Ikke-seksualisert: Benedicte Stølen (26) mener samfunnet må slutte å sette likhetstegn mellom naken kropp og sex, og at man selv bør ha makt til å definere hva kroppen er.
Ikke-seksualisert: Benedicte Stølen (26) mener samfunnet må slutte å sette likhetstegn mellom naken kropp og sex, og at man selv bør ha makt til å definere hva kroppen er.

Benedicte (26) stilte helt naken på barneprogram:

–⁠ Nakenhet betyr ikke nødven­digvis sex

Til vanlig studerer Benedicte Stølen (26) tegnspråk ved Oslomet. Men hun er også å finne på barne-tv – uten en eneste tråd. Kritikken har ikke latt vente på seg.

–⁠ Ta det helt med ro, det er ikke farlig. Men vit at om litt så kommer det ti nakne pupper på skjermen.

Advarselen er det første som møter seerne av rikskringkasterens nye barneprogram «Superkroppen». Ikledd hvite morgenkåper står fem voksne damer oppstilt foran en barneskoleklasse. Blant dem er student Benedicte Stølen (26). Etter beskjed fra programlederen kler de av seg.

–⁠ Jeg var overrasket over hvor lite nervøs jeg var for selve avkledningen – det å stå helt naken. Det har jeg ikke noe problem med, tydeligvis, sier hun.

Spente og litt fnisete sjetteklassinger får stille «superkroppene» alle mulige spørsmål de har om pupper. Alt er lov. Hvordan er det egentlig å ha pupper? Hvorfor har gutter brystvorter? Og kan man ha forskjellig størrelse på puppene sine? De voksne svarer og forteller personlige historier – i Adam og Evas drakt.

Serien består av totalt ti episoder som tar for seg ulike deler og aspekter ved menneskekroppen. Stølen deltar i to av dem: kun i truse i puppe-episoden og helt naken i episoden om kroppsstørrelse.

–⁠ Det er kanskje en litt voldsom ting for den gjengse mannen i gata å være med på. Ikke bare å være naken på tv, men også på et barneprogram, sier hun.

Les også: Elsa (27) opplevde at «nei» ikke var nok.

Nakenhet er ikke poenget

Universitas møter Stølen på pandemiens hotteste møteplass: Zoom.

–⁠ Det er bare pepsi max, altså! sier Stølen og tar en slurk av den mørke, rødlige væsken fra vinglasset.

Med pepsi-max-glasset i hånden og eksamensperioden rett rundt hjørnet er vi to tilsynelatende like studenter. Men én av oss har ennå til gode å stille naken på tv.

Fra ung alder har Stølen vært aktiv i teater og hatt flere statistroller. På den måten kom hun over NRKs etterlysning.

–⁠ Jeg tenkte: «Shit, dette her er et konsept jeg bare må være med på.» Det var som skreddersydd for meg.

Det var NRK enige i. Jeanette Pettrelli Koonings, prosjektleder og regissør av programmet, forteller at Stølen var en av de yngste deltakerne som ble plukket ut til å delta.

–⁠ Det var viktig for oss at det var representative og trygge voksne som hadde historier å fortelle om kropp, og at disse kunne gi barna en fordel inn i puberteten, sier Koonings.

–⁠ Benedicte var nettopp det. Hun var særdeles sjenerøs og veldig god til å fortelle på en måte som barna forsto.

Koonings håper programmet kan bidra til å normalisere alle slags kropper. Mye psykisk ubalanse hos unge mennesker kommer av kroppspresset de møter i alle kanaler, og med programmet vil NRK ta fokuset vekk fra utseende og over på kroppens mange funksjoner.

– «Superkroppen» er ikke et program som er til for å vise frem nakne kropper, sier Koonings og legger til:

–⁠ Programmet snakker om kroppen, hvordan den ser ut, og dens funksjoner, og da er det helt naturlig å vise det vi snakker om. Snakker vi om små pupper, så ser vi også små pupper!

Det er ikke meg det er noe galt med. Det er de udugelige normene vi har i samfunnet.

Benedicte Stølen (26), student og deltaker i «Superkroppen»

Artikkelen fortsetter under bildet.

