Illustrasjon: Øivind Hovland

Det er ingen vaksine mot psykisk sykdom

I en tid der alt handler om smittevern, er det skremmende å se hvor lite fokus det er på de psykiske konsekvensene av ukesvis med isolasjon og sosial distansering.

Da Erna i sin nyttårstale tok opp psykisk helse og oppfordret de som sliter til å be om hjelp, lot ikke kritikken vente på seg. Flere spurte hvordan man skal be om hjelp når hjelpen ikke er der. Både Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og SiO psykisk helse har allerede lange ventelister. En stor andel studenter sliter allerede med psykiske helseplager. Studentens helse- og trivselundersøkelse (Shot) fra 2018 viste at mer enn hver fjerde student opplever alvorlige psykiske plager. Hvis nå flere vil trenge hjelp, står vi overfor en stor utfordring.

Les også: «Regjeringens usolidariske krisepakke»

Jeg har selv gått noen runder til psykolog, både hos barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, DPS og SiO Psykisk helse. Er det en ting alle disse behandlingene har lært meg, så er det at det viktigste for å holde meg frisk er å holde på rutiner, holde meg i aktivitet, være sosial og ikke sitte for mye hjemme. Alt dette har blitt vanskeligere å opprettholde under koronautbruddet.

At dagens situasjon kan påvirke den psykiske helsen vår, er ikke noe som blir lagt skjul på. Tvert om: Du kan stadig lese tips fra Peder Kjøs og andre kjente psykologer om hvordan du skal håndtere dette, mens ministrene kommer med noen trøstende ord om at de vet at dette er tøft for oss, og at vi er flinke som holder ut. Men for mange er det ikke nok å lese dette i en nettavis. De vil komme til å trenge behandling fra psykolog eller annet helsepersonell.

En nylig undersøkelse gjort av Studentsamskipnaden i Trondheim viser at åtte av ti studenter opplever livet som vanskeligere i løpet av koronakrisen. La oss anta at dette tallet er representativt for studenter over hele landet, og at alle disse åtte av ti stiller seg i kø med to meters avstand for å søke om psykisk helsehjelp – ja, da blir det en ganske lang kø. Krisepakkene regjeringen har kommet med til studenter til nå, har vært gjenstand for hard kritikk. Studenter føler seg dårlig behandlet fordi vi ikke får dagpenger som andre arbeidstakere, men et ekstra lån dersom vi får støtte fra Lånekassen. Å unngå en psykisk krisepakke vil gå hardt utover de 80 prosentene av studentene som oppgir livet som vanskeligere under koronakrisen.

«Ring en venn», sier Erna. Men jeg kan selv skrive under på at når du er langt nede, kan den telefonen være nærmest umulig å ta

I starten av april kunne SiO melde at de setter av 3 millioner kroner til midlertidig kapasitetsøkning innen psykologer, rådgivere, psykomotoriske fysioterapeuter og helsesykepleiere. Det er kjempebra, men det som skremmer meg, er ordet «midlertidig». Mye tyder på at koronakrisen ikke vil gå over med det første. I motsetning til koronaviruset kan vi ikke finne opp en vaksine som gjør oss immune mot psykisk sykdom. UiO planlegger allerede for digital undervisning til høsten, og mange studenter frykter at de er blant de siste i samfunnet til å komme tilbake til en normal hverdag. Regjeringen må bevilge midler slik at både SiO og DPS har kapasitet til å ta imot de som sliter, i lang tid fremover.

Les også: «Klassedelte seminarrom»

Koronakrisen koster. Den har allerede kostet oss milliarder, og den kommer til å koste oss mange flere. Det kan være én årsak til at regjeringen vegrer seg fra å komme med eksplisitte midler til psykisk helse, men å ikke gjøre det kan komme til å bli enda mer kostbart. Nå som samfunnet gradvis begynner å åpne igjen, er Norge avhengig av at de som er friske, kommer seg tilbake på jobb, slik at vi gradvis kan få økonomien på beina igjen. Da er det svært beklagelig om folk blir sykemeldte fordi de ikke fikk den behandlingen hos psykolog som de trengte. Studenter som utvikler psykiske helseplager, som angst og depresjon, står i større fare for å ikke fullføre studiene, noe som også vil være kostbart for staten.

Mange studenter er i en vanskelig økonomisk situasjon nå. Det er derfor uaktuelt for en student å gå til en privatpraktiserende psykolog som tar tusen kroner timen. Samtidig er det de private psykologene som har kortest ventetid. Et tiltak kan være å gi offentlige subsidier til et utvalg private psykologer, slik at flere som trenger, det kan få råd til raskere hjelp.

«Ring en venn», sier Erna. Men jeg kan selv skrive under på at når du er langt nede, kan den telefonen være nærmest umulig å ta. Mens smittetallene går ned, sitter fortsatt mange over hele verden isolert fra familie og venner. En psykisk krisepakke er livsviktig dersom vi vil unngå at psykiske helseplager blir den neste pandemien.

Les også: «Ingen uendelig sparekasse»