Eventyrlig: Frøkdal og familien setter fela og sjela fri på sitt nye album.
Eventyrlig: Frøkdal og familien setter fela og sjela fri på sitt nye album.

Det beste fra den musikalske floraen

Frøkedal og Familien har sanket både vakre og eksotiske toner til albumet «Flora». En forløsende fusjon av folkemusikk og indie låter.

Har jeg sovet i timen, eller er felen i kombinasjon med indie-folk blitt totalt neglisjert? Frøkedal og Familien sørger for å gi det folkekjære instrumentet plass i denne floraen av et album, med sjangerbredde og kvalitetssikret lekenhet.

Åpningssporet «SØN» gir assosiasjoner til Fiona Apple, med sine alternative og rockede twister, men baner også vei for Joni Mitchell på en feletrip. Samtidig er ti låter langt mer enn det. Anne Lise Frøkedal og Familien har spilt inn et live-album med sjangerbredde fra fele-rock til spirituell indie, som oser lekenhet og tilstedeværelse.

Les også: Høyere utdanning presenterer: Eksa­mens­pe­rio­dens fem sorgfaser.

Det bugner av instrumenter på forløsende «Set Your Spirit Free»: deilige harmonier, perkusjon med futt og en leken synth. Låten gir noen skamløse hippie-vibes støpt for festival og overtrampede metere. Det er medrivende, når refrenget er både syng- og dansbart. Med taktfaste trommer i bakgrunnen, er det felen, Frøkedals vokal og koring som dominerer på «Shot-Put». Dette er låta for de seigeste livsnyterne, og gjør seg kanskje best til etterfesten.

Frøkedal & Familien evner å dele musikalsk lekenhet, når både variasjon og sjangerbredde glimter til uten å være for påtrengende. «Treasure» gir rocka gitar og et artig synth-teppe med orgelsound. Men sterkest av dem alle er vokalen til Anne Lise Frøkedal. Varmt pakker den inn det støyfulle bakteppet, men spenner seg like gjerne til de lyseste tonene med like sterk kraft.

Men det legger seg også ned. «Window» kan være både vugge- og kjærlighetssang. Frøkedal drar oss gjennom dur og moll på fem minutter, en inderlig tekst risset med en sterk penn, som komplementerer de lette strenginstrumentene: «an echo is hanging in the air, for both of us to hear». Følgende «Lonely Robot» og «Familiar» girer opp. Der førstnevnte holder på fela, ryker imidlertid alle strengene på sistnevnte. En fuzzy gitar leker seg med soloene i denne rocka hymnen til livet.

Les også: Djevelske tendenser fra Skandinaviske rockere.

Tittelsporet er det eneste med norsk tekst, og en vakker pekepinn på gruppas bevisste stilvalg. Språket er en nytolkning av folkemusikken, og de beviser hvor fett det låter når dens elementer blandes med både engelsk, indie-folk og rock på de øvrige låtene.

Musikkbransjens generator sørger for nye låter i monitor hver dag. Singelfaktoren føles tidvis håpløs, og ofte hører vi heller enn å lytte. Men Frøkedal & Familien lager med dette albumet en havn i musikkhavet. Tross en spiriturell atmosfære, blir låtene hverken følelsesmanipulerende eller for påtrengende, nettopp fordi Frøkedal krever sitt av lytteren. Resultatet er en fargepalett av en flora, hvor ørene er forstørrelsesglasset ditt, og volumknappen er duftesansen.