor, det er jo det. Min aller beste venn i verden fikk være Lucia i førsteklasse. Det var det eneste året på barneskolen der du kunne bli valgt til Lucia. Alle andre måtte simpelthen luske bak med lussekatter i kurven og elektroniske stearinlys i hendene. Jeg kommer aldri til å glemme det, mest fordi det vekket en usmakelig form for sjalusi i meg. Den typen som fikk meg til å ville dra henne litt i håret og kanskje spytte lett i skoene hennes.

    Det er åpenbart bak meg nå, men denne låten lot det hele velte over meg igjen. Ingrid Bjørnov står i bresjen for lyrisk og musikalsk historiefortelling – det føles levende og ikke minst imponerende. Hvordan Lucia fra '74 står så ferskt i minne for Bjørnov er nesten helt forundrende – men jeg glemmer aldri den skjebnesvangre desemberdagen i 2005. Nostalgisk og humrende, hurra!

    Favorittlinje fra låta: Visse ting er pene pikers privilegium, og ingen mann med strikkevest skal ta vekk små prinsesser årets kanskje største fest. // Og slik ble jeg Santa Lucia, med plastkrans og kappe. Mot en nattehimmel av selvklebende stjerner, etterfulgt av fjorten fly forbanna terner.

    Les også: Les Tiller, for faen!