Syke tilstander: Du kan i verste fall ha praksis på et Nav-kontor med null pasientkontakt, skriver Edel Marlèn Taraldsen om sykepleierutdanningen.
Syke tilstander: Du kan i verste fall ha praksis på et Nav-kontor med null pasientkontakt, skriver Edel Marlèn Taraldsen om sykepleierutdanningen.foto: Marthe Nyvoll

Inves­te­ring i livsviktig kompetanse

«I dagens finansieringssystem, hvor sykepleierutdanningene får så lite per student, blir studiestedene tvunget til å ta imot flere studenter enn de har kapasitet til å undervise», skriver Edel Marlèn Taraldsen, leder i Norsk sykepleierforbund student, i dette innlegget.

Norge mangler i dag ca 6000 sykepleiere. Vi vil mangle nærmere 30.000 om 15 år. De siste årene har flere tusen personer søkt seg til å studere sykepleie, men langt ifra alle kommer inn på studiet. Nå skal jeg forklare den brutale realitet og dele ett konkret tiltak som kan være en del av løsningen på utdanningen av sykepleierne.

Les også: «Fysikere kan tro på mange verdens ting»

For det første kan vi ikke øke antall studieplasser før det har blitt gjort noe med antall praksisplasser. Dette understreker også helse- og omsorgsminister Bent Høie. 50 prosent av sykepleierutdanningen består av praksis, altså undervisning som skal skje utenfor studiestedet, med pasientkontakt hvor studenten veiledes av en sykepleier. Praksisstudiene i dag inneholder en del utfordringer, her er tre av dem:

• Mangel på 6000 sykepleiere gjør at de sykepleierne som skal veilede studentene, ofte er overarbeidet og ikke får god nok tid med studentene = nedsatt kvalitet i praksis.

• Mangel på relevante praksisplasser. Kommunehelsetjenesten har ikke en lovfestet plikt til å ta imot studenter og får ikke midler til å utdanne sykepleiere, slik som sykehusene. Du kan i verste fall ha praksis på et Nav-kontor med null pasientkontakt.

• Mange praksisveiledere mangler relevant veilederkompetanse. For å sikre at studentene lærer det de skal, må man ha kompetanse om hvordan det skal skje.

Vi kan altså ikke bare øke antall praksisplasser heller, vi må sikre kvalitet på de allerede eksisterende praksisplassene.

Det er frustrerende å stå på sidelinjen og se fremtidens helsevesen sakte, men sikkert kollapse

For det andre tar utdanningsinstitusjonene imot flere studenter enn det de har planlagt kapasitet og midler til. Dette er blant annet på grunn av lav finansiering til utdanningsinstitusjonene, og høyt frafall av studentene som starter på studiet. Altså: Utdanningsinstitusjonene får penger for å utdanne et visst antall studenter.

Et eksempel: En utdanningsinstitusjon får penger for å utdanne inntil 80 studenter. Institusjonen tar inn 100 studenter, altså 20 flere enn de får penger til. De regner med at 20 skal falle fra utdanningen i løpet av studietiden, slik at de får utnyttet midlene de får tildelt. Dersom dette ikke skjer, har de 20 studenter de ikke har planlagt kapasitet til å utdanne.

Vil øke studiestøtten: «Et mer rettferdig studentliv er mulig!»

I dagens finansieringssystem, hvor sykepleierutdanningene får så lite per student, blir de altså tvunget til å ta imot flere studenter enn de har kapasitet til å undervise. Jeg forstår utdanningsinstitusjonene godt. Myndighetene må sikre økt finansiering til sykepleierutdanningen. Dette for å øke kvaliteten på den allerede eksisterende utdanningen, slik vi får gjennom studentene som begynner på studiet og får utdannet de sykepleierne samfunnet sårt trenger! Det handler om å investere i livsviktig kompetanse.

Jeg forstår søkernes bekymring. Det er frustrerende å stå på sidelinjen og se fremtidens helsevesen sakte, men sikkert kollapse, når man vil hjelpe. Vi må fikse systemfeilen, og første skritt på veien er å investere i livsviktig kompetanse ved å øke finansieringen til sykepleierutdanningen.