SMITTEVERNTILTAK: Universitetene og høyskolene har nå vært stengt i over en måned. Illustrasjonsfoto.
SMITTEVERNTILTAK: Universitetene og høyskolene har nå vært stengt i over en måned. Illustrasjonsfoto.Arkivfoto: Rodrigo Freitas

Fersk rapport:

Stenging av akademia koster 2,2 milliarder

Nedstengningen av landets universiteter og høyskoler kan føre til økt frafall og forsinkelser i studieløpet. Det kan igjen gi store tap i arbeidsinntekt for de mest sårbare studentene.

Torsdag 13. mars stengte universiteter og høyskoler over hele landet. Forskerne er i full gang med å spekulere i den samfunnsøkonomiske innvirkningen av smitteverntiltakene.

Ferske rapporter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Helsedirektoratet melder at fem prosent av studenter vil få forsinkelser i utdanningsløpet som følge av nedstengningen og vil dermed komme senere ut i arbeidslivet. Dette kan være studenter som sliter med overgangen til nettbaserte løsninger, får utsettelser eller har andre grunner til at de ikke kan fullføre på normert tid. Prislappen? 2,2 milliarder kroner for vårsemesteret alene.

De fleste vil klare seg fint

Likevel vil majoriteten av studenter klare seg fint og blir ikke påvirket av smitteverntiltakene i like stor grad som undervisningssektoren fra barnehagen til videregående skole, mener Sturla A. Løkken, en av tre SSB-forskere bak rapporten.

–⁠ Vi tar utgangspunkt i at studenter under høyere utdanning stort sett klarer seg bra uansett, sier Løkken til Universitas.

–⁠ Dette er fordi studenter er mer selvstendige og tar større ansvar for egen læring. Selv om man må legge om forelesninger, utsette eksamener og andre tiltak, tenker vi at de fleste studentene klarer seg greit så lenge de får tilstrekkelig informasjon.

2,2 milliarder for kun ett semester virker kanskje mye, men Løkken påpeker at kostnaden er svært liten sammenlignet med de andre nivåene av utdanningssektoren. Til sammenligning koster stengte grunnskoler og videregående skoler hele 1,7 milliarder kroner hver dag.

SSB-rapporten tar ikke hensyn til kostnader knyttet til permittering fra deltidsjobb eller andre omkostninger som ikke er en direkte konsekvens av nedstengningen av universitetsområder.

Rapporten er basert på antagelser og forenklede illustrasjoner grunnet manglende data. Det er sannsynlig at reelle kostnader overstiger rapportens estimater.

Tallene bak mattestykket for universitets- og høyskolesektoren er også de mest spekulative. Analysen tar utgangspunkt i de normale frafallsratene og andelen som dropper ut ved negative sjokk i videregående, og kommer dermed frem til fem prosent.

–⁠ Hvordan har dere kommet frem til disse tallene i en så unik og kompleks situasjon?

–⁠ Man må bare ta noen valg. Delen av rapporten om høyere utdanning er den hvor analysen har svakest støtte fra faglitteraturen, for det finnes nesten ikke sammenlignbare hendelser hvor et helt utdanningssystem stenges ned frivillig over hele landet.

Les også: Mer enn 1 av 4 ingeniør- og teknologistudenter har fått beskjed om ansettelsesstopp

Fungerer tiltakene?

Helsedirektoratet vurderer stenging av universitets- og høyskolesektoren som et eksempel på hvordan tiltakene er av stor betydning: Den samfunnsøkonomiske kostnaden og smitteverneffekten er høy.

Steinar Holden, instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og leder av Helsedirektorat-rapporten, sier at det vil gå bra for de aller fleste av studentene. Men for sårbare studenter kan situasjonen eskalere, hvor konsekvensene i form av tapt arbeidsinntekt og andre omkostninger kan være store.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.Arkivfoto: Kristina Elisabet Kvammen

Stenging av universitetsområder kan føre til problemer med gjennomføring av eksamen, oppgaver og praksis, hvilket igjen kan føre til mangel på kvalifisert arbeidskraft, heter det i rapporten. Videre kan fag med økt behov for materielt utstyr føre til at studenter som er avhengige av lokaler og utstyr, forsinkes i studieløpet.

