Foto: Privat

«Nå må jeg visst bli en kløpper i budsjet­te­ring også, Asheim!»

«Det hjelper ingen å få utbetalt alle pengene i april. Jeg er student med en gutt på åtte år, og jeg har blitt kastet inn i en situasjon hvor jeg skal fortsette mine egne studier, kombinert med at jeg må følge opp mitt barn, og egentlig være barneskolelærer», skriver Julianne Sørflaten Grovehagen i dette leserinnlegget.

På torsdag fikk vi studenter beskjed om at en del av krisepakken for studenter er at vi får utbetaling fra lånekassen for både april, mai og juni ved neste utbetaling. I tillegg til dette har de som har mistet deltidsjobben, mulighet for å søke om lån.

Bakgrunn: «Den økonomiske krise­pakken for studenter åpner opp for mer lån: –⁠ Hårrei­sende»

Det hjelper ingen å få utbetalt alle pengene i april. Jeg er student med en gutt på åtte år, og jeg har blitt kastet inn i en situasjon hvor jeg skal fortsette mine egne studier, kombinert med at jeg må følge opp mitt barn og egentlig være barneskolelærer.

Jeg har ikke deltidsjobb, fordi det rett og slett er vanskelig å sjonglere barn, studier og deltidsjobb. Det innebærer at jeg ikke kan søke om lån. Jeg må altså budsjettere for april, mai og juni. Det er krevende nok som det er å budsjettere for juli. Jeg vet jeg ikke er den eneste studenten med barn som synes det er vanskelig å skaffe seg sommerjobb. Denne sommeren har jeg søkt på jobber som nå mest sannsynlig ikke kommer til å bli noe av.

Nå blir det ufattelig mye mer krevende, nå jeg må ha super-fokus på budsjettering i tillegg til alt annet. Jeg er også bekymret for andre studenter, da ikke alle har tid og krefter til å begynne å opprette ekstra kontoer for å sette pengene inn for å ha kontroll på dem. Det hadde det vært mye bedre om man bare kunne fortsette å få utbetalingene som vanlig, vi kan jo ikke bruke pengene som vi får utbetalt i april.

Det burde i hvert fall være slik at de som ikke fikk sommerjobbene de søkte på på grunn av koronakrisen, også fikk muligheten til å søke om det ekstraordinære lånet, men det skal jeg ikke gå inn på her. Dette gjorde alt enda mer komplisert. Jeg har nok med å være barneskolelærer, jeg vil ikke bli økonom òg.

Les også: «Kjære regjering: Takk, men nei takk»