Skuffet: – Hvorfor skal ikke vi få kompensasjon for tapt inntekt?, spør Adrian Sellstad.
Skuffet: – Hvorfor skal ikke vi få kompensasjon for tapt inntekt?, spør Adrian Sellstad.

Etterlyser økonomiske tiltak for tilkallingsvikarer

–⁠ Trist at regje­ringen utelater oss

Som tilkallingsvikar har Adrian (23) mistet sine fremtidige jobbvakter. Han er en av mange som reagerer på at studenter i tilkallingsjobber ikke sikres gjennom regjeringens krisepakker.

–⁠ Nok en gang ser vi at vi blir utelatt fra regjeringens krisepakke.

Det sier Sonans-student Adrian Sellstad (23). Han er en av mange unge som jobber som tilkallingsvikar ved siden av studier.

Tirsdag denne uken la regjeringen frem forslag til nye økonomiske tiltak for å kompensere for nye, strenge restriksjoner som ble innført som følge av økt koronasmitte i Norge. Mens det ble klart at kommuner, helsesektor og næringsliv får ytterligere økonomisk støtte, ble ikke studentene nevnt under tirsdagens pressekonferanse.

–⁠ Som tilkallingsvikar har man ingen stillingsprosent å vise til, og ingen avtale i forhold til permitteringer. Man har med andre ord svært få rettigheter, sier Sellstad.

Som følge av første nedstenging stod han uten fast inntekt fra mars 2020 til august 2020. Han opplevde dermed et markant tap av inntekter sammenlignet med året før.

–⁠ Nå skjer det igjen, og regjeringen ser ut til å etterlate oss på sidelinjen nok en gang. Hvorfor skal ikke vi få kompensasjon for tapt inntekt?, spør Sellstad.

Les også: Raser mot SiO etter Instagramvideo

–⁠ For knapt

–⁠ Det at vi nå stenger ned igjen og ser nye permitteringer, vet vi fra i vår at går hardt utover studentene.

Det sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell.

Han blir daglig kontaktet av studenter som fortviler over situasjonen. Studenter som tidligere har finansiert regninger og andre utgifter ved hjelp av deltidsjobb, står nå uten inntekt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, skriver i en e-post til Universitas at han har forståelse for usikkerheten blant tilkallingsvikarer. Samtidig påpeker han at vi ikke står i samme situasjon som i mars, da 400 000 ble arbeidsledige over natten.

–⁠ Det studentene har som ikke andre arbeidstakere har, er inntektssikring gjennom Lånekassen. Det betyr at studentene uansett hva som skjer, vet at det en gang i måneden kommer penger på konto, skriver Asheim.

Selv mottar Sellstsad 8400 kroner fra Lånekassen i måneden. Han forteller at han er takknemlig for at boligutgiftene dekkes av de månedlige utbetalingene, men påpeker likevel at deltidsjobb er nødvendig for å dekke utgifter til livsopphold.

–⁠ Vi klarer ikke å leve på 8400 kroner i måneden. Det er for knapt, sier han.

Sellstad fikk sin første jobb som 16-åring og har vært i arbeid siden. Han peker på at han gjennom skatt har bidratt til velferdsstaten i hittil syv år, og opplever nå at regjeringen ikke anerkjenner studenter i arbeid som en bidragsyter til velferdsstaten.

– ­­Vi er så heldige å ha en sterk velferdsstat i Norge. Derfor føles det trist at regjeringen utelater oss og ikke anerkjenner oss som en gruppe med et reelt behov for bistand, og ikke minst som en verdifull ressurs. Spesielt i krisesituasjoner som dette, sier Sellstad.

–⁠ Studenter får ofte høre fra regjeringen at de er fremtiden. Regjeringen må vise at de mener alvor med det ved å sikre at studenter får den økonomiske bistanden de har behov for akkurat nå.

Les også: Nedstenging del to, denne gangen på fransk

Stressfaktorer

I vår kom regjeringen med en støtteordning som innebar at studenter som mistet arbeidsinntekt kunne ta opp et ekstralån på 26.000 kroner. Sellstad har selv benyttet seg av ordningen, selv om han ser på ekstra gjeld som lite gunstig.

–⁠ Det setter oss i en dårligere situasjon når det gjelder å ta opp lån senere, for eksempel ved kjøp av bolig. Det å få ekstra gjeld grunnet en situasjon utenfor vår kontroll, er ikke ønskelig, sier Sellstad.

Asheim skriver at de så langt i høst ikke har sett behov for ekstraordinære krisepakker for studentenes økonomi.

–⁠ Det jeg har vært mest bekymret for og hatt mye møter med studentene om, er ensomhet, isolasjon og psykisk helse. Alt for mange har sittet for mye alene på hybelen, fulgt digitale forelesninger og hatt lite sosial kontakt. Der må vi gjøre mer, skriver Asheim.

Tidligere denne måneden kom regjeringen med tiltak rettet mot studenter, da de bevilget 10 millioner kroner til tiltak rundt studenters psykiske helse. Tiltakene skal utarbeides av en egen ekspertgruppe. Sellstad mener det er bra at disse tiltakene styrkes, men at man også kan se dypere på det.

–⁠ Man kan argumentere for at en av årsakene til økte psykiske problemer, kan være knyttet til stressfaktorer som følge av manglende inntekter og mangel på jobb.

Les også: Mener millionpakke til studenter kommer for sent

Etterlyser kompensasjonsordning

Sellstad mener regjeringen bør være mer fleksibel rundt løsningene med dagpenger, og etterlyser et sterkere sikkerhetsnett for tilkallingsvikarer.

–⁠ Som arbeidstakere bør vi også ha rett på dagpenger, og det bør legges til grunn en ordning som inkluderer oss under denne definisjonen, sier Sellstad.

Han foreslår en alternativ kompensasjonsordning for å sikre deres økonomiske behov, på lik linje med andre arbeidstakere.

–⁠ Vi har kanskje ingen fast prosentsats å vise til, men vi kan vise til lønnslipper og inntekt fra før pandemien, som man lett kunne brukt som grunnlag for beregning av kompensasjonsutbetaling, sier Sellstad.

Han vektlegger økonomisk bistand som viktig for at studentene skal kunne gjennomføre sine mål og studier, og trekker dette frem som det viktigste i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

–⁠ Ja, vi er studenter, men vi er også arbeidstakere. Vi etterlyser derfor lønnskompensasjon, ikke mer gjeld.