Underrepresentert: UiO-studenten Andréa Marie Konradi ønsker at samer får mer å si i klimaavgjørelser som påvirker dem.
Underrepresentert: UiO-studenten Andréa Marie Konradi ønsker at samer får mer å si i klimaavgjørelser som påvirker dem.

Samiske klimaaktivister reiser til COP26:

Krever at urfolk får større plass i klima­kampen

I lys av FNs toppmøte for klima er det mange som stiller spørsmål ved om hvor inkluderende miljøbevegelsen er, både i Norge og i utlandet.

— Jeg legger merke til at det er tydeligere urfolksstemmer blant arenaene til de unge enn blant de litt eldre, sier Andréa Marie Konradi.

Hun studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er også leder av den samiske ungdomsorganisasjonen Oslove Noereh og klimaaktivist.

I slutten av denne måneden skal beslutningstakere og miljøaktivister samles i Glasgow, Skottland, for å prøve å finne løsninger på klimakrisen under FNs klimatoppmøte (Cop26). Toppmøtet har mottatt mye kritikk fordi det er mange som lurer på om urfolk og folk fra det globale sør er godt nok representert (se faktaboks nederst i saken).

En av de som skal reise til Glasgow for å delta er Miriam Akkouche, masterstudent i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

–⁠ Jeg ser at det er en internasjonal bevegelse i retning av å bli mer klimavennlig. EU har vedtatt nye klimalover de siste årene, og det hjelper.

EU vedtok med sin Green Deal å gjøre unionen klimanøytralt innen 2050.

— Norge har også tatt noen steg, men ikke nok, sier hun.

Les også: –⁠ Det er ikke nok å være mot rasisme, du må være antirasist

Globalt urfolksperspektiv

Akkouche er halvt samisk og halvt algerisk og oppvokst i Alta i Finnmark. Hun mener klimabevegelsen har en vei å gå når det gjelder inkludering av urfolksperspektiver.

Akkouche forteller at hun ble engasjert i klima allerede på videregående, da hun leste rapporten fra klimatoppmøtet i 2007. I 2013 fikk hun sitt første møte med organisert klimapolitikk, da hun meldte seg inn i Miljøpartiet de grønne.

Nå skal Akkouche reise til Glasgow for å være observatør under klimatoppmøtet.

— Det forventes at landene skal levere sine nasjonale tiltak på klimatoppmøtet. Norge bør komme med mer forpliktende tiltak. Det er ikke nok med bare en co2-avgift. Vi har et stort ansvar som vestlig land, sier hun.

Akkouche reiser for å lære mer om den globale klimabevegelsen, men også for å stille krav. Hun reiser gjennom Global Young Greens, en paraplyorganisasjon for miljøpartier verden over.

Hun peker på en rekke utfordringer knyttet til deltakelse fra urfolksgrupper og det globale sør på toppmøtet. Noe av det hun har lyst til å oppnå med deltakelsen på Cop26, er nettopp å belyse denne problematikken.

— Global Young Greens har en delegasjon som hovedsakelig består av folk fra det globale sør. Det har blitt prioritert siden det er vanskeligere for dem å delta på toppmøtet.

Cop26 har blitt kritisert for ikke å tilrettelegge for deltakere fra det globale sør, der koronavaksineringen går tregere enn i vesten.

— Det er jo veldig synd hvis urfolksgrupper hindres fra å delta

–⁠ Andréa Marie Konradi, UiO-student og klimaaktivist

Blant annet har nettverket Climate Action Network (CAN), som består av over 1500 klima- og miljøorganisasjoner verden over, oppfordret Storbritannia til å utsette klimatoppmøtet nok et år på grunn av urettferdig fordeling av vaksiner og omfattende reiserestriksjoner. Svaret fra britene var imidlertid et blankt nei.

Også Greta Tunberg truet med boikott, men snudde, og skal delta likevel.

— Det er jo veldig synd hvis urfolksgrupper hindres fra å delta. Vi ser at det har vært en del frafall av folk fra det globale sør på grunn av restriksjoner. Det er grupper man må ha tilstede i et så stort og viktig organ.

Britiske myndigheter var i sommer ute med løfter om å tilrettelegge for at flest mulig får deltatt, blant annet ved å tilby vaksinering. Men senest 12. oktober meldte France24 at delegater fra ikke-vestlige land er bekymret for om de kan delta.

Store forventninger: Når beslutningstakere møtes på FNs klimatoppmøte i Glasgow neste måned, forventes det at forpliktende klimatiltak blir vedtatt.
Store forventninger: Når beslutningstakere møtes på FNs klimatoppmøte i Glasgow neste måned, forventes det at forpliktende klimatiltak blir vedtatt.

Les også: Filosof sammen­ligner klima­krisen med religion

Grønn kolonialisme

Det er ikke bare i utlandet at aktivister opplever ekskludering av urfolksstemmer. Også i Norge får myndighetene mye kritikk for å ikke inkludere samiske stemmer tilstrekkelig i miljøpolitikken.

I Norge har man problemer med at utbyggingen av fornybar energi ofte plasseres på steder som går utover samisk næring.

— Når det kommer til utbygging av fornybar energi, går det ofte utover reindrift. Det er mye som må gjøres akkurat der, sier Akkouche.

— Reindrift er en av de viktigste bærebjelkene for samisk kultur, forteller UiO-student Andréa Marie Konradi.

