HENLAGT: Studenten Elsa Faleide (27) har vært åpen om sin historie i media. Hun ble utsatt for et seksuelt overgrep, som i dag faller utenfor lovens voldtektsbestemmelse, og derfor ble saken hennes henlagt av politiet.
HENLAGT: Studenten Elsa Faleide (27) har vært åpen om sin historie i media. Hun ble utsatt for et seksuelt overgrep, som i dag faller utenfor lovens voldtektsbestemmelse, og derfor ble saken hennes henlagt av politiet.

Tre av fire studenter vil ha samtykkelov:

Elsa (27) opplevde at «nei» ikke var nok

75 prosent av studenter mener straffeloven skal fastslå at sex uten samtykke er voldtekt. Jusprofessor lurer på om studentene har tenkt seg godt nok om.

–⁠ Det viser at unge voksne forstår hva voldtekt er.

Det fastslår Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty.

For selv om du kanskje har lært at «sex uten samtykke = voldtekt», er det ikke slik etter norsk lov. Ifølge en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas kan det se ut som at norske studenter vil endre den loven: 75 prosent av studentene svarte nemlig at de er positive til at straffeloven skal fastslå at sex uten samtykke er voldtekt.

–⁠ Den eldre generasjonen henger ofte fast i forestillingen om at voldtekt er noe som skjer «der ute», i en mørk park og ved bruk av vold, hvor en kvinne tvinges til seksuell omgang av en mann. Det er en utdatert forståelse av hva voldtekt er, realiteten er en helt annen, sier Kaatee.

I 2015 opplevde jusstudenten Elsa Faleide (27) et seksuelt overgrep som i dag faller utenfor voldtektsbestemmelsen. I NRK-dokumentarserien «Innafor» har hun vært åpen om sin historie.

Da hun anmeldte forholdet fikk hun beskjed om at saken ble henlagt. Politiet fant ikke at noe straffbart forhold, etter voldtektsparagrafen, hadde funnet sted.

–⁠ Det var veldig tøft å få det svaret. Jeg følte at jeg ikke hadde noen rett til å føle meg krenket, forteller hun til Universitas.

Les også: Venstrealliansen med solid seier i årets studentvalg

Fryste til

Faleide hadde akkurat begynt på studiet i Bergen, da hun kom i samtale med en tilsynelatende hyggelig fyr på et vors. De hadde en god tone. Men det skulle bli med den gode tonen, hadde Faleide bestemt seg for. Det hadde hun også sagt tydelig ifra om.

Hun sa nei flere ganger, men nei-et ble ikke akseptert. Hun forteller at hun ble utsatt for både seksuelle handlinger og penetrering, som hun uttrykkelig ikke hadde samtykket til.

Hun opplevde en semi-fryssituasjon.

–⁠ Det er vanskelig og komplisert å forstå fryssituasjoner. Det er ikke bare slik at du enten fryser eller ikke, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FANGET: Elsa Faleide (27) har vært åpen om sin historie med overgrep i media, blant annet i NRK-programmet «Innafor». – Jeg følte meg fanget i situasjonen, og jeg var redd for hva som kunne skje om jeg begynte å gjøre fysisk motstand, sier hun om den ubehagelige opplevelsen.
FANGET: Elsa Faleide (27) har vært åpen om sin historie med overgrep i media, blant annet i NRK-programmet «Innafor». –⁠ Jeg følte meg fanget i situasjonen, og jeg var redd for hva som kunne skje om jeg begynte å gjøre fysisk motstand, sier hun om den ubehagelige opplevelsen.

Overgriperen benyttet ikke vold, og Faleide opplevde at hun tidvis ble passiv.

–⁠ Jeg følte meg fanget i situasjonen, og jeg var redd for hva som kunne skje om jeg begynte å gjøre fysisk motstand. Derfor ble jeg helt nummen. Samtidig klarte jeg å bryte ut av det til slutt og gjøre verbal motstand.