LIKESTILLINGSPROBLEM: Selv om all naken kropp blir seksualisert, er det kvinnekroppen det er verst for, ifølge Benedicte Stølen.
LIKESTILLINGSPROBLEM: Selv om all naken kropp blir seksualisert, er det kvinnekroppen det er verst for, ifølge Benedicte Stølen.

Inni er vi alle like

Zoom-rubrikken gir et lite innblikk i Stølens omgivelser, der flere innrammede bilder og et regnbueflagg pryder studenthybelen – et steinkast fra campus på Oslomet. 26-åringen bruker mye tid i denne lille firkanten på dataskjermen. Som fulltidsstudent i tegnspråk og tolkning er digitale plattformer hverdagskost.

I oktober, da «Superkroppen» ble spilt inn, var samfunnet mer åpent. Stølen hyller programmet for å vise frem mangfoldet av kropper og for å bidra til normalisering av kropp og nakenhet. Hennes hjertesak, og største motivasjonen for å delta i programmet, er avseksualisering av kropp.

–⁠ Kroppen har utrolig mange forskjellige funksjoner, som er veldig fine og som gjør at vi kan leve livene våre. Likevel koker vi det ned til denne ene funksjonen den har: sex, sier hun.

Det har hun selv følt på kroppen. På tv-skjermen forteller hun om egne erfaringer fra barndommen, da hun sakte, men sikkert opplevde at samfunnet ikke lenger aksepterte at hun kunne gå i bar overkropp.

–⁠ Jeg husker jeg var fly forbanna da jeg måtte begynne å gå med bikini, uten egentlig å ha fått noe pupper. Guttene fikk basically gå nakne rundt omkring, sier hun og legger til:

–⁠ Men jeg skjønte jo at det hadde noe med at jeg var jente, å gjøre. Jeg følte meg litt mer objektivisert enn guttene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SKAM: Gjennom mange år i barndommen følte Benedicte Stølen (26) på en skamfølelse knyttet til kropp: – Jeg dekket meg til og prøvde bare å godta det samfunnet hadde bestemt.
SKAM: Gjennom mange år i barndommen følte Benedicte Stølen (26) på en skamfølelse knyttet til kropp: –⁠ Jeg dekket meg til og prøvde bare å godta det samfunnet hadde bestemt.

Les også: Han blir hentet inn som foredragsholder og intervjuet av Vice: Møt studenten bak Afffir­ma­tions.

Kropp er topp

Opplevelsene ble rot til mye sinne, forvirring og skam.

–⁠ Jeg lærte at kroppen min ble sett på som seksuell, og derfor må jeg dekke meg til. Kroppen er ikke iboende seksuell, og det er veldig viktig for barn å lære om, forklarer hun.

Hun tar en slurk til av brusen fra vinglasset, før hun fortsetter resonnementet:

–⁠ Og derfor tror jeg «Superkroppen» er dritviktig. Barn blir eksponert for nakenhet uansett, men her blir de eksponert for en slags normalisert, ufarlig og ikke minst ikke-seksuell nakenhet.

Stiftelsen Sex og samfunn har vært faglige konsulenter for NRK i forbindelse med programmet og er helt enige.

–⁠ Programmet er viktig fordi det normaliserer og avdramatiserer kropp på en naturlig, ufarlig, gøy og pedagogisk måte, skriver Stine Solli, personalleder i Sex og samfunn, til Universitas i en e-post.

Riktig og alderstilpasset kunnskap gir barn et språk og et mer naturlig forhold til kropp og seksualitet. Å starte tidlig med å snakke om dette er derfor en god idé, mener hun.

–⁠ Ofte er barn ikke like flaue som tenåringer. Det kan derfor være lettere å starte en samtale om for eksempel kropp med yngre barn og videre la informasjon komme i små drypp, heller enn én stor samtale midt i puberteten.

En lang reise

Stølen ser betenksomt ut vinduet, mens hun prøver å finne de rette ordene. Veien fra de første erfaringene på barneskolen til voksen student har vært lang, og refleksjonene rundt kropp og sex har vært mange.

–⁠ Jeg dekket meg til og prøvde bare å godta det samfunnet hadde bestemt. Helt til jeg var 23 år.

Da flyttet hun til Oslo. Hun forteller om nye impulser, ideer og tanker som hun ikke var vant med fra hjemstedet.

–⁠ Jeg begynte å stille spørsmål til absolutt alt! Hvis jeg ikke klarte å finne en god forklaring på hvorfor akkurat de normene er som de er, så kanskje jeg skal vurdere å ikke følge dem.

