Nyttesak: Tom-Reiel Heggedal sier at klimaengasjement kan synke etter fylte 45, fordi man da får mindre direkte nytte av tiltakene.
Nyttesak: Tom-Reiel Heggedal sier at klimaengasjement kan synke etter fylte 45, fordi man da får mindre direkte nytte av tiltakene.

Jo eldre du er, jo mindre bryr du deg

Klimabrøl og skolestreiker: Dagens unge bruker mye tid på klimaengasjement. Forskere fra BI kan kanskje forklare hvorfor den eldre garde blir sittende hjemme.

–⁠ Det vi finner, er at når folk kommer i midten av 40-årene, daler interessen eller engasjementet for miljøpolitikk. Mer spesifikt er det viljen eller ønsket om å ha en mer aktiv miljøpolitikk som faller når man har passert 45 år og utover.

Det forteller Tom-Reiel Heggedal, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, over Zoom til Universitas. Sammen med kollegene Benny Geys og Rune Jørgen Sørensen har han over flere år forsket på hvilken effekt alder har for vårt klimaengasjement.

Alder isolert

Bakgrunnen for prosjektet er tidligere forskning på generasjonseffekter:

–⁠ Det vil si at vi blir formet av hvordan den politiske situasjonen er, hva som er de viktige politiske sakene og vår materielle velstand, når vi er sen ungdom eller i tidlig voksen alder. Dette er viktig for våre senere politiske holdninger, sier Heggedal.

Det som er forsket mindre på, er andre effekter, som alder. Heggedal forteller at livssyklusen i seg selv kan påvirke hvilken preferanse man har for miljøpolitikk.

–⁠ Miljøtiltak har typisk en langsiktig investeringsprofil som er kostbare akkurat nå, men som på lengre sikt er gunstige for klima og miljø. Man kan se ulikt på disse beslutningene når man er ung og når man er eldre, uavhengig av når man vokste opp.

Prosjektet går ikke imot andre mulige effekter som kan påvirke våre preferanser for miljøpolitikk, men de ønsket å se isolert på alderseffekten. Metoden de benyttet, var å studere valgundersøkelser. Et av spørsmålene i disse undersøkelsene går spesifikt på hva som er personens preferanse i miljøpolitkken.

–⁠ Det var omtrent 5000 folk som ble spurt, og de ble spurt to ganger [med fire års mellomrom journ.anm.]. Slik kan vi se på endringer i preferansene når de blir eldre.

Les også: «Pandemien gjør studentene bekymret for jobb­ut­sik­tene»

En aldrende befolkning er dårlig nytt for miljøet, ut fra våre funn

Dårlig nytt

Heggedal sier at dersom man sammenligner miljøpreferansen til en 60-åring med en som er tidlig i 70-årene, så synker engasjementet med 11–12 prosent.

Arbeidet til Heggedal og hans kolleger viser at i et samfunn der det er en større andel eldre personer som stemmer – og hvis det er slik at alder i seg selv trekker ned miljøengasjementet – så vil dette, isolert sett, trekke ned miljøengasjementet i befolkningen.

Mens 78,7 prosent av de mellom 67 og 79 år stemte ved kommune- og fylkesvalget i 2019, stemte bare 47 prosent av dem mellom 20 og 24 år, ifølge tall fra SSB. Samtidig antar SSB at det i 2030 for første gang vil være flere over 65 år enn barn og unge under 19 år i Norge.

–⁠ En aldrende befolkning er dårlig nytt for miljøet, ut fra våre funn, sier Heggedal.

Han understreker at totaleffekten av dette er en kombinasjon av alders- og generasjonseffekten og hva som er den politiske situasjonen i øyeblikket.

Topper seg ved 45

–⁠ Har dere noen tanker om hvorfor det er slik?

–⁠ Det ene er en ren livssyklushistorie. Miljøpolitikk er en investering, der man taper goder nå, men som har en positiv virkning på miljøet på lengre sikt. Da er det viktig hvordan man ser for seg fremtiden.

–⁠ Når man blir eldre, går livet mot slutten. Da blir tidshorisonten der man har glede av en slik politikk, kortere. Rent personlig får man mindre nytte av en slik langtidsinvestering i miljøet.

–⁠ Men de over 45 har jo ofte barn og barnebarn?

–⁠ Engasjementet går noe oppover frem til fylte 45 år, kanskje nettopp fordi man får barn. Like fullt har du barn når du blir eldre, men da har du også blitt eldre selv. Du verdsetter det som skjer med barna dine, men du vil ha mindre direkte nytte av miljøtiltakene.

–⁠ Det er viktig å si at vi ikke studerer mekanismer. Vi bruker bare den rapporterte preferansen til folk fra valgundersøkelser og ser hvordan den rapporteringen endres over tid, for å få ut hva som isolert er alderseffekten.

–⁠ Det er ofte de over 45 år som sitter i viktige maktposisjoner. Er det dårlig nytt for klimainvesteringer?

–⁠ Jeg vil ikke si og mene så mye utover det forskningsmessige. Det som er poenget i artikkelen, er at når de som er grunnlaget for besluttninger, blir eldre i snitt, så vil det påvirke miljøpolitikken negativt over tid, isolert sett.

Les også: «Pia (29) vant kampen om studieplassen: –⁠ At det skal så mye til, er helt forfer­delig»

Organisasjoner som Extinction Rebellion limer seg fast til Næringsdepartementet og skolebarn streiker, men selv om engasjementet kan synke med alderen, mener Heggedal likevel ikke at løpet er kjørt.

–⁠ Vi sier ingenting om de andre effektene. Det er mye forskning som sier at generasjonseffekter og dagens politiske situasjon er vesentlig for folk. Det som har utslag for politiske beslutninger, er gjerne den politiske situasjonen i øyeblikket, men på lengre sikt er kanskje generasjons- og alderseffekter viktige.