Privatfoto: Svein Langeteig

«Forsøksdyr: en viten­ska­pelig nødven­dighet?»

«I en ideell verden hadde man ikke hatt behov for forsøksdyr. Men etter min mening er dette i dag utopisk hvis man vil ha fremgang innen mange vitenskapelige felt», skriver biovitenskapstudent Nora Imola Czipri.

I mange år har man brukt dyr til forskning, dette har ført til mange gjennombrudd i vitenskapen, men det har også ført til en stor debatt om dyrenes rettigheter. Mitt første møte med forsøksdyr var da jeg startet på biovitenskap ved UiO. Dyr som insekter, sjøstjerner, krepsdyr og mer ble brukt. Og alle disse hadde som hensikt å lære oss studenter fysiologi og hvordan forskjellige dyr er anatomisk bygget opp. Dette har gjort at jeg har lært mye om disse forskjellige dyrene.

Les også: «Fire grep som vil gjøre Blindern til et mer attraktivt og trive­li­gere campus»

Moderne vitenskap baserer seg mye på forskning gjort på dyr. Muskelfysiologi ble forsket på gjennom disseksjon av frosker, og kunnskapen fra disse forskningsdyrene er viktig også i dag. Moderne fysioterapi baserer seg på dette.

Dyr har også nytt godt av dyreforsøk. Nye veterinærmetoder, vaksiner og andre behandlinger for dyr har blitt oppdaget. Slik har forsøksdyr ikke bare hjulpet mennesker, men også andre dyr. Her kan og bør man må gjøre en avveining. Er det å bruke forsøksdyr en måte å «serve the greater good» på? Skal vi bruke forsøksdyr fordi mennesker og andre dyr kan dra fordeler fra dette? Er det slik at målet helliger midlene?

Jeg mener at en ideell verden hadde vært uten forsøksdyr, men fra et vitenskapelig standpunkt er de fortsatt nødvendige. Det er også gjort fremskritt når det gjelder krav til dyreforsøk. Eksempelvis bruker man i større grad mennesker i vaksinetesting, testing av kosmetikk på dyr er på vei ut.

Velferden til dyrene har fått økt fokus, slik at bruk av forsøksdyr skal bli mer humant, og at det ikke påfører mer skade enn nødvendig.

Norge følger prinsippet om de tre R-ene: Replacement, Reduction og Refinement. Replacement går ut på å erstatte dyreforsøk der det er mulig. Reduction er metoder som tillater forskere å tilegne seg sammenlignbar informasjon fra færre dyr. Refinement er metoder som lindrer eller minimerer potensiell smerte, lidelse og unødvendig stress og forbedrer velferden til dyrene.

Selv med alle fremskrittene som er gjort, er dette et etisk vanskelig tema. Det er mange problemstillinger knyttet til bruk av forsøksdyr. Skal man bruke dyr for å fremme kunnskap? Hvor går grensen?

Mange argumenter har blitt brukt opp gjennom årene. At dyr ikke har følelser som mennesker, de kjenner ikke smerte på samme måte og lignende. Slike tanker har man gått mer bort fra. Noen land har lagt ned forbud mot å bruke intelligente dyr, som primater, i dyretesting.

Hva avgjør om et dyr er mer intelligent enn et annet?

Les også: «Det er ingen vaksine mot psykisk sykdom»

Samfunnet tillegger ofte dyr menneskelige egenskaper. Dette kan påvirke hvilke dyr vi mener er feil å bruke i forskning. Dette kalles på engelsk «Bambi effect» og peker på at mange er imot å drepe søte dyr. Dette kan føre til at de dyrene man vil «redde» fra dyreforsøk, er de som blir omtalt som søte, for eksempel kaniner, katter og lignende. En stor del av forskningsdyr består av fluer (insekter), rundormer, sebrafisk med mer. Disse dyrene får ikke like stor oppmerksomhet i debatten. Er dette fordi de ikke regnes som «søte»? Eller muligens fordi de regnes som mindre intelligente, mindre utviklede når det kommer til nervesystem? Eller er det disse som er best egnet å forske på?

Etter min mening bør vi ha en debatt om dette temaet. Spørsmål som «i hvilken grad er forsøksdyr nødvendig?» og «kan vi noen gang slutte å bruke dem?» kunne vært en god start på debatten.

Les også: «Ingen uendelig sparekasse»