Tiden etter overgrepet var preget av sterk skamfølelse og sosial isolasjon. Hun bestemte seg for å aldri la det skje igjen, og etter litt over to år anmeldte hun forholdet.

–⁠ Jeg var forberedt på at saken ville henlegges på grunn av bevismangel, men ville prøve. Jeg ville stå opp for meg selv, og sende et signal til han som gjorde det om at det ikke er greit, sier hun.

Faleide forteller om helsekonsekvenser etter saken ble henlagt. Hun måtte sykemeldes fra jobben i ett år og det ble tøffere å gjennomføre studiet, på grunn av depresjon. Hun mener lovverket slik det er i dag må endres.

–⁠ Loven sender et signal om at seksuell omgang uten samtykke er greit. Det henger ikke på greip med hva samfunnet mener for øvrig, fastslår hun.

–⁠ Samtykke må være kjernen

Ifølge Amnesty og rettshjelpsorganisasjonen Juridisk rådgiving for kvinner (Jurk), er Faleides historie én av mange.

–⁠ Voldtekt kan ramme alle, og derfor er det bra at så mange studenter er engasjert i spørsmålet, sier Veronika Taran Wiese, fagrådgiver i Jurk.

Både Jurk og Amnesty mener at sex uten samtykke bør regnes som voldtekt, og det er dette kjernen av debatten handler om: Sex uten samtykke defineres ikke som voldtekt i norsk lov. Selv om seksuell handling uten samtykke kan straffes, mener de at det bør fremgå uttrykkelig av loven at seksuell omgang uten samtykke regnes som voldtekt, og derfor skal omfattes av voldtektsbestemmelsen (se faktaboks).

–⁠ Frivillighet og samtykke må gjøres til kjernen av voldtektsdefinisjonen. Vi kan ikke bare inkludere noen få utvalgte forhold som utelukker frivillighet, som vold eller bevisstløshet. Straffeloven må stadfeste et prinsipp om at det er mangelen på frivillighet som definerer et seksuelt overgrep, sier Amnesty-rådgiver Kaatee.

Amnesty viser til en svensk studie hvor 70 prosent av kvinner som oppsøkte voldtektsmottaket i Stockholm fortalte at de stivnet til under overgrepet, slik som Faleide. Maktforskjeller og beruselse er andre eksempler på faktorer som gjøre det vanskelig å si nei, ifølge Kaatee.

Les også: Anner­le­de­såret i student­po­li­tikken

Mangel på rettsvern

Kaatee forteller at de som utsettes for voldtekt kan oppleve langvarige helsekonsekvenser både fysisk og psykisk.

–⁠ Hvorvidt man får alvorlige helsekonsekvenser av voldtekt har ikke noe å gjøre med hvilken måte du ble fratatt retten til å bestemme over egen kropp, fastslår hun og legger til:

–⁠ Det er ikke den eventuelle volden som brukes under overgrepet som er det som skader mest, men det er den alvorlige integritetskrenkelsen, som skjer uavhengig om du sov eller om du slåss.

Jurk er helt enige med Kaatee.

–⁠ Sex uten samtykke er en alvorlig krenkelse som man ikke har et rettslig vern mot. Det oppleves som alvorlig for de det gjelder, og de føler seg alene, sier Wiese, og fortsetter:

–⁠ Bestemmelsen som forbyr seksuelle handlinger uten samtykke er tiltenkt berøringer med seksuelt tilsnitt, for eksempel kyssing eller beføling utenpå klærne. Sex uten samtykke skiller seg klart fra dette, det er grovere og mer alvorlig, og bør derfor omfattes av voldtektsbestemmelsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SIGNALEFFEKT: Veronika Taran Wiese, fagrådgiver i Jurk, mener en samtykkelov vil ha en viktig signaleffekt som kan forebygge seksuelle overgrep.
SIGNALEFFEKT: Veronika Taran Wiese, fagrådgiver i Jurk, mener en samtykkelov vil ha en viktig signaleffekt som kan forebygge seksuelle overgrep.

