"Kort sagt ønsker jeg å deregulere slik at det blir billigere og enklere å bygge nytt, slik at den enorme etterspørselen etter Oslo-boliger av alle slag kan møtes bedre," skriver Magnus Langsæter.
«Kort sagt ønsker jeg å deregulere slik at det blir billigere og enklere å bygge nytt, slik at den enorme etterspørselen etter Oslo-boliger av alle slag kan møtes bedre,» skriver Magnus Langsæter.

Hvis vi skal få billigere boliger, må vi tillate flere av dem

«For å få bygget nok boliger, og redusert køene med studenter som venter på leilighet i Oslo, ønsker jeg å fjerne begrensninger slik at markedet står friere til å møte etterspørselen,» skriver Magnus Langsæter i dette innlegget.

Jeg har den siste tiden tenkt en del på å flytte inn til Oslo. I den anledning har jeg som mange andre studenter blitt smertelig klar over kvadratmeterprisene i store deler av byen. For å slippe å stå opp grytidlig for å pendle til forelesninger, må man gjerne ut med over halve studielånet for en studentbolig på 15 til 20 kvadratmeter. Dette er bare for de av oss som bor litt utenfor byen, men mange studenter som kommer fra lengre unna for å studere har ikke noe annet valg enn å betale for en bolig i byen.

Les også: «Det enkleste miljøtiltaket»

Det er mangel på studentboliger med kjempelange ventelister, og boligprisene i Oslo har steget enormt. Man kommer fort opp i 10 000 kr i måneden for en ettromsleilighet på det private markedet. Spesielt har de minste boligene gjerne en helt uforholdsmessig kvadratmeterpris. Dette er et stort problem som med rette får en del oppmerksomhet både i media og i politikken.

Løsninger kan være subsidiering, mer studielån og strengere regulering av boligmarkedet. Selv om mer penger å betale med kan løse problemene til enkelte, mener jeg ikke at det løser det fundamentale problemet: at det er for få boliger. Hvis vi bare gir studenter mer i studielån kan vi i beste fall gi dem litt mer kjøpekraft på det private markedet, og i verste fall kan økt kjøpekraft i et presset marked føre til at prisene øker enda mer. Når tusenvis av studenter står i kø for studentboliger, trenger vi flere boliger.

Hvis vi bare gir studenter mer i studielån kan vi i beste fall gi dem litt mer kjøpekraft på det private markedet, og i verste fall kan økt kjøpekraft i et presset marked føre til at prisene øker enda mer.

En av de mest grunnleggende markedsprinsippene tilsier at hvis tilbudet er lite i forhold til etterspørselen, kan prisene presses høyt. I Oslo er antall tilgjengelige boliger betydelig lavere enn behovet, og vi bygger færre enn økningen i etterspørsel nødvendiggjør.

For å få bygget nok boliger, og redusert køene med studenter som venter på leilighet i Oslo, ønsker jeg å fjerne begrensninger slik at markedet står friere til å møte etterspørselen. Markeder og prissignaler er ikke perfekte, men de er mye bedre til å koordinere aktivitet på en stor skala slik at mennesker får det de ønsker enn alternativer som sentralplanlegging. Det er, for eksempel, utvilsomt at utleiemarkedet presser opp prisene for kjøp. Man vil derimot neppe kunne senke prisene nok til at alle, eller de fleste unge studenter, kan kjøpe, og reguleringer kan risikere å senke tilbudet på utleieboliger slik at prisene blir enda mye høyere.

Kort sagt ønsker jeg å deregulere slik at det blir billigere og enklere å bygge nytt, slik at den enorme etterspørselen etter Oslo-boliger av alle slag kan møtes bedre.

Les også: «Kjære student – meld deg inn i en fagforening!»