Illustrasjon: Øivind Hovland

Kjønner du poenget?

Hvilket kjønn du har, påvirker hvilken jobb du tar. Det er en ulempe for alle. Muligheten for å gi kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning bør utvides, ikke fjernes.

Du har kanskje hørt påstanden om at Norge har verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Noen hevder at dette er en slags halvsannhet eller myte, og at vi derfor ikke lenger trenger harde virkemidler i likestillingspolitikken. Det første er faktisk riktig, men konklusjonen er likevel feil. En rekordstor andel yrkesaktive kvinner i Norge bidrar nemlig til at Norge kommer dårligere ut på en slik statistikk enn hvis vi hadde telt med alle de som «bare» jobber i hjemmet. Likevel er det ikke uproblematisk at enkelte studier og yrkesgrupper er så å si helt kjønnsdelt.

At det som før var «husmoroppgaver», nå er blitt lønnede yrker, gjør det ikke nødvendigvis greit, nyttig eller samfunnstjenelig at bare kvinner utfører den typen lønnet arbeid. Det er én av grunnene til at ordningen med kjønnspoeng ved opptak til enkelte studieretninger bør utvides. Dessverre har et regjeringsoppnevnt utvalg, Aune-utvalget, nylig foreslått å skrote hele ordningen.

Les også: Å være sin egen sjef kommer med en kostnad

Kjønnspoeng på utvalgte høyere utdanningsløp var inntil 2018 et virkemiddel ment for å øke kvinners representasjon i mannsdominerte studier og yrkesgrupper. Så ble forskriften endret, slik at kjønnspoeng også kan gis til menn. Det er uklart om dette har gått kjønnspoengenes argeste kritikere hus forbi. For når saken har blitt debattert i Universitas de siste ukene, har for eksempel Tobias Lynghaug fra Høyres studenter utelukkende kommentert utdanningsløpene som gir jenter kjønnspoeng, som han uavhengig av effekten er prinsipielt i mot: Det skal nemlig ikke «ha noe å si hvilket kjønn du er født med».

Det sier mye om likestillingsdebatten at vi fortsatt må bruke tid på å bli enig om hvilken virkelighet som er utgangspunkt for diskusjonen. Det er nemlig ikke vanskelig å si seg enig med Lynghaug og Aune-utvalget i at kjønn ikke bør begrense mulighetene dine. Saken er imidlertid den at slik er det allerede: Kjønn er ingen nøytral kategori. Kvinner og ikke-binære rammes hardt av ujevn fordeling av eiendom og makt, mens sterke kjønnsbaserte forventninger legger føringer for alle enkeltindividers utdanningsvalg – også menn. Å bruke tidsavgrenset særbehandling for å bøte på dette kan bidra til å skape mer frihet. For alle.

Til tross for at en rekke høyere utdanningsinstitusjoner har drevet målrettet rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen, så forblir andelen som fullfører svært lav

Vilde Henningsgård understreker også i sitt svarinnlegg til Lynghaug at det er en fordel at kjønnspoeng nå gis til menn på et utvalg utdanningsløp i helsesektoren, som sykepleie og psykologi. Det har hun helt rett i. Men la oss ikke stoppe med helsesektoren. Vi må ta på alvor at det ikke bare er på sykehjem, sykehus og hos psykologen, men også i den institusjonsbaserte omsorgen for barn, at arbeidet i svært stor grad utføres av kvinner. Til tross for at en rekke høyere utdanningsinstitusjoner har drevet målrettet rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen, så forblir andelen som fullfører, svært lav. I 2018 var under ti prosent av de barnehageansatte menn.

Fikk du med deg denne? «Klassedelte seminarrom

Dette er problematisk fordi den omfattende kjønnsubalansen blant barnehageansatte bidrar til å reprodusere forskjeller helt fra vi er små. Når vi først og fremst møter kvinner i oppdragerroller, forsterkes allerede frihetsberøvende kjønnsrollemønstre. Arbeidet som utøves i barnehager, er tross alt tradisjonelt sett knyttet opp til feminine verdier: empati- og omsorgsutøvelse, samt evnen til å prate om følelser. Kort sagt: myke greier.

Ideen om at slike myke verdier ligger iboende i kvinner, i motsetning til menn, forsterkes når det i så stor grad er kvinner vi ser utføre omsorgsarbeid. Dette er hemmende både for kvinner som ikke lever opp til urimelige forventninger, og menn som frykter sosiale sanksjoner ved å utdanne seg til et «feminint» yrke. Det er ei heller utenkelig at rommet for å utforske og bli trygg med kjønnsidentiteten sin – ikke minst utvikle sunne feminine og maskuline evner og ferdigheter – krymper når man har tilgang på altfor få mannlige rollemodeller i barnehagen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er klokkeklar på at det er i barnehagen en hel del av den aller viktigste jobben må gjøres for at vi skal skape et mer likestilt samfunn. Med det målet for øyet kan kjønnspoengene være ett av flere viktige virkemidler.

Tilgang på et mangfold av trygge voksenpersoner i oppdragelsen som skjer i institusjon, er en fellesgode. Derfor er det også et felles problem at menn har en høyere sosial terskel enn kvinner for å velge barnevernet eller barnehagen som karrierevei. Poenget med kjønnspoeng bør være å gjøre den terskelen lavere.

Les også: «Kunstige ambisjoner»