«Studentene trenger en ny bolig­po­li­tikk»

«I år har det private næringslivet måtte fridd til studenter med dyre hotellrom for at de skal ha et sted å bo», skriver Øystein Fossbraaten Wennersgaard og Vilde Athena Berg-Nilsen i dette leserbrevet. De etterlyser en ny boligpolitikk for studentene.

I fjor manglet 13.400 studenter et sted å bo. En av de største utgiftspostene til en student er leien. I år har det private næringslivet måtte fridd til studenter med dyre hotellrom for at de skal ha et sted å bo. Dette oppstår som enda et symptom på at regjeringen ikke klarer å møte behovet studenter har for bolig under studiet og nok økonomisk støtte til å ha råd til å bo rimelig eller noe sted i det hele tatt. Vi må ha en stabil og langsiktig boligpolitikk.

Les også: «Et første møte med studentpolitikken»

Vi kan lese i E24 18. august at Petter Stordalen tilbyr studenter hotellrom til leie for mellom 7500 og 13.000 kroner. Nå skal vi ikke skrive om hvorfor dette i seg selv er problematisk, da det sikkert er ment mye godt bak dette tilbudet. Men det er ikke bra nok, og det er kun en midlertidig løsning på et langvarig problem. Mange studenter må i dag bo i overprisede private boliger på altfor liten plass, ta opp jobb ved siden av studiet og kan ikke være være fulltidsstudent, da de i dag lever under fattigdomsgrensa.

Studenter skal ha rett til å kunne prioritere studiet fullt ut, uten bekymring for om de kommer til å ha et sted å bo eller nok til mat ut måneden.

Dekningsgraden av studentboliger ligger i dag på smale 14,8 prosent. Med en så stor mangel på boliger hjelper det lite at en millionær må tre frem fordi staten ikke tar nok ansvar. Koronakrisa har nok en gang vist at dagens regjering ikke lytter til studentene, da det eneste vi fikk tilbudt fra regjeringen, var mer lån. Hadde studenter hatt nok å leve på fra før og ikke måtte brukt 85 prosent av lånet på å leie dårlige private boliger, kunne dette problemet vært forhindret før det inntraff.

For å forbedre dagens håpløse tilstand krever SV en nasjonal boligplan. Kommunal boligpolitikk er i dag altfor preget av at kommunene selger helt fungerende arealer, hvor det kunne blitt bygd studentboliger, til det private. Kommunene må stille egnede tomter disponibelt til bygging av nye studentboliger. Man må i tillegg innføre et nasjonalt fritak for eiendomsskatt på studentboliger for å kunne holde utleiekostnadene oppnåelige for studenter. Dekningsgraden på studentboliger må økes til 25 prosent, det vil si at det må bygges mellom 3000 4000 nye studentboliger hvert år.

Som om ikke det var nok at det er stor mangel på studentboliger, så kan ikke studentene lenger leve under fattigdomsgrensa. Det vil si at stipendet må økes fra 1,2G til 2,5G, som er grunnbeløpet i folketrygden. I stedet for å leie dyrt og dårlig fra usikre kilder i det private boligmarkedet må staten ta ansvar for å finansiere studentsamskipnadene og dekke 49 prosent av utgiftene knyttet til bygging og rehabilitering av studentboliger.

Vi kan ikke lenger akseptere en ikke-eksisterende finansieringsmodell som ikke følger i takt med byggekostnader og andre utgiftsposter. Studenter skal ha rett til å kunne prioritere studiet fullt ut, uten bekymring for om de kommer til å ha et sted å bo eller nok til mat ut måneden. Dette burde være en allmenn rett.

Les også: «Lik praksis for alle»