–⁠ Frafall kan gi dårligere yrkesmuligheter etterpå, og forsinkelser gir tapt arbeidsinntekt. Vi har anslag basert på noen antagelser om dette i rapporten, men her er det stor usikkerhet, for vi vet lite om hvor store utslag stenging vil ha på frafall og forsinkelser, sier Holden.

–⁠ I tillegg vil det være andre negative konsekvenser, som mindre sosial kontakt, manglende motivasjon og følelse av å mislykkes, som vi ikke har forsøkt å kvantifisere.

–⁠ Har alternative smitteverntiltak i høyere utdanning blitt vurdert, eller er det få eller ingen varianter av dagens smittevernløsning?

– Årsaken til at vi ikke prioriterte varianter av tiltak i vårt arbeid, var at vi hadde veldig knapp tid og lite å bygge på her. Det er mulig at Folkehelseinstituttet eller andre har vurdert dette, men det vet jeg ikke noe om, sier Holden.

–⁠ Hvis stengingen videreføres, vil det være naturlig å vurdere om det finnes varianter som har omtrent like god smitteverneffekt, men mindre negative virkninger.

Fikk du med deg denne? Fulltidsstudent Amalie-Marie får verken dagpenger eller støtte fra Lånekassen

En utsatt gruppe

Kjetil A. van der Wel, professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Oslomet, er mer opptatt av om hvordan koronakrisen påvirker studentenes økonomiske situasjon, stress og arbeidsmuligheter.

–⁠ Studenter er i utgangspunktet sårbare, ikke bare økonomisk, men også sosialt og psykologisk. Krisen er en tøff påkjenning for studenter, hvor situasjonen fort kan bli overveldende for den enkelte, sier van der Wel.

–⁠ Unge mennesker mangler ofte erfaring og mestringsressurser til å håndtere utrygghet, få oversikt over situasjonen og avgrense seg fra ytre dramatikk. Mangel på tidsstruktur, sosial kontroll og ytre krav kan også tenkes å bidra til psykiske reaksjoner og ufordelaktige livsstilsendringer.

Etterlengtet hjelp til internasjonale studenter

Sosioøkonomisk og kulturell ulikhet spiller også en rolle. Med ulike forutsetninger for økonomisk og sosial støtte hjemmefra vil studenter ha ulike utgangspunkt med å fortolke, forstå og håndtere informasjonsmengden i media og offentlig kommunikasjon.

–⁠ Det er grunn til å tro at slike faktorer kan slå forskjellig ut blant studenter med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, innvandrerbakgrunn eller for internasjonale studenter. De siste utgjør en særlig sårbar gruppe, ettersom de i mindre grad omfattes av nasjonale tiltak, sier van der Wel.

Universitas har tidligere skrevet om internasjonale studenter som blir nektet krisehjelp av norske myndigheter. Internasjonale studenter får omsider hjelp nå som de omfattes av den midlertidige ordningen som gir lønnskompensasjon i 18 dager til permitterte studenter.

Oslomet bestemte tidligere denne uken at de har opprettet et krisefond som internasjonale studenter kan søke på, skriver Khrono. Internasjonale studenter som tar en toårig mastergrad, kan søke en engangssum på opptil 10.000 kroner.

Digital investering

Bjørn Stensaker, professor ved Link – Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo, mener at vi må ta fokuset vekk fra kostnader og rette det mot gevinster. På den andre siden av milliardregnskapet kan digitale arbeidsformer føre til kompetanseheving og verdifull erfaring, som kan sees på som investering mot fremtidig inntekt.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.Arkivfoto: Gina Grieg Riisnæs

–⁠ Det at vi nå er en del av en digital transformasjon, representerer også en voldsom kompetanseøkning i det norske samfunn, ikke minst innenfor høyere utdanning. Det vil være en betydelig effektivisering knyttet til en del av de nye arbeidsformene og plattformene som vi nå ser blir tatt i bruk, sier Stensaker.

Han påpeker også at det å håndtere usikkerhet, lære å jobbe på nye måter og tørre å bli kastet ut på dypt vann gir studenter erfaringer som mange arbeidsgivere vil sette pris på.

–⁠ Det at folk ser at de må ta initiativ og i større grad ta ansvar for egen organisering av dagen og strukturere eget arbeid, er nyttige kompetanser, innsikter og erfaringer som kommer Norge til gode fremover.

Sliter du med å holde motivasjonen oppe? Her er ekspertenes beste tips for å håndtere den nye digitale studiehverdagen