ARKIVFOTO: IVER DAALAND ÅSE

Flere muligheter for en fullverdig campus

«En fullverdig campus må ha studenter og ansatte, administrasjon og fagmiljøer, forskning og utdanning, digitalt utstyr og bøker. Og yrende liv. Alt dette skal OsloMet sin fremtidige campus på Romerike ha, svarer Curt Rice Marie Knutsen Bruntveit i dette leserbrevet.

Hva er en fullverdig campus?, spør Marie Knutsen Bruntveit, leder av studentparlamentet ved OsloMet, i et leserbrev til Universitas nylig. Konteksten for spørsmålet er universitetsstyret sitt vedtak fra mars 2020, som sier at OsloMet skal ha en «fullverdig campus i Oslo og på Romerike».

Som rektor er det mitt ansvar å implementere styrets beslutning, og det jobber jeg iherdig med. Det er likevel vanskelig å svare på spørsmålet til Knutsen Bruntveit.

Les også: «Vis omsorg og rusvett under nedstengingen av byen»

Først og fremst fordi oppfatningen av hva en fullverdig campus innebærer er individuell. Men noe kan de fleste nok være enige om. En fullverdig campus må ha studenter og ansatte, administrasjon og fagmiljøer, forskning og utdanning, digitalt utstyr og bøker. Og yrende liv. Alt dette skal OsloMet sin fremtidige campus på Romerike ha, og jeg er helt enig med Knutsen Bruntveit om viktigheten av å være sammen på en campus i hverdagen. Det har de fleste kjent på etter en tøff tid med isolering!

Andre kriterier er det nok mer delte meninger om. For eksempel om en fullverdig campus kan ha virksomhet flere steder? Dette er universitetsstyret sin avgjørelse, men det er likevel relevant å utrede i fasen vi nå skal inn i for arbeidet i campusprogrammet. Vi vet at mange store universiteter både nasjonalt og internasjonalt er lokalisert flere steder i en region, gjerne også samlokalisert med fagmiljøer man har et relevant samarbeid med.

Det aller viktigste utgangspunktet for å etablere et nytt campus bør være faglig. Behovet for universitetets virksomhet bør være faglig begrunnet. Hvorfor er det hensiktsmessig at fagmiljøer utvikles, og at utdanning og forskning gjøres tilgjengelig akkurat her?

Det aller viktigste utgangspunktet for å etablere et nytt campus bør være faglig.

Dette kan for eksempel handle om relevant samarbeid med sykehus om utdanning, forskning og utvikling, eller med innovasjonssentre, teknologibedrifter i klynger eller offentlig arbeidsliv. Uansett mener jeg den viktigste forutsetningen for å lykkes med et bærekraftig campus på Romerike er å finne mulighetene for nyttig faglig samarbeid. OsloMet er nå engasjert i tett dialog med regionen for å identifisere slike muligheter.

De kommende månedene skal vi jobbe grundig i campusprogrammet, og styret skal holdes orientert underveis. Vi har engasjert enhetene i organisasjonen og Studentparlamentet, og vi skal gå grundig gjennom forslagene som ble lagt frem av eksterne interessenter på dialogkonferansen i slutten av november, i samarbeid med aktørene. Dette arbeidet blir en del av en formell konseptvalgutredning som følger statens føringer, og som blant annet fordrer en samfunnsøkonomisk analyse.

Det er viktig å få fram at OsloMet er i en situasjon der en nyetablering må finansieres over eksisterende budsjett, som allerede er under press blant annet som følge av regjeringens effektiviseringskrav. Det setter følgelig begrensninger for våre muligheter, og vi håper på økonomisk engasjement fra aktører som ønsker faglig samarbeid.

Min jobb i arbeidet videre er ikke å sortere forslag basert på hva jeg mener er eller ikke er en fullverdig campus. Min jobb er å levere på styrets bestilling om å komme tilbake med ulike alternativer for ny virksomhet på Romerike. Det skal jeg gjøre, og vil gi det best mulige beslutningsgrunnlaget for at styret kan ta en avgjørelse.

Jeg håper at debatten fremover vil handle om hvilke faglige muligheter og praktiske forhold som vil være best for OsloMet videre, og ikke hva begrepet «fullverdig campus» innebærer. Jeg har tro på at begrepet rommer det mest hensiktsmessige alternativet for universitetets videre aktivitet på Romerike.

Les også: «Det er lov å rekke opp hånda»