Arbeiderpartiet: – Jeg tror du trenger et stort parti på venstresida som kan klare den jobben. Som kan klare det samtidig som vi får med oss folk, samtidig som vi skaper arbeidsplasser, samtidig som vi utvikler økonomien, sier Agnes Nærland Viljugrein (24), som er syvende stortingskandidat for Oslo Arbeiderparti.
Arbeiderpartiet: – Jeg tror du trenger et stort parti på venstresida som kan klare den jobben. Som kan klare det samtidig som vi får med oss folk, samtidig som vi skaper arbeidsplasser, samtidig som vi utvikler økonomien, sier Agnes Nærland Viljugrein (24), som er syvende stortingskandidat for Oslo Arbeiderparti.Foto: Joachim Kvaleng

Unge politikere:

Kampen om klima­løs­nin­gene

Unge politikere på begge sider av den politiske aksen kjemper for å få gjennomslag for klimasaken. Men bare ett parti vil tvinge den nye regjeringen til å slutte med olje.

Klima har sust fram som en av de viktigste sakene i valget. Hele 42 prosent i aldersgruppen 18-29 sier klima er saken som betyr aller mest for dem i Stortingsvalget, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Norstat.

Universitas har snakket med fire unge politikere, fra miljøpartiene MDG og Venstre, og de to største partiene Høyre og Arbeiderpartiet. Alle er overbeviste om at deres parti sitter med det beste alternativet til hvordan vi kan løse klimakrisa. Men svaret de gir, er forskjellig. Aller mest splittende er kanskje spørsmålet om hva som skal skje med den norske olja.

MDG: –⁠ En ekstrem protesthandling for klima

–⁠ Vi må slutte å lete etter olje i dag, helst i forgårs, sier Nora Jungeilges Heyerdahl (22), som studerer samfunnsøkonomi og er femtekandidat på stortingslista til Miljøpartiet de grønne (MDG) i Oslo.

Heyerdahl møter Universitas på vei til et valgkamp-event på Blindern. Hun er utelukkende med i MDG på grunn av partiets klimapolitikk.

–⁠ Jeg er med i MDG som en ekstrem protesthandling for klima, sier hun.

Det er tre uker til valget, og meningsmålingene antyder at MDG kan havne i regjeringsforhandlinger og dermed presse resten av venstresiden til å gå med på å slutte å lete etter olje.

MDG har som eneste parti satt stans i leting etter olje på norsk sokkel som et ultimatum for å bli med i en regjering. Heyerdahl synes dette er det eneste fornuftige.

–⁠ Vi kan ikke støtte en regjering som åpner nye oljefelt. Vi får avslørt om de er mer opptatte av å lete etter olje om de ikke samarbeider med oss, sier hun.

Miljøpartiet de grønne: MDG-politiker Nora Heyerdahl er ikke i tvil om at MDGs regjering-ultimatum om å stanse leting etter norsk olje er riktig. – Jeg tror ikke ultimatumet vårt er så vanskelig for Høyre eller Ap som de sier under valgkampen, sier hun.
Miljøpartiet de grønne: MDG-politiker Nora Heyerdahl er ikke i tvil om at MDGs regjering-ultimatum om å stanse leting etter norsk olje er riktig. –⁠ Jeg tror ikke ultimatumet vårt er så vanskelig for Høyre eller Ap som de sier under valgkampen, sier hun.Foto: Aurora Meløe

–⁠ De yngre generasjonene vil ha endring i oljepolitikken

Anders Bjartnes, redaktør i nettavisen Energi og Klima og daglig leder for Norsk Klimastiftelse, mener det er et tydelig generasjonsskille når det kommer til klimaengasjement i Norge.

–⁠ For eksempel i spørsmålet om det er uansvarlig å fortsette med oljeproduksjon eller uansvarlig å slutte. De yngre generasjonene er mye mer innstilte enn de eldre på å gjennomføre endringer i oljepolitikken, sier han.

Generasjonskløften finnes også internt i partiene, særlig i store partier som Arbeiderpartiet og Høyre, mener Bjartnes.