Hun tror at en slik lov, ikke bare vil føre til et bedre rettsvern for utsatte, men også endringer på samfunnsnivå.

–⁠ Lover har flere virkninger enn bare straffeforfølgelser. Det har en viktig signaleffekt og er normdannende for folks holdninger. Målet er ikke at flere skal sitte i fengsel, men at færre voldtar, fastslår Wiese.

Minstestraffen må vekk

Anne Robberstad, jusprofessor ved UiO, synes det er vanskelig å vite hva folk flest i dag mener er voldtekt.

–⁠ Amnesty mener at all ufrivillig sex er voldtekt i folks øyne i dag, det er jeg sikker på at ikke stemmer. Men ingen av oss vet egentlig hva folk mener om det, sier hun og fortsetter:

–⁠ Jeg tror at mange tenker som meg at voldtekt handler om vold, trusler og tvang. Å skulle likestille det med ethvert tilfelle, også når det gjelder ufrivillig samleie, blir en bred skala fra det minst til det mest grove.

Robberstad er imot å innføre et nytt ledd om samtykke i voldtektsbestemmelsen.

–⁠ Etter min mening har vi allerede en samtykkelov, men den er ikke god nok, sier hun.

Hun viser til § 297 «Seksuell handling uten samtykke».

Robberstad sier at det har vært uklart hva ordet «handling» omfatter blant jurister. Juridisk sett omfatter det også seksuelle handlinger, seksuell omgang og samleie, forteller hun.

Likevel mener hun at bestemmelsen bør suppleres med seksuell omgang og samleie for å fjerne mulig tvil.

På tampen av fjoråret skrev Robberstad en kronikk i Klassekampen der hun skisserer hvordan en ny § 297 kan se ut.

Hun viser til kronikken og trekker frem noen mangler ved paragrafen som kan endres i loven:

–⁠ Mangelen er at den ikke gir automatisk rett til bistandsadvokat. I tillegg kan det bli gjort endringer i skadeserstatningsloven, når det gjelder det erstatningsrettslige vernet. Man kan også vurdere dette med strafferamme og foreldelse, men det er ikke noe veldig stort spørsmål slik jeg ser det.

–⁠ Disse endringene, synes jeg, er det som bør gjøres, fremfor det som i mine øyne blir å utvanne voldtektsbestemmelsen, sier jusprofessoren.

Målet er ikke at flere skal sitte i fengsel, men at færre voldtar

Veronika Taran Wiese, fagrådgiver i Jurk

–⁠ Uforsvarlig

Robberstad kommenterer tallene fra Universitas’ undersøkelse med å stille spørsmål ved om studentene som har svart har tenkt på hva som da blir straffen.

–⁠ Voldtektsbestemmelsen i dag dekker veldig grove handlinger, og gir høy straff, med en minimumsstraff på tre år. Det er mange situasjoner hvor jeg tror at alle som ble forelagt noen av disse situasjonene vil si at straffen ble altfor hard.

Det tror hun også gjelder studentene.

Robberstad mener at minstestraffen bør fjernes, uavhengig av samtykkelov-spørsmålet.

–⁠ Jeg er sikker på at det er mange som blir tiltalt for voldtekt som blir frifunnet på grunn av den høye minstestraffen. Typisk lekdommere, som ikke er jurister, tenker at det han gjorde var galt eller stygt, men at han ikke skal sitte minst tre år i fengsel på grunn av det. Da kan de svare nei på skyldspørsmålet, selv om de mener at det i og for seg var en voldtekt. Minstestraffen er etter min mening veldig skadelig, konkluderer Robberstad.

–⁠ Når Amnesty, men også Jurk, går inn for å sette samtykkeregelen inn i voldtektsbestemmelsen, uten samtidig å reflektere over minstestraffen og den utmålte straffen, så synes jeg at det er helt uforsvarlig.

