FOTO: SF STUDIOS

Rått og rørende fra hjertet av Romsås

«Alle utlendinger har lukka gardiner» er en fantastisk, følelsesladet videreføring av romanen med samme navn, men som også skinner på egne premisser.

I «Alle utlendinger har lukka gardiner» følger vi Mariana (Karen Øye) gjennom et år på ungdomsskolen, der hun i møte med familie, kjærlighet, vennskap og pubertet blomstrer som en selvsikker ung kvinne. Protagonistens storebror Hector (Cengiz Al) drar til Afghanistan, noe som får frem sterke følelser i familien. I mellomtiden står hun overfor sitt eget møte med kjærlighet og vennskapstrøbbel når hun får kontakt med en eldre gutt hun lenge har hatt et godt øye for, Ali2 (Serhat Yildirim). I tillegg til dette får vi også noen innblikk inn i livene til hennes klassekamerater og problematikken rundt seksualitet, familieliv og tenåringstilværelsen.

Dialog og språk er svært troverdig og har en flyt som strømlinjer narrativet og underbygger det indre i karakterene, en god videreføring av forfatterens opprinnelige og famøse kebabnorske tekst. Som seer er du til stede sammen med karakterene og får kjenne på deres tanker og følelser som om de skulle vært dine egne. Blant alvoret finnes det øyeblikk som kan få en til å trekke på smilebåndet, med tanken på egen ungdomstid.

Historien er på ingen måte lettbeint og tematiserer problemer knyttet til homofobi og tradisjon. Dessverre faller litt av dette i skyggen av temaene som påvirker protagonisten direkte. Filmens avslutning gir derfor seeren et ønske om en mer helhetlig behandling av noen av de store temaene, selv i dens forsøk på å sette knute på alle løse tråder.

Men ønsker du et møte med ungdomsskolenostalgi som trekker i hjertetrådene, er dette en definitiv fulltreffer. Filmens sterkeste sider vises i skildringen av følelsene som ligger i det å vokse opp. Sterke familierelasjoner og godt skuespill gjør dette til en perle i norsk sosialrealisme. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en film de aller fleste kan relatere seg til, samtidig som den viser et viktig narrativ vi altfor sjeldent ser på norsk lerret.

Fikk du med deg saken om forfatter Vilde Fastvold og antropologiens dilemmaer? Forsker i felt – skurk eller helt?