Misfornøyd: Lena Mosblech (28), tysk masterstudent i kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo, er skuffet over regjeringens håndtering av internasjonale studenter i Norge under koronakrisen.
Misfornøyd: Lena Mosblech (28), tysk masterstudent i kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo, er skuffet over regjeringens håndtering av internasjonale studenter i Norge under koronakrisen.Foto: Privat

Internasjonale studenter dekkes ikke av krisepakken:

–⁠ Mange har ikke råd til husleie og mat

Flere internasjonale studenter i Norge får verken studielån eller dagpenger. Nå sliter mange med å dekke grunnleggende behov.

–⁠ Når vi arbeider her, bør vi bli regnet som arbeidstakere og ikke bare studenter, sier Lena Mosblech (28) fra Tyskland. Hun er masterstudent i Kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo.

Som student i et land utenfor EU får ikke Mosblech studielån fra hjemlandet. Hun kvalifiserer heller ikke til studielån i Norge, ettersom man som hovedregel må være norsk statsborger for å få lån.

Blant norske er det i underkant av 80 prosent som mottar studiestøtte, mens blant internasjonale studenter er tilsvarende andel kun 50 prosent, ifølge en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De er derfor i større grad avhengige av andre inntektskilder.

Mosblech mistet jobben sin før jul, og koronakrisen gjør det vanskelig å skaffe en ny jobb. Nå er den tyske studenten bekymret for egen økonomi.

Les bakgrunn for saken: Studen­tenes krisepakke blir delt stipend

Ikke råd til husleie og mat

Rohail Ashraf Cheema, fungerende markedsføringssjef i International Students´ Union of Norway (ISU), skriver i en e-post til Universitas at venner og klassekamerater ikke har råd til å betale husleie og mat.

–⁠ De er deprimerte og trenger hjelp, sier han.

Studentene er avhengig av deltidsjobbene de har mistet.

–⁠ Internasjonale studenter har bo- og leveutgifter å betale, og mot slutten av året må de oppfylle de økonomiske kravene for fornyelse av studentvisum, skriver Cheema.

Tall fra SSB viser at andelen internasjonale studenter i Norge som jobber gjennom hele semesteret, er 51 prosent, og kun 26 prosent jobber ikke i det hele tatt i semesteret. I tillegg har internasjonale studenter en høyere gjennomsnittlig inntekt i måneden enn norske studenter.

Internasjonale studenter som tar en hel grad, utgjør 6,4 prosent av studentpopulasjonen.

Med så mange internasjonale studenter i landet er Mosblech misfornøyd med regjeringens håndtering av saken.

–⁠ Regjeringen sier at vi må benytte oss av studielånet, men mange internasjonale studenter har ikke et studielån å benytte seg av. Det må da være mange internasjonale studenter i Norge. Hvorfor skal ikke vi få støtte? spør hun.

–⁠ Jeg skjønner at det er begrensede ressurser, men Norge etterlater internasjonale studenter uten noe som helst i denne situasjonen. De kunne gitt lån til de som trenger det.

–⁠ En delseier

Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, sier at Ap er glade for at stortingsflertallet har fått gjennom en bedre krisepakke for studentene enn den låneordningen regjeringen tilbød. Men det er fremdeles en del som gjenstår.

–⁠ Dette er en delseier. Det gjenstår uløste problemer. Ikke minst gjelder det norske studenter i utlandet og utenlandske studenter i Norge. Under koronakrisen har de blitt stemoderlig behandlet av regjeringen, sier hun.

Sandberg sier videre at Ap ser på internasjonalisering som en betingelse for kvalitet i høyere utdanning.

Partiet oppfordrer forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til å gjøre det han kan for at pandemien ikke fører til unødvendige, varige studieavbrudd, og for å trygge utenlandsstudentenes fremtid.

–⁠ Dette er en krisetid. Nå må fellesskapet ta vare på de som trenger det – ingen student skal stå alene, sier Sandberg.

Fikk du med deg denne? Studenter med barn sliter: –⁠ Det har gått to uker uten inntekt. Jeg er fortvilet nå

–⁠ Det norske samfunn har et ansvar

Asheim skriver i en e-post til Universitas at han er klar over at mange internasjonale studenter har det vanskelig nå. Han håper at andre land forsøker å hjelpe sine studenter i utlandet, inkludert de som studerer i Norge.

–⁠ I utgangspunktet må alle land ta ansvar for sine statsborgere. Regjeringen ønsker å gi muligheter for internasjonale studenter til å studere i Norge. Det er derfor vi blant annet gir alle – uansett nasjonalitet – tilbud om gratis høyere utdanning ved norske universiteter og høyskoler.

Ansvar: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at i utgangspunktet må alle land ta ansvar for sine statsborgere, men at det norske samfunnet likevel har et ansvar.
Ansvar: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at i utgangspunktet må alle land ta ansvar for sine statsborgere, men at det norske samfunnet likevel har et ansvar.Arkivfoto: Rodrigo Freitas

Asheim skriver videre at det er tungt for de som har mistet arbeidsinntekt og ikke har rett til lån og stipend fra Lånekassen, men at internasjonale studenter ikke dekkes av regjeringens krisepakke for studenter.

–⁠ Det norske samfunn har likevel et ansvar.

Asheim håper at læresteder, studentsamskipnader, medstudenter og andre private og ideelle aktører viser fleksibilitet der det er mulig.

–⁠ Målet mitt er at bortfall av inntekt ikke skal ramme de internasjonale studentene ytterligere. Jeg vil også følge situasjonen tett fremover, skriver han.

Mosblech valgte å bosette seg og studere i Norge på bakgrunn av god tilrettelegging for internasjonale studenter.

Nå er hun ikke så overbevist lenger.

–⁠ Jeg studerer utviklingsvitenskap og kjønnsstudier, som handler om å inkludere mennesker, ta vare på dem og sørge for at ingen trenger å bo på gaten og være fattige. Jeg er for tiden i et av verdens rikeste land og må møte akkurat disse problemene, sier Mosblech.

–⁠ Det går ikke an.

Les også: Frykter urettferdig opptak til høyere utdanning