Pågrepet: Noen av rebellene som la seg ned ble senere pågrepet av politiet.
Pågrepet: Noen av rebellene som la seg ned ble senere pågrepet av politiet.

Mobi­li­serer for livet

Tre uker før valget flokker klima-rebeller fra hele Skandinavia til Oslo for å protestere. Miljøaktivist Jonas Kittelsen har valgt å sette studiet på pause for å drive med klimaaktivisme på heltid.

Denne uken har Oslo vært full av klimademonstrasjoner. Aktivister har tatt seg inn i forskjellige departementer, blokkert veier og broer, og holdt større markeringer rundt i byen.

Demonstrasjonene er en del av «Nordic Rebellion» som arrangeres av Extinction Rebellion, eller XR. XR er en radikal miljøgruppe som gjennom sivil ulydighet og teatralske effekter ønsker å «vekke folk» for alvoret med klimakrisen.

–⁠ Ikke-voldelig sivil ulydighet er den mest effektive metoden for rask og fredfull samfunnsendring. Det er nettopp akkurat det vi trenger for å unngå en klimakatastrofe, sier Jonas Kittelsen som er talsperson for XR Ung, ungdomsgruppa til organisasjonen.

Universitas treffer Kittelsen utenfor Greenhouse i Oslo på tirsdag. Der er det full aktivitet hvor han og andre demonstranter, eller «rebeller» som XR selv kaller seg, forbereder seg til en aksjon. Klokken elleve skal de blokkere krysset mellom Karl Johan og Slottet.

–⁠ Jeg kan forstå at folk reagerer på sivil ulydighet og veiblokkader. Men jeg mener vi som samfunn må vekkes litt, sier Kittelsen.

Rygg mot rygg: Politiet var synlig i gatene under demonstrasjonene i Oslo denne uken.
Rygg mot rygg: Politiet var synlig i gatene under demonstrasjonene i Oslo denne uken.

Listhaug og Staying Alive

Universitas følger gruppen med til Karl Johan hvor flere rebeller allerede venter. Blant de oppmøtte hører man både svensk, engelsk og finsk, ettersom Nordic Rebellion mobiliserer folk fra hele Skandinavia. Dette er den største demonstrasjonen XR har hatt i Norge hittil.

Langs veien venter flere rebeller halvveis diskre. Like bak dem står politiet.

Klokken elleve bryter demonstrasjonen løs. Et par demonstranter går rolig ut i veien med et banner hvor det står «Norsk Olje dreper». På kort tid har demonstranter sperret av hele krysset. Flere biler blir stående og må snu. Noen sjåfører tuter og er irriterte. I en av bilene sitter Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun stormer ut og ber demonstrantene om å fjerne seg.

Under blokkeringen møter Universitas tre studenter som har reist over grensen fra Lund i Sverige for å delta i markeringene.

–⁠ Miljøbevegelsen har kjempet i seksti år og vi har prøvd alt. Vi har signert kampanjer, snakket med politikere og så videre. Men vi blir fremdeles ignorert. Sivil ulydighet er det neste naturlige steget, sier den ene studenten Ella, som selv studerer miljøvitenskap.

–⁠ Finnes det et nytt steg etter sivil ulydighet om det ikke fungerer?

–⁠ Jeg tror bare tiden kan vise hva som skjer. Men akkurat nå er dette strategien vår, sier matematikkstudent Hannes.

Les også: –⁠ Det gjør meg forbanna at unge må ta regninga

Tre krav

Studentene forklarer at XR har tre krav for demonstrasjonene.

–⁠ Det første er at myndighetene må behandle klimakrisen som en krise nå, sier Ella.

Det andre kravet til XR er at myndighetene og media må fortelle «sannheten» om klimasaken.

–⁠ Det tredje kravet er å innføre et «borgerråd». Det er er en måte å forsikre seg om at folk finner løsninger og ikke politikere. Borgerrådet vil bestå av et tilfeldig, representativt utvalg av befolkningen som kommer sammen, får informasjon og rådgir på hvilken klimatiltak som skal føres, sier Ella.

Bråstopp: Frp-leder Sylvi Listhaug satt i en av bilene som ble stanset av bilene som ble stanset av vei-blokkaden.
Bråstopp: Frp-leder Sylvi Listhaug satt i en av bilene som ble stanset av bilene som ble stanset av vei-blokkaden.

–⁠ Skader miljøsaken

Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, forteller til Universitas på telefon at han har lite til overs for Extinction Rebellion.

–⁠ Vi har full demonstrasjonsfrihet i Norge, men jeg tror flesteparten av dem som går forbi XR får lyst til å stemme Frp. Jeg synes det er provoserende når de sier demokratiet ikke går fort nok og at vi må gjøre mer. Hva for et spennende alternativ til de demokratiske prosessene kan de vise til i stedet?

Svenneby tror XR gjør mer skade enn godt for miljøsaken.

–⁠ Er ikke sivil ulydighet en del av det demokratiske spillerommet?

–⁠ Jo for all del. Værsågod og kjør på! De må bare teipe seg fast om de vil det, sier han.

Han oppfordrer demonstrantene til i stedet å få seg en utdanning innenfor klimasaken og å melde seg inn i et politisk parti.

Sondre Hansmark, leder for Unge Venstre, har derimot «ikke et vondt ord om XR».

–⁠ Jeg tenker det må være helt greit. Jeg skjønner det brennende engasjementet og jeg jobber med den samme saken hver dag.

Hansmark mener sivil ulydighet er en viktig del av norsk politikk, og viser til Alta-saken og Repparfjorden. Han tror likevel ikke XRs demonstrasjoner har så mye å si for oppslutningen rundt miljøsaken.