–⁠ Disse to er ganske like når det kommer til klimapolitikk, og generasjonsforskjeller internt er viktigere enn forskjellene mellom partiene som helhet, sier han.

Arbeiderpartiet: –⁠ Det eneste partiet som kan løse klimakrisen

Agnes Nærland Viljugrein (24) er syvende stortingskandidat for Oslo Arbeiderparti. Gjennom sitt politiske engasjement i landets største parti ønsker hun å få gjennomslag for klimapolitikk.

–⁠ Min jobb er å faktisk løse klimakrisa. Derfor jeg stiller til valg, og derfor støtter jeg Ap. Vi har tatt samfunnet gjennom så mange kriser før og kan klare å ta oss gjennom denne også, sier hun og legger til at «en rettferdig klimapolitikk er vår tids aller viktigste sak».

Statsvitenskapsstudenten mener yngre stemmer internt i partiet har gjort at Ap har tatt et «gigantisk steg» i klimapolitikken.

–⁠ Endringen i Aps klimapolitikk kom ikke fordi min generasjon sto og kjeftet på politikerne. Den kom fordi vi satte oss ned ved forhandlingsbordet og snakket med dem, og de skjønte alvoret og ble med på politikken, sier hun.

–⁠ Hva synes du om at Ap vil fortsette med å tildele nye oljelisenser, selv om mange på venstresiden tar til orde for å slutte med det?

–⁠ Olja kommer til å ta slutt raskere enn vi er forberedt på, men problemet er at Norge er en oljeavhengig økonomi. Og den har blitt skapt over mange tiår. Hogger du av beina på den nå ødelegger vi for det grønne skiftet, fordi de som jobber i petroleum- og leverandørindustrien er de som sitter på løsningene på klimakrisa, sier Viljugrein.

Les også: UiO legger frem forslag til ny klima­stra­tegi: –⁠ Jeg er litt nervøs

De stores kompromisser og de spisse små

Bjartnes i Klimastiftelsen mener at de tradisjonelle styringspartiene i Norge - Ap og Høyre - «i sin natur» er mer avhengige av å skape kompromisser og virke samlende enn de små partiene.

–⁠ Det er grunnen til at de ikke vil snakke om «sluttdato» og «full letestopp», sier han.

De mindre partiene kan og bør være spissere, synes Bjartnes, og hevder det i klimapolitikken blir tydeligst hos MDG.

–⁠ MDG må være kompromissløse, det er den eneste måten å markere forskjell fra de andre miljøpartiene. De setter miljø og klima foran alt uansett, sier han.

Høyre: Garanterer internasjonalt samarbeid og teknologioptimisme

Dersom Jenny Helene Syse (20) skulle rangere politiske saker etter hva som er viktigst for henne, havner klima på delt førsteplass med internasjonalt samarbeid. Nettopp derfor er hun med i Høyre.

–⁠ Jeg forstår ikke at vi skal klare å løse klimakrisen uten å binde oss til internasjonale avtaler og internasjonale organisasjoner, sier hun.

Syse peker på at Norge kun står for 0,12 prosent av verdens utslipp, mens Kina står for nesten en tredjedel.

–⁠ Klimakrisen kjenner ingen landegrenser, sier hun:

–⁠ Da er det bedre at Norge produserer verdens reneste olje og gass (sic.), enn at land som Saudi Arabia og Kina produserer skitten fossil energi.

Historiestudenten er enig med Ap-politiker Viljugrein om at oljenæringen har mye nyttig kunnskap som kan brukes i utviklingen av fornybare industrier, men mener også at det i lang tid ennå vil være en etterspørsel etter olje.

Syse studerer historie ved Universitetet i Oslo og ble aktiv i valgkampen til Høyre i 2019. Hun er bekymret for klimakrisen.

–⁠ Jeg føler meg noen ganger litt uvel. Det er jo selvfølgelig ikke gøy å tenke på at kloden vi bor på holder på å dø, sier hun, og legger til:

–⁠ Men jeg har troen på vår generasjon og at vi kan utvikle teknologi som kan løse problemene. Så jeg velger å være optimistisk.

