Nye vaner: Studentenes mat- og treningsvaner har endret seg som følge av pandemien viser tall fra fjorårets nasjonale folkehelseundersøkelse. Mens én av fire i alderen 18–24 mener de spiser mindre sunt enn før, er hele 44 prosent mindre aktive enn de var tidligere.
Nye vaner: Studentenes mat- og treningsvaner har endret seg som følge av pandemien viser tall fra fjorårets nasjonale folkehelseundersøkelse. Mens én av fire i alderen 18–24 mener de spiser mindre sunt enn før, er hele 44 prosent mindre aktive enn de var tidligere.Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Studenters kosthold og trenings­vaner lider under pandemien: Slik får du grep på lockdown-tilvæ­relsen

Take-away foran skjermen og gåturer i minusgrader. Etter snart ett år med nedstengninger viser undersøkelser at unge voksne sliter med kosthold og trening i større grad enn eldre.

For mange studenter har det siste året bestått av måneder med hybelen, kollektivet eller kjellerleiligheten som eneste arbeidssted. Samtidig er trening, både i form av treningssentre og organisert idrett, vanskelig eller umulig å delta på for tiden.

Tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020, gjennomført i oktober–november i fjor, viser at 23 prosent i aldersgruppen 18–24 mener de spiser mindre sunt enn før. Hele 44 prosent mener de er mindre fysisk aktive.

Les også: Ekspertenes beste tips: Slik sikrer du deltidsjobben

TIl sammenligning mener kun 7 prosent i aldersgruppen 50 til 66 år at de spiser mindre sunt. 19 prosent mener de er mindre fysisk aktive.

Annechen Bahr Bugge, seniorforsker ved Oslomet, er ikke overrasket over at det er de unge som opplever størst endring i spisevanene sine under pandemien.

Eldre befolkningsgrupper svarer i undersøkelsen at de i stor grad har de samme matvanene som før. Det at de unge opplever denne situasjonen som en større omveltning enn de eldre, har mye å si for rutiner og spisevaner, mener Bugge.

–⁠ Unge voksne er i større grad enn eldre vant til å spise med venner, spise ute og på farten. Det som fyller unge menneskers liv, som restauranter, barer, konserter og studier, har snart vært stengt i ett år. Vi ser at rammene rundt matvanene har endret seg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Lisbeth Michaelsen

Sammenheng mellom mat og emosjoner

Studenter har en tendens til å falle mellom to stoler: De har ikke noen arbeidsgiver som har plikt til å tilrettelegge for god sittestilling eller mulighet for bevegelse på hjemmekontoret når de studerer. De færreste studenthybler kommer med gulvplass nok til hjemmetrening eller med et kjøkken som oppmuntrer til kokkelering på høyt nivå.

Likevel mener Bugge det er et poeng at unge i større grad enn før er opptatte av å spise sunt. Man ser nemlig en nedgang i sukkerforbruket og en kraftig økning i interessen for vegetarmat de siste tiårene. Det er også en viss andel unge som rapporterer at de nå spiser sunnere enn før pandemien.

Bugge forteller at hennes forskning viser en sterk sammenheng mellom mat og emosjoner.

–⁠ I en utfordrende hverdag, med mye alenetid, vil mange ty til belønningsmat og kosemat. Man baker mer og spiser mer av de typiske «hjemmemåltidene». Når kontorer og universitetsbygninger er stengt, blir det mindre mat i kantinen og på farten.

Hun mener også det er et poeng at eldre er mer vant til å spise sjømat og fisk, mens unge i større grad er vant til kjøtt, noe som også kan reflekteres i opplevelsen av hva som er sunt og usunt.

I en utfordrende hverdag, med mye alenetid, vil mange ty til belønningsmat og kosemat

Annechen Bahr Bugge, seniorforsker ved Oslomet

Ulike aktivitetsvaner for unge

Instituttleder for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole Jostein Steene-Johannessen tror grunnen til at så mange unge sliter med å opprettholde aktivitetsnivået, skyldes at arenaene unge benytter seg av, i stor grad er de som har vært utilgjengelige under pandemien.

–⁠ Eldre befolkningsgrupper har gjerne andre aktivitetsvaner, mens unge i større grad driver med organisert trening på treningssentre eller i idrettslag. Hvis disse arenaene forblir stengt i lang tid, vil det kunne være bekymringsverdig både for enkeltindividene og for folkehelsen.

Jostein Steene Johansen, instituttleder  for idrettsmedisinske fag ved NIH.
Jostein Steene Johansen, instituttleder for idrettsmedisinske fag ved NIH.Pressefoto: NIH

Les også: Stengte lesesaler og lange køer hos biblio­te­kene: –⁠ Skjønner ikke logikken

Steene-Johannessen tror det er for tidlig å si noe om konsekvensene av den langvarige perioden med økt inaktivitet. Han mener myndighetene og idretten som helhet har et ansvar for å tilrettelegge for at særlig den organiserte idretten for barn og unge kommer seg raskt på beina igjen etter pandemien.

–⁠ Bevegelse har enormt mye å si for både den fysiske og psykiske og helsen, og idrettslag og andre organiserte aktivitetsarenaer spiller en viktig rolle her, sier han og legger til:

–⁠ Det blir viktig for folkehelsen å følge med på om det blir endringer i befolkningens aktivitetsvaner når samfunnet åpner opp igjen. Kanskje har de unge prøvd seg på nye aktiviteter i denne perioden?

Seniorforsker Bugge ved Oslomet tror ikke dagens unge i noen stor grad vil legge seg til en usunn livsførsel når restriksjonene oppheves. Endringer i samfunnet, som økt bruk av hjemmekontor og mindre jobbreising, er det for tidlig å si noe om konsekvensene av, mener hun.

–⁠ Når studiesteder, barer og restauranter åpner igjen, vil de fleste unge gå tilbake til en livsførsel mer lik de hadde før pandemien. Unge i dag er opptatte av trening og kosthold, og det vil de nok fortsette med.

Les også: Studenter i plaka­ta­k­sjon: –⁠ Vi vil fortsette til SiO reduserer husleien