Kritiske: Forsker Robert Nyheim-Jomisko og advokat Awon Amidu er begge kritiske til politiets håndtering og strategier knyttet til møte med minoritetsbefolkningen.
Kritiske: Forsker Robert Nyheim-Jomisko og advokat Awon Amidu er begge kritiske til politiets håndtering og strategier knyttet til møte med minoritetsbefolkningen.

Awon Amidu ble diskriminert av politiet ved ti tilfeller:

–⁠ Griper inn i helt sentrale menneske­ret­tig­heter

Over fem år dokumenterte Awon Amidu at politiet tok han ut til tilfeldige kontroller. Diskrimineringsnemnda stadfester at han ble etnisk diskriminert.

–⁠ Jeg tør ikke lære mine barn at de skal ha tillit til politiet.

Robert Nyheim-Jomisko er statsviter og har blant annet forsket på spørsmål knyttet til systemisk rasisme. Han har også brun hud, og forteller om sine egne erfaringer med å bli stoppet av politiet. Det tror han også at barna hans vil oppleve.

–⁠ Jeg kan ikke lære dem noe annet så lenge ikke-kriminelle utsettes for diskriminering. Det ble min bestefar, det ble min far og det har jeg blitt. Hvorfor skal jeg tro at ikke min sønn og datter skal bli det?

I 2017 spurte Fafo 7000 elever ved videregående skole om de stoler på politiet. De avdekket at 78 prosent blant etnisk norske nordmenn har tillit til politiet. Kun 56,8 prosent av førstegangsinnvandrere fra Afrika og Asia svarte det samme.

Les også: Helse­til­budet studentene ikke vet finnes

Ble diskriminert av politiet

Nyheim-Jomisko diskuterer hvordan minoriteter blir møtt av politiet med seks meddebattanter på et arrangement i regi av Juristforeningen. Blant dem er Awon Amidu, som ved ti tilfeller blitt diskriminert av politiet i Trondheim. Det stadfestet en dom fra diskrimineringsnemnda som kom i våres.

–⁠ Etnisk profilering og diskriminering griper inn i helt sentrale menneskerettigheter, blant annet retten til liv, retten til privatliv og retten til fri bevegelse, sier han.

–⁠ Når man blir stoppet av politiet føler man seg ydmyket, nedverdiget og marginalisert. Man tenker hver dag på hvordan man skal opptre i møte med autoriteter, sier Nyheim-Jomisko, og legger til:

–⁠ Man kan oppleve at man blir en slags annenrangsborger.

Amidu er advokat og driver egen praksis i Trondheim. Han mener at ansvaret for å ta tak i problemet ikke kan ligge på enkeltindividet, men hos systemet.

–⁠ Det kan ikke være opp til den enkelte fornærmede. Det er myndighetene sin oppgave å kontrollere sin egen tjenesteutøvelse.

Panelsamtale: Hvordan blir minoriteter møtt av politiet? Forsker Robert Nyheim-Jomisko og advokat Awon Amidu deltok på en panelsamtale om temaet i regi av Juristforeningen denne uken.
Panelsamtale: Hvordan blir minoriteter møtt av politiet? Forsker Robert Nyheim-Jomisko og advokat Awon Amidu deltok på en panelsamtale om temaet i regi av Juristforeningen denne uken.

Les også: Mobiliserer for livet

Ønsker kvitteringsordning

–⁠ Et nøkkelspørsmål fra denne debatten er nok: Hvem skal kontrollere kontrolløren? Det er tydelig at man trenger uavhengige og eksterne kontrollmekanismer. Politiet kan ikke etterforske og klagebehandle seg selv, sier Amidu.

Han håper debatten fremover kan dreie seg rundt mer konkrete tiltak.

–⁠ Det jeg savner er at det handler litt om sånne vage skjønnsmessige tiltak som man ikke konkret kan måle opp. Å snakke om å respektere hverandre og holdningsendringer er fint det, men det er ikke nok. Det har stått i handlingsplaner og strategier i en årrekke.

Flere av paneldeltakerne tok til orde for tiltak som vil sikre økt notoritet. I denne sammenhengen vil det si at politikontroller i økt grad kan bevises i etterkant. Et kjent forslag er å innføre en såkalt kvitteringsordning, der mennesker som blir kontrollert av politiet vil motta en kvittering.

–⁠ Det har vært så mange organisasjoner som har vært samstemte om kvitteringsordning som en løsning, for vi vet at ikke-kriminelle svarte og brune stoppes av politiet hyppig. Den motstanden fra politiet gjør at det virker som politiet ikke ønsker å miste tillit eller ansikt, sier Nyheim-Jomisko.

Komplekst

I tillegg til direktesending på Facebook har rundt 50 mennesker meldt seg på for å se panelsamtalen fysisk på Hotel Bristol i Oslo. Blant dem er jusstudentene Marte Møllersen (22), Thale Nauen (22) og Marte Ljådal (22).

–⁠ Det var veldig interessant. Hele debatten gjenspeiler jo hvor vanskelig dette er, sier Nauen.

–⁠ Det var lærerikt, men det blir tydelig hvor komplekst det er. Det må tas opp også bare mer enn dette, legger Møllersen til.

Det er Faria Noreen enig i. Hun er leder av bachelorutvalget i juristforbundet og selv jusstudent. Noreen deltar i panelet digitalt.

–⁠ Vi må gjøre noe med den stillheten rundt dette problemet. Selv om det ikke er amerikanske tilstander i Norge, så er diskriminering av politiet noe som vi føler på her også. Det gjør noe med folks rettsfølelse, sier hun.

Hun mener at allmennoppfatningen om at politiet vet best må utfordres.

Les også: Halv kapasitet på lesesalene

Avviser ikke rasisme-anklagene

Blant de seks paneldeltakerne var det kun én fra politiet. Det syns Amidu og Nyheim-Jomisko er synd.

–⁠ Jeg savner mer representasjon fra politiet slik at politiperspektivet kunne kommet enda tydeligere frem, sier Amidu.

Det var Kristin Elnæs, leder for seksjon for forebygging og etterretning i politidirektoratet, som stilte opp i debatten. Hun syns det er fint å få tematikken opp i lyset og at man kan ha en diskusjon med ulike synspunkter.

–⁠ Det har kommet flere beskyldninger om rasisme og diskriminering i politiet. Er det rasisme i politiet?

–⁠ Det er feil å si at det ikke er rasisme i politiet. Jeg har ikke opplevd det selv, og har jobbet snart 30 år i politiet. Men vi kan ikke si det ikke er det.

Hun forteller at det derfor er viktig at politiet er tydelig på at de har nulltoleranse for diskriminering, og at politiet har mekanismer for de som opplever at de har vært utsatt for urettmessig behandling.

–⁠ Det kom frem under panelsamtalen at prosessen knyttet til dette er på et dialognivå akkurat nå. Blir prosessen prioritert? Når kan man forvente mer håndfaste tiltak?

–⁠ Det er ganske håndfaste tiltak nå. Vi har hatt møter med minoritetsgrupper og -ungdommer, og fått innspill på hva de syns er viktig. Vi har allerede to personer som skal inn til politidirektoratet og utvikle et rettferdig politi, på et nasjonalt nivå, så vi skal rulle ut og utdanne instruktører i alle politidistriktene i Norge, sier hun og fortsetter:

–⁠ Kroppskamera og kvitteringsordninger er også tiltak vi vurderer uten at vi vet helt ennå hva vi kommer til å konkludere med.