Høyre: – Unge Høyre-medlem Jenny Helene Syse velger å være optimistisk over jordas framtid, til tross for klimakrisen. --Jeg har troen på vår generasjon og at vi kan utvikle teknologi som kan løse problemene.
Høyre: – Unge Høyre-medlem Jenny Helene Syse velger å være optimistisk over jordas framtid, til tross for klimakrisen. –⁠ Jeg har troen på vår generasjon og at vi kan utvikle teknologi som kan løse problemene.Foto: Tuva Skare

Venstre: Klimakrisen som en frihetskrise

Flere partier går nå inn for stans i leting etter norsk olje: I tillegg til MDG, har også Rødt, SV og Venstre vedtatt dette i sine partiprogrammer. For Norges eldste parti Venstre er det imidlertid ikke snakk om å stille et ultimatum til en regjeringspartner slik MDG vil gjøre. Partiet tror de kan få med Høyre på å slutte med oljeleting dersom partiet kommet over sperregrensen – og fortsatt får sitte i regjering om det blir valgseier til borgerlig side.

–⁠ Vi vil få gjennomslag i klimapolitikken, og da må man være ved forhandlingsbordet, sier Vilde Marie Ystmark (22) til Universitas.

Jusstudenten ble medlem i Venstre i 2012 fordi partiet kombinerer klimapolitikk og en liberal ideologi.

–⁠ Venstre er opptatt av frihet for den enkelte til å leve et godt liv. Det innebærer at vi i dag må jobbe for at også kommende generasjoner kan ha den friheten.

Venstre: – Klimakrisen er den absolutt største frihetskampen verden står overfor, mener Venstre-medlem Vilde Marie Ystmark.
Venstre: – Klimakrisen er den absolutt største frihetskampen verden står overfor, mener Venstre-medlem Vilde Marie Ystmark.Foto: Isabel Berge

Les også: Jonas setter studiene på pause for klimaaktivisme

Venstre, høyre, hva er hva?

Hvordan skal man navigere seg i partienes klimapolitikk? En vesentlig forskjell mellom borgerlige Venstre og venstresidens miljøpartier handler om stat versus marked, og syn på skatter og avgifter i forbindelse med klimapolitikk, mener Anders Bjartnes.

–⁠ SV er mer opptatt av fordelingsprinsippet enn Venstre, sier han.

Rødt havner i en kategori for seg selv, mener Bjartnes, da partiet hevder at klimakrisen ikke kan løses innenfor kapitalismen.

–⁠ Alle andre forutsetter en løsning innenfor kapitalistiske rammer, sier han. Det samme gjelder tilliten til at teknologi kan bidra med løsninger på klimakrisen.

KrF er opptatt av det moralske ansvaret Norge har for å bidra med løsninger på klimakrisen, mener Bjartnes. Sps klimapolitikk er på sin side knyttet til resten av distriktpolitikken deres. Hva med Fremskrittspartiet? På den ene siden kjemper de mot bensinavgifter og «klimahysteri», drøfter Bjartnes.

Frp har i sitt partiprogram også tatt et tydelig standpunkt om økt produksjon av olje og gass, og ønsker å opprettholde konkurransedyktige rammebetingelser for industrien.

–⁠ Men Frp er ikke klimafornektere, understreker Bjartnes.

En snever debatt

Olje eller ikke olje, er dét spørsmålet? NTNU-forsker Espen Moe er frustrert over at klimadebatten under valgkampen hittil har dreid seg om oljepolitikk.

Universitas ville egentlig høre med ham om det er lurt å slutte med oljeleting eller ikke. Men Moe, som forsker på fornybar energi og energipolitikk ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), sukker oppgitt over spørsmålet.

–⁠ Det som har vært frustrerende med denne valgkampen, er at klimadebatten blir til et spørsmål om oljestopp versus ikke oljestopp. Det er et kjempestort sidespor, som tar oppmerksomheten bort fra der vi bør ha den, sier Moe.

NTNU-forskeren tror klimadebatten det siste året har handlet mest om oljepolitikk fordi det er en debatt der spørsmålet om naturvern, ikke overlapper med spørsmålet om hvor energien i framtiden skal komme fra.

