Pressefoto: Julie Pike

Intenst og ubehagelig om moralske og kroppslige grenser

Via blikket til en priviligert sosialantropologistudent, utforsker Fastvold et etisk grenseland. Resultatet er en solid debut.

«Sånn, nå kan du reise hjem uten white guilt», sier informanten Theo til Fam, som nettopp har avkrevd ham et «røft og hensynsløst» samleie. Ja – det er ukomfortabelt. Kommentaren er ladet med flere hundre års undertrykkelseshistorie, som utforskes løpende i Fastvolds roman.

I Felt møter vi en eventyrlysten og famlende masterstudent i feltarbeid på den fransk-karibiske øya Martinique. Hun skal, gjennom sosialantropologisk metode, undersøke øystatens relasjon til kolonimakten – men er det mulig for Fam å forske på forholdet mellom koloniherre og øyboere, når hennes egen framferd er preget av inngrodde privilegier og store blindsoner?

Universitas intervjuet Vilde Fastvold om debuten og antropologiens dilemmaer i forrige utgave: Forsker i felt – skurk eller helt?

Innledningsvis befinner jeg-fortelleren seg i Oslo, etter feltarbeidet. Deretter tas leseren med inn i et tilbakeblikk på Martinique-oppholdet , hvor vi fra Fams norske og hvite perspektiv møter informantene hennes: et par pensjonister, Mirla som selger sex, samt Theo, som Fam utvikler mildt sagt innviklet forhold til.

Fortellingen om disse to rammes inn av Fams stadig mer tvilsomme arbeidsmetoder, og antydningene om en miljøkatastrofe i emning på Martinique. Via disse motivene tematiserer boka menneskets evne til å utnytte sine privilegier på individ- og mellomstatlig nivå. Grensene som finnes, og tidvis overskrides, både i forskningsarbeidet og mellom enkeltindividene, gis sanselighet av detaljerte beskrivelser av personer og omgivelser: «Huden vår var gjennomtrukket av alkohol. Som tørre sukkerkjeks lagt i cognac var vi bløte, utflytende og dunstende».

Les vår anmelders mening om filmen «Alle utledninger har lukka gardiner», basert på boken med samme navn: Rått og rørende fra hjertet av Romsås

Med få unntak unngås overdreven bruk av adjektiver. Fastvold evner å bruke miljøskildringene til å understreke ubehaget tematikken utløser. Tekstpassasjene om værforhold, hudforandringer og sterke menstruasjonsblødninger (skyldes det gift i maten?), gir leseren mulighet til å komme tett på hovedkarakteren, så nært at en står i fare for å la seg rive med av hennes helliggjøring av egne vaklende motiver.

Skjønnlitteraturen åpner for å utforske grensesituasjoner og la leseren se gjennom blikket til en aktør i aksjon. Det kan vanskelig gjøres like brutalt og nyansert i andre sjangre, noe Fastvold demonstrerer med presisjon og tyngde i sin debut – ingen liten bragd!