Negativ: Mathias Gravdehaug i Rettspolitisk forening vil skrote regjeringens forslag om portforbud.
Negativ: Mathias Gravdehaug i Rettspolitisk forening vil skrote regjeringens forslag om portforbud.

Studenter og profes­sorer ut mot portforbud: –⁠ Ekstremt inngri­pende

Regjeringens forslag om å åpne for portforbud høster kritikk fra studenter og professorer. Likevel er det uenighet om regjeringen i det hele tatt burde få verktøyet i verktøykassen.

Søndag gikk høringsrunden for regjeringens forslag om å gjøre endringer i smittevernloven og åpne for et portforbud. Forslaget åpner for å kunne forby folk å oppholde seg utendørs til visse tider for å hindre spredning av koronaviruset.

Selv om direktøren i Helsedirektoratet har gitt sin støtte, har forslaget møtt stor motstand i høringsrunden. Blant annet har Legeforeningen, Norsk sykepleierforbund, Politiet og Advokatforeningen stilt seg kritiske til portforbud.

Les også: Kan du dra på utveksling til høsten?

Frykter at terskelen senkes

Flere fra akademia har kommet med sine innspill i høringen, blant annet Rettspolitisk forening (RPF), som går mot hele forslaget.

–⁠ Det er ekstremt inngripende og griper veldig sterkt inn i noen grunnleggende rettigheter, forteller Mathias Gravdehaug (25) til Universitas.

Han er styremedlem i RPF og studerer jus ved Universitetet i Oslo (UiO). RPF er en forening for studenter i juridiske fag, jurister og andre interesserte.

Foreningen driver påvirkningsarbeid ved å skrive høringsuttalelser og arrangerer seminarer og debatter, ifølge dem selv «for å bedre rettsstillinga til utsatte grupper og for å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge». De er redde for at portforbud kan bli brukt i større utstrekning enn hva som er ansvarlig.

–⁠ Vi frykter at adgangen til å bruke portforbud vil føre til at man ikke anstrenger seg like mye til å finne mindre inngripende tiltak som er like effektive, sier Gravdehaug.

I høringsnotatet reagerer foreningen også på at regjeringen ikke foreslår noen begrensninger på hvor mange ganger portforbudet kan forlenges.

–⁠ Portforbudet har i utgangspunktet en makstid på tre uker med mulighet for forlengelse, men det er ikke foreslått noen maksbegrensning for antall forlengelser, utdyper Gravdehaug.

UiO-professor: –⁠ Et autoritært tiltak

–⁠ Siden vi ikke har tradisjon for portforbud, mener jeg det ville vært veldig uheldig om det nå ble innført bare for å ha det som et verktøy i verktøykassen, sier professor Hans Petter Graver over telefon.

Den tidligere dekanen ved Det juridiske fakultet har gjort seg bemerket i debatten om smitteverntiltakene. Han skrev i fjor boken Pandemi og unntakstilstand, hvor det juridiske grunnlaget ved en del av koronarestriksjonene fikk krass kritikk.

Hans Petter Graver
Hans Petter GraverArkivfoto: Dorthe Karlsen

I januar signerte han og åtte andre professorer et innlegg i Aftenposten hvor de skrev at «portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen».

–⁠ Helt generelt er portforbud et veldig inngripende tiltak som stater gjerne bruker når det er behov for å kontrollere en befolkning eller menneskemasse, sier han og legger til:

–⁠ Ellers er det et virkemiddel som brukes av mer autoritære stater.

Graver påpeker at folk i Norge har veldig høy tillit til myndighetene sammenlignet med mange andre land, og at myndighetene har tillit til befolkningen.

–⁠ Dette er jo en del av samfunnslimet, og det vil få et vesentlig nytt element som går i gal retning dersom staten anskaffer seg portforbud som hjelpemiddel og det kommer inn som et aktuelt alternativ.

–⁠ Men er det egentlig så farlig at regjeringen får portforbud i verktøykassen? Det er jo tross alt en rekke andre land i Europa som allerede har denne muligheten.

–⁠ I lys av de historiske erfaringene vi har i Norge, og i lys av den spesielle samfunnskontrakten vi har mellom staten og borgerne, så mener jeg det er brudd med en tradisjon vi har, og et uheldig brudd, for det er et inngripende og autoritært tiltak, svarer Graver.

–⁠ Du vil altså gå så langt som å kalle dette autoritært?

–⁠ Når staten mener den eneste måten å kontrollere folk på er å hindre dem fra å gå på gata med et portforbud, er det et autoritært middel.

Når staten mener den eneste måten å kontrollere folk på er å hindre dem fra å gå på gata med et portforbud, er det et autoritært middel

Hans Petter Graver, professor ved institutt for privatrett

Fem UiO-professorer: –⁠ Nei til portforbud, ja til lovhjemmel

Blant høringsinnspillene finner man også ett signert av fem professorer ved Institutt for offentlig rett. Én av dem som har undertegnet, er Benedikte Høgberg. Hun har ledet flere offentlige utvalg, blant annet utvalget som la frem forslag til ny krisefullmaktslov i 2019.

–⁠ Vi mener det er bedre at det kommer en bestemmelse som setter klare rammer for et portforbud, og de rammene må settes av Stortinget, forteller Høgberg over telefon.

Hun viser til fullmaktsbestemmelsen i smittevernloven, som i prinsippet gir regjeringen mulighet til å innføre portforbud i dag. Høgberg mener det innebærer dårlig demokratisk kontroll.

–⁠ Regjeringen foreslår en ny lovhjemmel som gir Stortinget en hånd på rattet om det innføres portforbud. Vi mener at dersom de skal vedta en sånn bestemmelse, må Stortinget ha hånda enda mer på rattet enn det som foreslås, sier hun.