–⁠ Det er for eksempel ingen som tør å ta i vindkraft lenger. Særlig gjelder dette kanskje for de selverklærte grønne partiene, som har kjempekonflikter internt mellom naturverntilhengere og tilhengere av fornybar energi, sier Moe.

Han mener slike spørsmål er viktige, men at de har politiske kostnader alle de politiske partiene er redde for.

Oppgitt: NTNU-forsker Espen Moe synes det er frustrerende at klimadebatten under valgkampen handler om «oljestopp versus ikke oljestopp». --Det er et kjempestort sidespor, som tar oppmerksomheten bort fra der vi bør ha den, sier han.
Oppgitt: NTNU-forsker Espen Moe synes det er frustrerende at klimadebatten under valgkampen handler om «oljestopp versus ikke oljestopp». –⁠ Det er et kjempestort sidespor, som tar oppmerksomheten bort fra der vi bør ha den, sier han.

Progressiv, dinosaur, idealist eller fornuftig pragmatiker

Sosiologen og statsviteren mener oljedebatten under valgkampen først og fremst har blitt et spørsmål om hvilken klimapolitisk identitet politikere velger.

–⁠ Den bidrar til å vise hvem du er. Om du er en av de progressive som skjønner at olje må ut, eller om du er en av dinosaurene som tviholder på det gamle, sier han og legger til:

–⁠ Eller, sett fra den andre siden om du er en av de her naive idealistene som ikke skjønner hvordan samfunnet henger sammen, eller om du er en fornuftig pragmatiker som vet at velferdsstaten er bygget på oljen.

Moe mener alle identitetene bare inneholder «en flik av sannhet».

–⁠ Klimapolitikk er i virkeligheten ekstremt mye mer kompleks, sier Moe.

–⁠ Kan ikke oljedebatten nå bidra til en holdningsendring i befolkningen, med tanke på oljeindustriens framtid?

–⁠ Jo, oljeindustrien er ikke en næring som skal vokse inn i himmelen. Det er viktig at bevisstheten om det finnes blant politikerne og i hele det norske folk, sier han og fortsetter:

–⁠ Norge har gått på oljedop ganske lenge.

– Åtte år med Stoltenberg og så åtte år med Solberg har gjort oss mer oljeavhengige. Det er definitivt ugunstig, enten man ser det fra et klimaperspektiv eller i et økonomisk perspektiv.

Les også: Studenter aksjonerer mot gruvedumping i Repparfjorden

«Ren» olje

–⁠ Hva tenker du om Høyres argument om at Norge har den reneste oljen i verden – er det ikke bra at vi sender den ut på markedet da?

–⁠ Det var sant for ti år siden at Norge hadde den reneste oljen i verden, men siden da er det mange som har tatt oss igjen, sier Moe, og viser til en undersøkelse fra faktisk.no der land i Midtøsten havner foran Norge på «renest olje»-pallen.

Moe påpeker også at minst 90 prosent av utslippene fra olje kommer fra forbruket, ikke produksjon. Dermed har det minimalt å si hvor «ren» Norge gjør produksjonen Forbrenningen av olje vil uansett legge til et enormt utslipp i det globale klimaregnskapet.

I en e-post til universitas utdyper Jenny Hele Syse fra høyre hva hun mener med at Norge produserer verdens reneste olje og gass:

«Jeg mener at den norske oljeindustrien er bedre enn andre land som Saudi Arabia og Kina, hvor hele industrien er bygget på menneskerettighetsbrudd,» skriver Syse videre.

«Vi ønsker jo selvfølgelig ikke å styrke en slik industri i land hvor folk blir fengslet og til og med henrettet for hva de tror på, hvilket kjønn de er eller hvem de elsker».

Når det kommer til politikeres argument om vi skal bruke kompetansen i oljeindustrien til å skape fornybare industrier, mener Moe at de har et poeng.

–⁠ Men det vi også ser er at når oljeindustrien går for fullt, havner alle investeringene der, sier han, og mener dette derfor fjerner investeringer fra fornybare industrier.