Hun droppet fort både bh-en og barberhøvelen. De små brystene trenger jo egentlig ikke noen holder, tenkte hun, og hun synes heller ikke det finnes noen god grunn til at kvinner skal barbere leggene om de ikke føler for det.

–⁠ Men det var en prosess, for det var ukomfortabelt rent psykisk i begynnelsen. Jeg tenkte hele tiden «tenk om nipplene syns gjennom?».

Hun bestemte seg likevel for at dette var noe hun var nødt til å stå fast ved.

–⁠ Jeg tenkte at det faktisk ikke er meg det er noe galt med. Det er de udugelige normene vi har i samfunnet.

Noen dager etter intervjuet møter Stølen Universitas' fotograf hjemme i egen hybel. De iverksetter full ommøblering av studenthybelen for å få knipset bilder til avisen. Stølen engasjerer seg i fotograferingen og er opptatt av hvordan det hele til slutt kommer til å se ut på trykk.

–⁠ Jeg vil ikke at bildene skal vise nakenhet bare for å vise nakenhet.

Det er hun tydelig på. Bildene skal stå i stil til innholdet. De skal ha et formål, og de skal overhodet ikke være seksuelle. Stølen mener det er hele problemet med dagens nakne kropp – den til stadighet blir seksualisert.

«Superkroppen» er ikke et program som er til for å vise frem nakne kropper.

Jeanette Pettrelli Koonings, prosjektleder og regissør av «Superkroppen»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Klaget inn til Kringkastingsrådet

Stølen er fornøyd med det endelige programmet, som ble tilgjengelig i NRKs spiller i februar.

–⁠ Jeg føler de har funnet en gyllen middelvei i et tema som er veldig vanskelig å balansere godt uten at noen skal bli sure.

Men ikke all kritikk var til å unngå, og programmet har fått sterke reaksjoner. Stølen kaller det en shitstorm.

Kringkastingsrådet mottok totalt 56 klager på programmet, men kritikken ble hardt avvist av rådets leder, Julie Brodtkorb.

–⁠ Jeg oppfatter at programmet viser at kropp er mangfold og at det normale er at man har alle mulige typer kropper. I en hverdag hvor det man ellers ser på tv, er moteindustrien og realityserier, synes jeg det er særdeles viktig, sa Brodtkorb til Kampanje i midten av mars.

Prosjektlederen i NRK mener kritikken ikke holder mål.

–⁠ Kritikerne mener at terskelen for overgrep blir lavere hvis barn ser nakne kropper, for da blir man vant til å se nakne kropper. Det er jo bare tull. Vi ser jo nakne kropper også når vi er barn, sier Koonings.

–⁠ Noe fryktelig galt med samfunnet

Stine Solli i Sex og samfunn avviser også kritikken:

–⁠ Forskning viser at det å snakke med barn om blant annet kropp gjør barn trygge og gir dem et språk. Vi tror også at å vise helt vanlige nakne kropper i trygge omgivelser bidrar til normalisering, samtidig som barn får informasjon og svar på spørsmål de skulle ha.

Solli forteller at kritikken blant annet har gått på at programmet gir overgripere en plattform som bidrar til å normalisere krenkende atferd. Det er hun, og forskningen hun viser til fra Redd Barna, helt uenig i.

–⁠ Når barn føler seg trygge på å prate om disse temaene, er sjansen større for at de vil fortelle om eventuell vold eller overgrep, fastslår hun.

Når vi begynner å diskutere programmets kritikk, blir Stølen oppgitt. Det store omfanget av kritikk understreker det dype problemet samfunnet har med nakenhet, mener hun.

–⁠ Jeg trodde vi var kommet litt lenger som samfunn. Nakenhet betyr ikke nødvendigvis sex, selv om det kan bety sex hvis du velger det.

Hun har kommet over alt fra saklig kritikk til anklagelser om overgrep, blotting og pedofili.

–⁠ Hvis du klarer å se på «Superkroppen» og tenke «det der er å presse sex på barn», så er noe fryktelig galt med hvordan vi ser på kropp i samfunnet, og desto viktigere er programmet, avslutter hun.

Les også Universitas' anmeldelse av Delete me: Usexy sex selger.