Høgberg understreker at verken hun eller de andre professorene bak høringsinnspillet er for å innføre portforbud, noe de også påpeker i selve innspillet.

–⁠ Vi sier nei til portforbud, og vi ville nok gjort det veldig lenge. Det må i så fall nesten være snakk om ebola-lignende tilstander. Men det er på en måte ikke opp til oss hvor grensene settes, det må Stortinget gjøre.

–⁠ Er det ikke en mulighet at terskelen for å innføre portforbud senkes dersom det innføres en klar lovhjemmel?

–⁠ Det er alltid en fare for at når man har en hjemmel, så kan man bruke den hjemmelen, men det argumentet slår ikke så godt til når vi har en annen hjemmel i bakhånd, sier hun og legger til:

–⁠ Da burde vi kanskje ikke hatt regler som regulerer smittevern i det hele tatt, og heller bøte på pandemier på sparket, fordi det er det som vil være minst inngripende. Som vi for eksempel ser i andre land, som Sverige.

Mindre negativ: Professor Benedikte Høgberg og fire andre professorer er mer åpne for å lovfeste mulighet for portforbud.
Mindre negativ: Professor Benedikte Høgberg og fire andre professorer er mer åpne for å lovfeste mulighet for portforbud.Arkivfoto: Ola Vatn

Les også: SiO-beboere opplever å ikke bli lyttet til: –⁠ Nedver­di­gende

Ville blitt første regjering til å innføre portforbud

Når det påpekes at det allerede i dag finnes en fullmaktsbestemmelse som i prinsippet kan benyttes til portforbud, understreker Graver at det er bedre med en egen lovhjemmel dersom valget står mellom å innføre portforbud i kraft av en klar lovhjemmel eller i kraft av fullmaktsbestemmelsen.

–⁠ Men jeg håper at regjeringen ikke vil fremme det, eller at Stortinget avviser det om det blir fremmet, for det er en vesentlig forandring i hvilke tiltak regjeringen kan rette overfor befolkningen, sier Graver og legger til:

–⁠ Det vil være veldig dramatisk om de bruker fullmakten i smittevernloven til å innføre portforbud. De vil da gå ned i historien som den første regjeringen i norsk historie som bruker portforbud mot befolkningen.

Høgberg på sin side sier det er leit at en del politiske partier ikke skjønner at det viktigste for dem er at regjeringen legger frem et forslag de kan diskutere og behandle, så kan Stortinget eventuelt heller bestemme at de ikke ønsker å ha den type lovbestemmelse.

–⁠ Men da har på en måte ikke Stortinget noen forhåndsrammer for regjeringen. Det blir litt som å si at dersom nøden er stor nok, så kan dere bare finne på noe, sier hun.

–⁠ Hans Petter Graver håpet på at regjeringen ikke fremmet forslaget, eller at Stortinget stemte det ned. Håper dere at forslaget blir vedtatt eller nedstemt?

–⁠ Vi har ikke noe håp i den ene eller den andre retningen. Jeg mener at når det gjelder en sånn type lovparagraf, så er det en politisk beslutning. Som jurist kan jeg forsøke underveis å gi de rettslige vurderingene.

Vi frykter at adgangen til å bruke portforbud vil føre til at man ikke anstrenger seg like mye til å finne mindre inngripende tiltak som er like effektive

Mathias Gravdehaug (25), styremedlem i Rettspolitisk forening

Professor mot professor

Når Graver nevnes, trekker Høgberg frem Gravers tidligere motstand mot smittevernrestriksjoner.

–⁠ Jeg må innrømme at jeg er litt gretten på Graver som gikk ut mot karantenehotellene sammen med Advokatforeningen, med det resultatet av at importsmitten økte.

–⁠ Det betaler studenter for nå med stengte lesesaler og ungdommen som ikke får drive med idrett.

Høgberg mener den type utspill er å legge ut snubletråder for regjeringen.

–⁠ Når man går så hardt ut og sier at noe er uforholdsmessig, som for eksempel karantenehotell, så har det en snøballeffekt som noen i den andre enden må betale for, sier hun og legger til:

–⁠ Hvem er alle disse folka? Ja, det er mange arbeidere, men det er mange som drar til Syden, fordi de vet at norske statsborgere alltid har rett til å komme hjem igjen. Har de råd til å dra til Syden eller Dubai, så har de råd til å sitte ti dager på hotell uten at noen skal skrike opp om at det er brudd på menneskerettighetene.

Hun viser til at det var 184.000 grenseoverganger i januar, der bare en tredjedel ble testet.

–⁠ Det er ikke folk som meg eller Graver, som kan sitte i våre store hus, drikke rødvin og skrive kronikker, som betaler prisen av økt smitte. Det er ungdommen, sier Høgberg.

På kritikken sier Graver seg enig i at barn og unge er blant dem som betaler den høyeste prisen for tiltakene.

–⁠ Det betyr ikke at det ikke er viktig å stå vakt om grunnleggende rettigheter nettopp i en krisetid, skriver Graver i en e-post.

Han legger til at det er i slike situasjoner rettighetene kommer under press, og det er viktig at myndighetene møter motforestillinger.

–⁠ Vi ser overalt at der koronatiltakene prøves for domstolene, så finner domstolene at myndighetene av og til ikke har tatt nok hensyn til grunnleggende rettigheter, skriver han og avslutter:

–⁠ Vi har sett det blant annet i Tyskland, i USA, i Østerrike og nå nettopp i Oslo tingretts dom om dem som eier hytte i Sverige.

Les også: Akademias digitale frontlinje: Slik løste de Zoom-koden