Partienes oljepolitikk

Høyres oljepolitikk:

  • Høyre vil at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, men vil sikre olje- og gassnæringen stabile og forutsigbare rammevilkår som gir aktivitet i hele landet. Høyre vil ikke stoppe leting etter nye områder for utvinning og vil også konsekvensutrede olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Høyre med regjeringen i spissen varslet tirsdag denne uken at de vil legge om petroleumsskatten, og avvikle leterefusjonsordningen. De vil heller innføre kontantstrømskatt. Leterefusjonsordningen har lenge vært kritisiert av miljøbevegelsen fordi den legger til rette for at staten refunderer skatteverdien av letekostnader for oljeselskaper som går i minus.
  • Rødts oljepolitikk:

  • Rødt vil ikke gi nye letetillatelser eller åpne nye olje- og gassfelt på norsk sokkel, og vil sikre en planlagt nedtrapping av olje- og gassnæringen.
  • Rødt har programfestet at de vil kutte 70 prosent av norske utslipp innen 2030.
  • SVs oljepolitikk:

  • SV vil i likhet med Venstre og Rødt at Norge skal stoppe nye lete- og utvinningslisenser for gass og olje på norsk sokkel.
  • SV vil at Norge skal kutte sine utslipp med minst 70 prosent innen 2030.
  • Sps oljepolitikk:

  • Sp vil vil ha nullutslipp fra alle oljeinstallasjoner på norsk sokkel fra 2040.
  • Partiet går ikke inn for letestopp, men vil ikke åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja - eller i nærheten av iskantsonen i Arktis.
  • Frps oljepolitikk:

  • Frp vil fortsette å utvikle olje- og gassindustrien i Norge og vil åpne for virksomhet i flere områder i nord.
  • I likhet med Høyre, vil partiet utrede områder i Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Frp ønsker at olje- og gassnæringen skal fortsette å ha rammebetingelser som gjør næringen konkurransedyktig, og legger stor vekt på elektrifisering av sokkelen.
  • Krfs oljepolitikk:

  • KrF vil redusere norske klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, og være karbonnøytralt innen 2050.
  • Partiet er åpne for å forlenge og utvide eksisterende produksjon av olje og gass, men vil ikke lete i nye områder.
  • Venstres oljepolitikk:

  • Venstre vil slutte å lete etter mer olje og gass og vil ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel, og vil spesielt verne områdene i nord.
  • Venstre-leder Guri Melby har sagt at hun mener partiet kan få med Høyre på stans i leting etter nye oljeområder. Høyre har svart nei.
  • Venstre ønsker å redusere norske utslipp med 55 prosent innen 2030.
  • MDGs oljepolitikk:

  • MDG har som eneste parti satt en klar sluttdato for oljevirksomhet: 2035.
  • Partiet vil redusere utslipp fra norsk territorium med 80 prosent innen 2030, og 95 prosent innen 2035 i forhold til 1990-nivå. Dette vil kreve en gjennomsnittlig utslippsreduksjon på litt over 13 prosent i året.
  • MDG vil ikke gå inn i en regjering som ikke slutter med oljeleting, men har i årets Stortingsvalg pekt ut Jonas Gahr Støre (Ap) som foretrukken statsministerkandidat.
  • Aps oljepolitikk:

  • Ap vil ikke avvikle olje- og gassnæringen, men partileder Jonas Gahr Støre har kommet med gjentatte utspill om at oljealderen er over.
  • Ap vil kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030 og har som mål at Norge skal være karbonnøytralt innen 2050.
  • Partiet vil også flytte iskanten, den nordligste grensen for oljevirksomhet, litt lenger sør enn den ligger i dag.
  • Kilder: Partienes partiprogrammer

    Rettelse: I den første utgaven av denne saken publisert 01.09.21 står det at «Rødt har programfestet at de vil kutte 60 prosent av norske utslipp innen 2030». Det riktige er at Rødt vil at Norge skal kutte utslippene med 70 prosent innen 2030. Feilen ble rettet opp 06.09.21.