FORVENTER MER: Frank Alexander Bræin fra Pedagogstudentene kritiserer utdanningsinstisusjoner for dårlig opplæring om seksuelle overgrep mot barn
FORVENTER MER: Frank Alexander Bræin fra Pedagogstudentene kritiserer utdanningsinstisusjoner for dårlig opplæring om seksuelle overgrep mot barn

Lærerstudenter får for lite opplæring om overgrep:

–⁠ Det handler ikke om oss, men om barna

To av tre barnehagelærerstudenter har ikke nok kunnskap til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep. Nå forsøker et filmselskap å bidra til bedre opplæring.

–⁠ Det er nærmest tilfeldig hvor mye og hvor god opplæring lærerstudenter får om seksuelle overgrep mot barn, sier Frank Aleksander Bræin, leder for Pedagogstudentene, organisasjonen for landets pedagog- og lærerstudenter.

–⁠ Universitetene og høyskolene har en lang vei å gå. Det er stor variasjon i hvor mye kompetanse underviserne har i temaet.

Tilfeldighetene rår

I 2016 kom det nye formuleringer i de ulike lærerutdanningenes rammeplaner om at studentene skal få kunnskap om og ferdigheter i hvordan se og hjelpe barn som utsettes for seksuelle overgrep og vold.

I 2019 gjennomførte Pedagogstudentene, Stine Sofies Stiftelse og Private barnehagers landsforbund en undersøkelse om opplæring om vold og overgrep blant 600 barnehagelærerstudenter. Resultatene viser at selv om 70 prosent svarer at de har hatt undervisning i temaet, svarer kun snaue 9 prosent at de er svært fornøyde med undervisningen. 67 prosent svarer at de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep.

–⁠ Tallene forteller noe om landets barnehagelærerutdanninger. Hvordan er opplæringen om seksuelle overgrep på de andre lærerutdanningene?

–⁠ Vårt inntrykk er at det jevnt over er for lite og for sprikende opplæring, studenter hører forskjellige ting fra ulike forelesere, og noen steder er det kun satt av én forelesning til temaet seksuelle overgrep. Det holder åpenbart ikke, sier Bræin.

Vil gi lærerne kunnskap

En som har sett noen av de samme tendensene, er filmskaper Tone Grøttjord-Glenne. Gjennom arbeidet med dokumentarfilmen Alt det jeg er, som forteller historien om Emilie som ble seksuelt misbrukt av sin egen stefar fra hun var seks til tolv, skjønte Grøttjord-Glenne at en viktig del av problemet er manglende kompetanse hos voksne – spesielt i skolen.

–⁠ Ideen om å lage en film om seksuelle overgrep, fikk jeg etter å ha lest en rekke ulike saker om temaet. Inntrykket jeg satt igjen med var at barna forsøkte å fortelle, men at de voksne rundt ikke evnet å forstå, forklarer Grøttjord-Glenne.

Hun så at det var et stort behov for informasjon om temaet. Derfor laget filmselskapet også et e-læringsverktøy, «Educational Storytelling», bestående av klipp fra filmen, intervjuer med fagpersoner og oppgaver til bruk for lærere og lærerstudenter.

–⁠ Underveis i arbeidet så vi at det nærmest er tilfeldig hvilke kommuner som satser på å informere om seksuelle overgrep – rundt 60 prosent av alle norske kommuner har ingen handlingsplan mot vold i nære relasjoner i det hele tatt, sier Grøttjord-Glenne og viser til en kartlegging fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Filmskaperne håper å spre læringsverktøyet til kommuner og lærerutdanninger over hele landet.

–⁠ Det går treigt i arbeidet med å nå ut til høyskoler og universiteter, vi opplever at de har lite tid til rådighet. Læringsverktøyet ligger ikke åpent, men universiteter og høyskoler kan ta kontakt med oss for tilgang for sine lærerstudenter. På sikt forsøker vi å finne en løsning som kan dekke de økonomiske utgiftene, for vi vil ikke at studentene skal sitte igjen med regningen, men det er dem vi vil nå, sier Grøttjord-Glenne.

