Foreningsspesial:

Like a G6

Denne foreningen er nok for de som har vært ute med sjakkbrettet en vinternatt før. Men så lenge du er villig til å gå på trynet, kan du lære en ting eller to hos UiOs Studentsjakkforening.

– Konge til b6. Flytt så løper til e6.

Forsinket og forvirret ankommer jeg Sysesalen på Chateu Neuf, hvor flere bord er rigget opp til dagens høydepunkt: sjakk. Grunnet egen manglende evne til å tolke klokkevisere rett har resten av gjengen allerede fått en halvtimes undervisning i spillets strategier innen undertegnede dukker opp. Jeg klamrer meg til det siste av visdom som serveres. En kort tirade om diverse b7-, g6- og a4-ere får meg til å undre over om det var sjakkens natur og ikke FBIs iherdige spionering som gjorde at sjakktalentet Bobby Fischer gikk fra forstanden. Men det får så være. Nå skal det spilles.

Fra fjorårets foreningsspesial: Slaget om pupp og verdighet

Ett trekk inn skjer den første av flere grove bukker som skal finne sted i løpet av de neste femten minuttene. Jeg forsøker panisk å huske hvilken av brikkene som er konge og dronning. Skal jeg spørre motstanderen vis à vis? Idet jeg skal til å åpne munnen, blir stillheten som har lagt seg over rommet, et faktum. Det er den type stillhet som gir den lumske fornemmelsen av at Magnus Carlsen i egen person vil hoppe frem og gi deg en smekk om du ytrer et eneste ord. Særlig om ordene utgjør et spørsmål som er så grunnleggende at å ytre det her vil være på kanten til blasfemi. Det er bare å bite tennene sammen.

Matt av dage: Universitas’ anmelder kunne sårt trengt en innføring før brikkene fløy.
Matt av dage: Universitas’ anmelder kunne sårt trengt en innføring før brikkene fløy.

Ettersom vi ikke spiller lynsjakk, løper ikke tiden ut med det første. Men brikkene på min side gjør utvilsomt det. Motstanderen bruker dronningen sin til å massakrere hesten min, da sistnevnte tar rotta på en av hans bønder. På den lyse siden er det nå åpenbart for meg hva som er forskjellen på kongen og dronningen. Dét har dog gått på bekostning av en av mine mer kapable krigere. Jeg drister meg desperat til å flytte en løper som en bonde. «Det kan du ikke gjøre», hvisker motstanderen. Jeg stirrer forskrekket opp. Det er visst lov å bryte stillhetens barriere, så lenge det er for å opprettholde reglene.

Spillet fortsetter. Men kun en liten stund til. Etter flere nesten-fatale trekk rygger jeg kongen inn i et hjørne han ikke kan sno seg ut av. Sjakk matt. Jeg angrer bittert og forbanner min egen forskrudde oppfatning av tid som gjorde at kunnskapen som ble delt under den første halvtimen med undervisning, ikke festet rot i egen hjerne. På den lyse siden holder gjengen til her hver søndag, og det er åpent for alle studenter som vil ta turen innom for en leksjon, eller lærepenge, i sjakkens kunst. Men er du som meg og får kortslutning i hjernen når e6 nevnes for noe annet enn veivisninger – kom i tide.

Mer forening: Låvefest på Helge Engs hus!