Mange samer ønsker vindmøller og grønn energi i Norge, men for mange handler det også om hvor man plasserer det, påpeker hun.

— Vi vil ha grønn energi, men ikke der det kan skade samisk kultur.

Akkouche er enig i at det ikke tas nok hensyn til at arealene som blir brukt for å utvikle blant annet vindkraft, aktivt brukes til samisk næring som reindrift.

— Samer har ikke alene ansvar for at Norge ikke er klimavennlig nok, og skal ikke måtte innskrenke reindriftsarealer av hensyn til Norges klimamål. Det er det som kalles grønn kolonialisme, sier Akkouche.

Grønn kolonialisme er et begrep som brukes om miljøinngrep som fører til at urfolk mister landområder og kultur. Gunn-Britt Retter fra Samrådet uttrykker i et essay i Morgenbladet at grønn kolonisering innebærer å utnytte samiske ressurser til fordel for «grønn vekst».

Seier i høyesterett

Mandag 11. Oktober konkluderte høyesterett med at vindkraftutbyggingen i Fosen i Trøndelag – som omfatter areal brukt til samisk reindrift – var brudd på urfolks rettigheter. Dermed ga de medhold til reineiere.

Saken var oppe i FN i 2018, og FNs rasediskrimineringskomite ba Norge stanse utbyggingen. Men responsen fra norske myndigheter har vært manglende, inntil nå. Utbyggingen som har rot i en konsesjon fra 2010, har blitt ansett som brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Både Konradi og Akkouche trekker fram gjennomslaget i Fosen som positivt.

— Det viser at det nytter å kjempe for samiske rettigheter når det kommer til naturinngrep, sier Konradi.

I Repparfjorden i Hammerfest har det også vært aksjoner for å bevare naturen og samisk reindrift, noe Universitas tidligere har skrevet om. Regjeringen ga godkjenning til gruveselskapet Nussir om å bruke Repparfjorden til å slumpe avfall ut i sjøen, noe som vil påvirke samers mulighet til å drive reindrift i området.

Andréa Marie Konradi forteller at Oslove Noereh har vært aktiv i å prøve å stanse gravingen i Repparfjorden, og at hun selv deltok på aksjonscamp i fjor.

I begynnelsen av oktober vedtok Hammerfest kommune å stoppe Nussirs arbeid i Repparfjorden inntil saken er vurdert på nytt. Konradi mener at gjennomslaget i Fosen gir et lite håp om at det vil komme en vending i Reppar-saken også.

Akkouche presiserer at det ikke bare er reindriftsamer som vil merke konsekvensene av klimakrisen, men også sjøsamer. Høyere temperaturer i havet vil gjøre det vanskeligere for fisket.

— Man ser invasjon av store bølger med forskjellige arter, for eksempel pukkellaks, som går løs på arter som er vant til å være der. Pukkellaks-invasjonen knyttes til en konsekvens av varmere hav.

Les også: Klima­stra­tegi skaper uro i akademia

Ikke nok innflytelse

Akkouche og Konradi mener at en av årsakene til at samer ofte blir glemt i avgjørelser om miljø og klima er at samiske organer ikke har nok politisk makt i Norge.

— Samiske stemmer har ikke nok innflytelse på norsk politikk. Vindkraftutbyggingen i Fosen er et eksempel på det. Den burde aldri ha blitt bygd i det hele tatt, sier Konradi.

— Jeg mener det bør være mer makt hos Sametinget. Nå er det bare et rådgivende organ uten reell makt, sier Konradi.

Sametinget er det samiske folkets folkevalgte organ med hovedsete i Karasjok, og har valg hvert fjerde år.

Akkouche er enig i at rollen til sametinget må styrkes i norsk politikk.

— Konkrete tiltak man kan ta er å gi representanter fra Sametinget observatør-status i Stortinget, og gi dem vetorett i saker som har med areal å gjøre. Som hovedsak bør samiske interesser og vidder som allerede er i bruk, ikke bygges ut. Sametinget bør også etterhvert få ansvar for reindriftsnæringen, sier hun.

Urfolk i klimakamp

  • Samlet sett utgjør urfolksgrupper kun 5 prosent av verdens befolkning
  • Likevel bidrar urfolk til å verne 80 prosent av verdens biomangfold og holder nøkkelen til mange av løsningene på klimakrisen
  • Urfolk er blant grupper som bevarer grunnleggende nøkkelkunnskap om bevaring av natur og miljø, kunnskap som er nedarvet og bevart i mange tusen generasjoner
  • Verdens største urfolks-organisasjon består av 135 urfolksgrupper fordelt på 21 afrikanske land og heter Indigenous Peoples of Africa Co-ordinating Committee (IPACC)
  • Plattformen Local Communities and Indigenous Peoples Platform (LCIPP) ble opprettet under klimatoppmøtet i Paris i 2015 og ga urfolk en selvstendig stemme inn i de globale klimaforhandlingene
  • Urfolk i Chad, Burkina Faso, Benin og Niger bistår afrikanske myndigheter med å utvikle regionens klimapolitikk
  • I Lapland samarbeider det finske sametinget og regjeringen med å styrke samiske rettigheter i nasjonale klimaplaner
  • Likevel er urfolksgrupper over hele verden – fra polarområdene til ørkenområder, Himalaya-fjellene og Amazonas – sterkt utsatt og mister landområder som følge av klimaendringer og utnyttelse av naturressurser
  • Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) / FN