Hun sier at hun ikke kan ta det standpunktet alvorlig dersom man ikke tenker over hva det innebærer å sperre et menneske inne i flere år.

Robberstad understreker at samtykke-bevegelsen er positiv, men at den bør tenke mer over hva den ber om:

–⁠ Man kan ikke bare rope på straffelover, uten å tenke hva som blir virkningene av det.

Wiese i Jurk erkjenner at minstestraffen byr på utfordringer, men at det viktigste i denne debatten er om sex uten samtykke skal fastslås som straffbart eller ikke.

Kaatee mener minstestraffen er mer fleksibel, enn Robberstad legger opp til.

–⁠ Straffeloven gir mulighet til å tilpasse straffenivået gjennom vektlegging av skjerpende og formildende omstendigheter.

Hun forteller at Amnesty ikke tar stilling til hvorvidt det skal være en fastsatt minstestraff for voldtekt i straffeloven.

–⁠ Men vi vil understreke at både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at straffenivået for seksualforbrytelser bør ligge høyt.

Man kan ikke bare rope på straffelover, uten å tenke hva som blir virkningene av det

Anne Robberstad, jusprofessor ved UiO

«Forsiktig for»

Jusprofessor ved UiO Jo Stigen mener tallene fra Universitas’ undersøkelse gir et signal om at endringer må vurderes.

–⁠ Jeg syns det er viktig at man skal kalle ting ved dets rette navn. I den sammenheng synes jeg det er interessant å høre at tre av fire studenter betrakter sex uten samtykke som voldtekt. Da må vi eldre kanskje revurdere vår oppfatning.

Stigen sier han er «forsiktig for» en samtykkelov. Han mener det er naturlig å se til erfaringene fra våre naboland, som har innført lignende lovgivning, og at hva Norge velger å gjøre er avgjørende.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jo Stigen, Jusprofessor ved UiO
Jo Stigen, Jusprofessor ved UiOArkivfoto: Alf Andreas Grønli Simensen

Men i likhet med Robberstad, er Stigen tydelig på at sex uten samtykke er omfattet av norsk straffelov i dag.

–⁠ Det å ha seksuell omgang med en som ikke har samtykket er selvfølgelig straffbart, men det gjelder § 297 som retter seg mot handlinger, og ikke omgang. Så det er viktig å være klar over at det ikke er snakk om noen nykriminalisering, i denne debatten. Det er snakk om å plassere en allerede straffbar handling på et muligens mer passende sted – en slags oppgradering, fastslår Stigen.

Han tror det er flere måter man kan tydeligere inkludere seksuell omgang uten samtykke i straffeloven. En utvidelse av § 297 kan være en mulig vei å gå, i stedet for å innlemme vilkåret om samtykke i voldtektsbestemmelsen.

– § 297 blir en fattig bestemmelse, fordi man blir nødt til å straffe seksuell omgang, som seksuell handling.

Paragrafen kan utvides blant annet med et ledd knyttet til seksuell omgang, med en høyere strafferamme, tror han. Selv om dette vil gjøre at lovverket tydeligere reflekterer alvorligheten i slike lovbrudd, tror han ikke det nødvendigvis vil oppklare kjernen av samtykkelovdebatten.

–⁠ Hvis flere og flere i dag anser seksuell omgang med en som ikke samtykker, som voldtekt, har man et språklig problem i loven.

Til syvende og sist mener Stigen at det koker ned til det prinsipielle:

–⁠ Midt oppi denne tekniske diskusjonen er det viktig å ta innover seg hva det er vi egentlig snakker om: Det handler om å ligge med noen som ikke vil det, og det er jo rimelig drøyt.

–⁠ Det er en veldig alvorlig krenkelse, så hvorfor ikke kalle det voldtekt, avslutter han.

Les også: Dette er NSO-kandi­da­tenes kampsaker