Møter kritikk: UiOs nye klimastrategi skal opp til debatt. Strategien har allerede møtt krass kritikk. Fra venstre: Heidi Sydnes Egeland, Ole Andreas Kvamme, Julianne Sørflaten Grovehagen, Gunn Enli, Natalia Zubillaga og Vebjørn Bakken.
Møter kritikk: UiOs nye klimastrategi skal opp til debatt. Strategien har allerede møtt krass kritikk. Fra venstre: Heidi Sydnes Egeland, Ole Andreas Kvamme, Julianne Sørflaten Grovehagen, Gunn Enli, Natalia Zubillaga og Vebjørn Bakken.

Klima­stra­tegi skaper uro i akademia

UiO-ansatte var bekymret for mindre akademisk frihet og mer byråkrati da de diskuterte UiOs klima- og miljøstrategi på onsdag. –⁠ Strategien vil verken gagne samfunnet eller universitetet, mener filosofiprofessor.

–⁠ Vi er spente på mottagelsen fra UiO, sier Vebjørn Bakken. Han er leder av arbeidsutvalget som har laget UiOs klima- og miljøstrategi «Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden». Nå skal den opp til debatt.

I salen på HumSam-biblioteket på Blindern sitter omtrent tjue stykker: de fleste ser ut til å være ansatte ved UiO – blant andre rektor Svein Stølen.

Debatten har to deler. I første del består panelet av Heidi Sydnes Egeland, stipendiat ved Nordisk institutt for sjørett, Ole Andreas Kvamme, førsteamanuensis ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Julianne Sørflaten Grovehagen, miljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO (SP), Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning på HF-fakultetet, og Natalia Zubillaga, leder for fagforeningen NTL UiO.

Bakken har god grunn til å være spent. Strategien har som mål å gjøre UiO mer bærekraftig fram mot 2030, og studentene mer rustet i møte med klimakrisen. Den har allerede møtt krass kritikk (mer om det senere), og panelistene er skeptiske mot flere av tiltakene strategien foreslår.

Panelistene er stort sett ganske enige om at strategien er lovende, og at det er på tide at UiO inkluderer mer klima, miljø og bærekraft i undervisning og forskning. Men, som en av panelistene belyser mot slutten av debatten: klima- og miljøspørsmål skaper kontroverser. De kommer ganske raskt blant de blazer- og kjole-kledte UiO-ansatte.

Skal, for eksempel, exphil og exfac ha mer miljø, klima og bærekraft inn på pensum? Noen mener exphil må «gjennomsyres» av miljøfilosofi, andre at det allerede er nok av det på pensum.

–⁠ Det fremstilles i strategien som lavthengende frukt, men jeg tror frukten allerede har falt ned, sier Gunn Enli, som mener strategien ikke må bli en «sjekkliste for bærekraft».

Hodebry?: Debattmøtet på HumSam-biblioteket inneholdt både ris og ros av klima- og miljøstrategien “Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden”. Noen roste de høye ambisjonene, mens andre var redde for at krav om bærekraft og klima i undervisning og forskning skulle innskrenke den akademisk friheten ved UiO.
Hodebry? : Debattmøtet på HumSam-biblioteket inneholdt både ris og ros av klima- og miljøstrategien «Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden». Noen roste de høye ambisjonene, mens andre var redde for at krav om bærekraft og klima i undervisning og forskning skulle innskrenke den akademisk friheten ved UiO.

Les også: Går dei inn i en døyande bransje?

Akademisk frihet og byråkratisk krysse-av-boks

I pausen forsyner panelister og publikum seg med et utvalg vegetariske og veganske wraps og flaskevann.

I andre del dominerer forskere ved universitetet, og debatten foregår på engelsk. Opp på scenen kommer Per Gunnar Røe, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Peter Rots Aike, førsteamanuensis i japanstudier, Mariel Aguilar-Støen, professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) og Bjørn Jamtveit, prodekan for forskning ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Bekymringen for innsnevring av akademisk frihet melder seg raskt. Intensivering av forskning på miljø og klima må ikke forhindre annen forskning, lyder det fra panelet.

