Ny plate fra Verdensrommet:

Stjerner skinner sterkest på soverommet

«Allting tar slutt» heter det nye albumet til Verdensrommet, og den melankolien lykkes de med å formidle.

Gjennom ti låter blir lytteren tatt med på en satelittlignende reise gjennom Verdensrommets lydbilde, som kan kategoriseres som «polert lo-fi møter indie møter ambient chill-out». Med andre ord: musikk som er utmerket for litt selvrefleksjon på sengen. Det er preget av den velkjente synth-grunnmuren, strykeinstrumenter, og et og annet saksofoninnslag. I tillegg blir man kjent med en indiegitar, godt passende for en bergensbasert gruppe.

Universitas' anmelder er ikke imponert over den nye dokumentarfilmen «iHuman»: –⁠ Flåsete fremtidsdystopi

Albumet er dominert av et tilbakelent uttrykk, men låten «Regndråper» introduserer en mer energisk tilnærming til det gjennomgående drømmende preget på platen. Her tar duoen seg god tid med oppbygningen, helt uten vokal, og det funker – bandet har gjennomgående god tid på platen. «8. november» og «Si det» er to strategisk plasserte mellomspill som holder albumet interessant og viderefører entusiasmen for det dype og velutførte lydbildet. Sistnevnte låt må være opptak av sinnstemningen på Den internasjonale romstasjonen, eller inspirert av de småromantiske øyeblikkene fra «Stranger things». Uansett er dette et konsept som er lett å like.

Fikk du med deg vår anmeldelse av Nasjonalballettens «Mesteraften x12»? –⁠ Sterkest i trusa

Andreas Høvsets vokal kan bli noe repetitiv og opphakket. Den baksende artikulasjonen dominerer vokalen og mørklegger deler av både tekst og uttrykk. Høvset kan utvilsomt briljere enda tydeligere og mer varierende med sin vokal. Når det er sagt, skinner Høvset i litt lysere leier på «Om jeg dør» og kler godt det dype og mer klubbaktige uttrykket på «Regndråper». Tekstene er lettfordøyelige og maler bilder enhver kan plassere seg selv i.

Men igjen, produksjonsverdien er, om en kan tillate seg det, astronomisk. Vetle Junker presenterer en mystisk, lekende og velutført gitar som går som en drøm. Og albumet kan slukes i løpet av en liten selvmedlidende runde på sengen, med øynene lukket og hodet et annet sted.

Universitas' anmelder mener filmatiseringen av romanen Alle utlendinger har lukka gardiner er en film de aller fleste kan relatere seg til: –⁠ Rått og rørende fra hjertet av Romsås

Dette er et album for dagdrømmer og sene tankestunder og med et og annet innslag som ville gjort seg godt på rave klokken seks om morgen. Guttene fra Østlandet har nok hatt godt av de tunge vestlandsskyene, det oser inspirasjon av «Allting tar slutt».