Pressefoto: TVNorge

Suveren cringe

«Sigurd fåkke pult» er for alle de som, kronikk etter kronikk, har etterlyst den unge hvite mannens historie. Her får vi her presentert den tilsynelatende priviligertes virkelighet – i pinlig realisme.

Der serier som «Hvite gutter» før har funnet kilder til tåpelighet og nonchalant selvironi, viser «Sigurd fåkke pult» det såre og genuine. Det blir fryktelig virkelighetsnært, grusomt tragisk og hysterisk morsomt.

Som seriens tittel konstaterer, får ikke Sigurd pult. Det har nå gått syv hele år siden forrige gang, og det nærmeste han kommer kjønnslig omgang er når han runker til lyden av romkameratens sexliv. Mellom lavstatusjobben i elektronikksjappa og søvnløsheten spiller han skytespill og chatter med bestekameraten om ingenting relatert til hans psykiske problemer. Sigurd står fast, men han faller. Han kommer seg ikke av flekken, men det kan ikke fortsette slik. Så flytter en ny romkamerat inn. Hun heter Tuva og hun er av det kvinnelige kjønn.

Universitas' har anmeldt Peder Kjøs nye bok om å være alene: Ensom, eller bare alene?

Steinar Kloumann Hallert spiller mesterlig i rollen som Sigurd, og illustrerer med rik subtilitet hele bredden mellom tragedie, flause og rå desperasjon. Han er godt hjulpet av en inspirert og effektfull cinematografi, som forteller historien med visuelle virkemidler som er luksus når det kommer til norsk humor-tv. Rollebesetningen fyller persongalleriet perfekt, og den autentiske kjemien mellom skuespillerne hamrer hjem følelsen av jordnærhet. Gamle vennskap virker gamle, og nye bekjentskaper blir nettopp bekjentskaper, både for hovedkarakteren og publikum. I tillegg er Sigurds usikre vakling inn og ut av en mannsrolle samfunnet nesten har glemt, fremstilt med overbevisende innsikt.

Universitas' anmelder mener Verdensrommets nye plate har en astronomisk produksjonsverdi: Stjerner skinner sterkest på soverommet

Måten karakterene stadig butter med Sigurds utrolige kleinhet er hverdagslig, og man holder seg for øynene av flauhet mens man ler. For det er når bikarakterene utdypes, eller når vi trer inn i Sigurds mimrende monologer, at serien virkelig skinner. Det er da vi får kjenne på seriens overbevisende innsikt i våre store komplekser og den gjengse nordmanns grunnleggende usikkerheter – og det er da vi (skrekk og gru) gjenkjenner oss selv i seriens for-kleine-til-å-leve karakterer.

Universitas har anmeldt filmen Alle utlendinger har lukka gardiner, basert på boka med samme navn: Rått og rørende fra hjertet av Romsås

Hvis du tåler å se deg selv speilet i samfunnets unge privilegerte tapere, vil «Sigurd fåkke pult» belønne deg med latter så vel som hårreisende annengradsflause. Og de som enda ikke har fått nok av innblikk i hvordan det er å være ung i dag, vil fråtse i sosialrealisme på kleineste nivå.