–⁠ Vi visste det ville komme en debatt om dette. Men vi slår fast i strategien at den akademiske friheten skal ligge fast for den enkelte forsker, sier han.

Bakken understreker at arbeidsutvalget på ingen måte vil «strupe» god, grunnleggende forskning ved universitetet, samtidig som de mener at UiO må tenke nøye gjennom hvordan de bruker interne ressurser. Sistnevnte skal ikke gå til prosjekter som opplagt bryter med strategien.

Klima- og miljøstrategiens mål om å inkludere bærekraft på tvers av alle institusjoner bringer en annen bekymring på banen.

–⁠ Det må ikke bli en byråkratisk boks å krysse av, sier en – og gjentar dermed forrige debatt-rundes bekymring.

Bakken prøver å berolige med at arbeidsutvalget ikke har noen hensikt om å skape mer papirarbeid for de UiO-ansatte.

Det er på tide å runde av debatten. Avslutningsvis poengterer noen at den stort sett har dreid seg om undervisning og forskning. Hva med transport, for eksempel?

–⁠ Jeg vil gjerne at UiO betaler for sykkelen min, skrøner Rots.

Les også: Jonas setter studiene på pause for klimaaktivisme

–⁠ Viktig at den ikke bare blir lagt bort

Etter debatten oppsøker Universitas Vebjørn Bakken. Arbeidsutvalgets leder, som er utdannet teoretisk kjemiker og har siden 2018 har ledet satsningsområdet UiO: Energi, er fornøyd med debatten. Kritikken, tror han, handler mer om formuleringer enn innholdet i strategien.

–⁠ Men vi skal definitivt også diskutere strategien videre. Det som nå ligger i den er et forslag, sier han.

Arbeidsutvalget er i stor grad ferdige med sin del av jobben med «Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden». Nå er strategien ute for høring, både for uformelle innspill fra individuelle studenter og ansatte ved UiO (med frist 1. oktober) og formelle innspill fra fakulteter/museer, fagforeninger og Studentparlamentet (med frist 8. oktober). Bakken understreker at høringsprosessen er viktig.

–⁠ Vi skulle jo gjerne vedtatt strategien så fort som mulig, men det er viktig at vi ikke får en backlash hvor mange er så misfornøyd at den bare blir lagt bort, sier han.

Lederen av arbeidsutvalget tror studenter og andre ved UiO kan begynne å se tiltak fra klima- og miljøstrategien i løpet av neste vår.

–⁠ Jeg håper jo det. Jeg er egentlig mer optimistisk nå enn da vi startet arbeidet i fjor vinter. Med en viserektor på plass som har et tydelig ansvar, så er jeg ikke lenger bekymret for at strategien bare blir puttet i en skuff etter at den er vedtatt. Nå blir den liggende på skrivebordet til Mette (Halskov-Hansen, journ.anm.) og hun vil holde i det videre arbeidet, sier han.

Optimistisk: Vebjørn Bakken har ledet arbeidsutvalget som har utformet UiOs klima- og miljøstrategi. Han er glad for at den nå skal ut på en grundig høringsrunde. – Vi skulle jo gjerne vedtatt strategien så fort som mulig, men det er viktig at vi ikke får en backlash hvor mange er så misfornøyd at den bare blir lagt bort, sier han.
Optimistisk: Vebjørn Bakken har ledet arbeidsutvalget som har utformet UiOs klima- og miljøstrategi. Han er glad for at den nå skal ut på en grundig høringsrunde. –⁠ Vi skulle jo gjerne vedtatt strategien så fort som mulig, men det er viktig at vi ikke får en backlash hvor mange er så misfornøyd at den bare blir lagt bort, sier han.

«Panisk» strategi

Det har allerede kommet innspill fra studenter og ansatte. Noen er positive til strategien, andre er, mildt sagt, negative. En av de krasseste kritikerne av «Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden er filosofiprofessor Jens Saugstad.