–⁠ Det som støtter miljøpartiene er den nye IPCC rapporten. Det er det viktigste vi forholder oss til fremover, sier Hansmark.

–⁠ Vi har full demonstrasjonsfrihet i Norge, men jeg tror flesteparten av dem som går forbi XR får lyst til å stemme Frp

Ola Svenneby, leder Unge Høyre

Les også: Slik stemmer du under en pandemi

Aktivist på heltid

Til vanlig studerer Jonas Kittelsen en master i development, environmental and cultural change ved UiO. Men ikke i år. I år har han tatt en pause fra studiene for å holde på med klimaaktivisme på heltid.

–⁠ Det er nå det gjelder. Forskningen sier at det ikke er vits å være klimaaktivist om 20 år.

Han sier at han i tillegg til å jobbe med XR, også er aktiv i Greenpeace og jobber med klimaaktivisme blant akademikere.

Det var et opphold i Kina som gjorde Kittelsen bekymret for klima og miljøet. Han forteller at han der virkelig fikk se ringvirkningene av klimakrisen.

–⁠ Det første jeg gjorde når jeg sto opp morgenen var å sjekke hvordan luftforurensingen var. Det avgjorde hvor lenge jeg kunne være ute.

Han forteller at det som gjorde størst inntrykk var hvordan luftforurensingen påvirket folk.

–⁠ Da jeg reiste rundt i Kina, så jeg familier komme ut av sykehusene med barn som hadde dødd av luftveisinfeksjon som man får av luftforurensing. Familiene skjønte ikke koblingen med forurensingen. De hadde ingen forståelse om hvorfor det skjedde, sier Kittelsen.

For klimaet: Mange tok til gatene for å demonstrere.
For klimaet: Mange tok til gatene for å demonstrere.

Bred mobilisering

XR ble opprettet i 2018 i England. Målet deres å mobilisere store deler av befolkningen til aktiv demonstrasjoner for en klimapolitikk i takt målet i Paris-avtalen.

–⁠ Vi baserer oss på en Harvard-undersøkelse som har gått i sømmene om hva som skal for å skape en fredfull forandring i samfunnet. De har funnet at dersom 3,5 prosent befolkningen gir aktiv motstand vil det skje en forandring, sier Kittelsen.

Studiet han refererer til er gjennomført av Harvard-forsker Erica Chenoweth. Hun har gjennomgått hundrevis av bevegelser det siste århundre, og konkluderer med at fredelige demonstrasjoner med stor folkeoppslutning er mer effektiv enn andre metoder.

–⁠ Tror du er realistisk å mobilisere så mange? I Norge er 3,5 prosent 189 000 mennesker.

–⁠ Kanskje, det kommer an på hvilket tidsperspektiv man snakker om. Hvis vi snakker 20-30 år frem i tid og det går mot klimakollaps, så tror jeg ikke det er det største problemet å mobilisere så mange. Men jeg tror ikke det er realistisk at det dukker opp 100 000 i morgen for å si det sånn, sier Kittelsen.

Han mener likevel XR oppnår mye med de medlemmene de har. Han viser til hvor mye medieoppmerksomhet XR fikk på mandag da 19 representanter tok seg inn resepsjonen til Olje- og Energidepartementet (OED) på mandag. Samtlige ble pågrepet av politiet.

–⁠ På mandag var vi rundt 20 som satt fredfullt inne i OED. Hva om vi blir 200 neste gang? Eller 2000? Man kan ikke være fiksert på 189 000, men ta det man har. Vi må være realistiske og se hva vi har.

Les også: Forsyn på fremmedgjørelse

I alle aldre: Det var ikke bare unge som tok til gatene under demonstrasjonene.
I alle aldre: Det var ikke bare unge som tok til gatene under demonstrasjonene.

Imot vold

Det har vært en økende grad av klimademonstrasjoner i Norge de siste årene. I 2019 deltok flere tusen i Oslo på markeringen Klimabrølet. I tillegg har skolestreikene som er inspirert av Greta Thunberg tiltrukket seg en del oppmøtte.

–⁠ Tror du XR er det beste måten å mobilisere folk? Grupper som skolestreikerne eller Klimabrølet tiltrekker seg langt flere.

–⁠ Dette er et veldig viktig spørsmål. Jeg mener Klimabevegelsen har ulike roller og mandat. Skolestreiken aktiviserer de passive, som er kjempeviktig. XR aktiviserer de aktive.

Kittelsen mener XRs rolle er å radikalisere og utvide eller flytte debatten.

–⁠ Vi gjør at de som er veldig bekymra kan få et kunstnerisk og ikke-voldelig uttrykk. Det er viktig å understreke at XR ikke er for alle.

Ifølge Kittelsen så kan XR normalisere det som tidligere var regnet som radikalt.

–⁠ For eksempel, da XR i fjor høst aksjonerte mot OED gikk politikere i Høyre og Frp ut og kalte oss «bortskjemte pøbler» og fortalte oss at «Gjør heller som skolestreikere og hold dere innenfor loven.». Da blir andre bevegelser som dette plutselig aksepterte gjennom at XR blir en slags bad guy, sier Kittelsen.

Ifølge Kittelsen er det en viktig forskjell på å være radikal og å være ekstrem.

–⁠ Radikal er å flytte debatten og foreslå det som er nødvendig og gjøre som vitenskapen sier. Men å være ekstrem er å bruke vold og det er vi strengt, strengt imot.

Universitas' journalist var tidligere aktiv i studentgruppen til Extinction Rebellion i England fra høsten 2019 til våren 2020.