–⁠ Jeg opplever dette utkastet til grønn strategi som meget problematisk og frykter at det vil bidra til å svekke Universitetet i Oslo, skriver han, og videre at det «ikke kan være et universitets oppgave å utdanne studenter til såkalte ´endringsaktører’».

–⁠ Utkastet synes å innebære en «endring av akademiske fag til aktivisme» og må derfor avvises, avslutter han.

Universitas ringer Saugstad for å få ham til å utdype.

–⁠ Det med endringsaktører tolker jeg som at universitetene skal utdanne studentene til aktivister, sier han, og legger til:

–⁠ Til nå har vi utdannet fagfolk.

Saugstad poengterer at han ikke er imot alle miljø- og klimatiltakene strategien foreslår, for eksempel de som handler om kutt i universitetets klimagassutslipp. Han er derimot bekymret for at den akademiske friheten ved universitetet skal trues av klima- og miljøstrategiens mål om å inkludere bærekraft på tvers av alle fakulteter og disipliner.

–⁠ Det er panisk, og det vil ikke gagne verken samfunnet eller universitetet, sier professren, og fortsetter:

–⁠ Jeg har tro på på «business as usual». Saugstad mener universitetet må utvikle seg basert på faglige vurderinger.

–⁠ Det trenger ingen overstyrende strategier, ikke toppstyring fra universitetets ledelse, verken ut fra en klimakrise eller ut fra andre store saker, sier han.

–⁠ Det er jo mange studenter også som ønsker et sterkere søkelys på klima- og miljø-tematikk i undervisningen. Bør ikke UiO forsøke å tilby det da?

–⁠ Vel, jeg tror nok at de studentene som går inn for dette, gjør det av et klimapolitisk engasjement, så i den forstand er det nok politisk motivert. Jeg tror ikke at alle studentene deler et slikt politisk syn på undervisning, sier han.

–⁠ Studentene vil være endringsaktører

Bakken er helt uenig i at strategien har som mål om å gjøre studentene til aktivister, og forsvarer begrepet «endringsaktører».

–⁠ Vår oppfatning er at studentene i stor grad ønsker å være endringsaktører. De fleste av oss mener at vi må gjøre ganske store endringer i samfunnet. Og da vil i hvert fall jeg at de endringene skal gjøres av mennesker som har en utdannelse og en kritisk sans og en god faglig bakgrunn.

–⁠ Så du tenker siden viljen til endring kanskje er der blant studenter, så tvinger ikke dere noen til noe?

–⁠ Nei, vi vil jo ikke tvinge noen til noe, det UiO skal tilby er en solid utdanning. Vi tror at det er det studentene ønsker seg også, gode studietilbud som tar opp i seg blant annet klima, miljø og bærekraft. Som vi skriver i strategien, tror vi også at vi må gjøre dette som universitet for å tiltrekke oss de beste studentene videre fremover, sier Bakken.

Les også: Unge politikere: Kampen om klimaløsningene

Ifølge utkastet til klimastrategi skal UiO blant annet:

  • Redusere det totale klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030
  • Redusere klimagassutslippet fra reiser med 7 prosent hvert år
  • Redusere energibruk i bygg med minst 40 prosent innen 2030 og produsere mer egen energi ved hjelp av solceller og energibrønner
  • Tilrettelegge for bedre miljø og biologisk mangfold på uteareal og bygg
  • Legge til rette for et redusert og bærekraftig forbruk blant både studenter og ansatte
  • Legge frem årlige klimaregnskap
  • Forbedre tilbudet av plantebasert mattilbud på campus
  • Tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og inkludere bærekraft på tvers av alle fakulteter og disipliner
  • Opprette «grønne kontorer»
  • Ha en campus som gjenspeiler en bærekraftig institusjon, og aktivt tilrettelegge for at studenter og ansatte tar klima- og miljøvennlige valg