De reiser på utveksling, føler på eksamensstress, og er 50 år eldre enn de fleste studenter: Pensjonister med pensum

–⁠ På bar bakke

Da filmskaperne arbeidet med e-læringsverktøyet, gjennomførte de et prøveprosjekt i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Blant annet lærerstudenter fikk teste verktøyet i undervisningen.

Runi Børresen, førstelektor i helsefremmende og forebyggende arbeid ved USN, var en av de med ansvaret for å utvikle verktøyet og gjennomføre prøveprosjektet. Hennes opplevelse var at studentene hungret etter kunnskap om seksuelle overgrep.

–⁠ Dette er et tema studentene etterspør og føler at de står veldig på bar bakke i, også når de kommer ut i praksis. De opplever at mange praksisskoler ikke har den kunnskapen de hadde trengt. Å gi en felles referanse er helt sentralt – dèt kan for eksempel Alt det jeg er–⁠ prosjektet gi, sier Børresen.

FOR FÅ: Maja husker kun to forelesninger som tok opp seksuelle overgrep, i sammenheng med grunnskolelærerutdanningen.
FOR FÅ: Maja husker kun to forelesninger som tok opp seksuelle overgrep, i sammenheng med grunnskolelærerutdanningen.

Mye usikkerhet

I Oslo tilbys lærerutdanninger blant annet ved Oslomet og Universitetet i Oslo (UiO). Maja Arildsdatter Blekken går tredje året på grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn på Oslomet. Hun føler seg usikker på hva hun gjør i møte med elever som utsettes for overgrep.

–⁠ Gjennom utdanningen har vi hatt lite om det. Jeg kan huske omtrent to foredrag som tok opp seksuelle overgrep, begge under en flerfaglig uke flere semestre tilbake, sier Blekken.

–⁠ Men en uke blir veldig komprimert og vanskelig å huske.

I tillegg skulle hun ønske de fikk mer kontinuerlig informasjon om seksuelle overgrep gjennom studiet.

Ifølge henne selv er hun heller ikke alene om å mene at opplæringen fort blir for teoretisk.

–⁠ Man får som regel mer kunnskap om det i praksis, men det er veldig ulikt hvor stort tema det er på de ulike skolene, sier hun.

–⁠ Samtidig er det slik at å kunne se og hjelpe barn i vanskelige situasjoner, krever tillit. Det er vanskelig å få når praksisperiodene bare varer noen uker.

–⁠ Vet du hvordan du kan snakke med barn om overgrep eller hvor du kan henvende deg?

–⁠ Jeg kan ikke huske å noen gang ha øvd på å samtale om seksuelle overgrep, sier Blekken.

Hun syns det er like viktig å vite hvem man skal kontakte og når:

–⁠ Jeg er usikker på når man skal gå videre med en sak. Hvordan vet man om man har å gjøre med et barn som utsettes for vold eller overgrep eller bare et urolig barn?

Unngår du å kjøpe nytt hjelper du både miljøet og lommeboken: Slik får du tak i billig og bærekraftig pensum

Høyt tidspress

UiO og Oslomet forteller at opplæring om seksuelle overgrep er en selvsagt del av lærerutdanningene.

–⁠ På våre lærerutdanninger er det satt av 30 studiepoeng til pedagogikk – det er her seksuelle overgrep tas opp, sier Gerhard Doetjes, førsteamanuensis og undervisningsleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

–⁠ Men det er også svært mye annet som må tas opp. Det er en utfordring å finne nok rom til et viktig tema som seksuelle overgrep, men det kan selvsagt ikke nedprioriteres, sier han, og tilføyer at studentene blant annet jobber med temaet i av én to-timers forelesning som omhandler elever i sårbare livssituasjoner.

–⁠ Er det obligatorisk oppmøte på den?

–⁠ Nei. Forelesninger er ikke obligatoriske, men sterkt anbefalte, sier Doetjes.

Han understreker at dette er en del av undervisningen som løpende revideres.

–⁠ Det er et viktig tema for alle lærere å kunne noe om, og vi er opptatte av at studentene får en bevissthet om at de vil møte det i sin lærergjerning – og at læreren har ansvar for å ringe i bjellen når en elev trenger hjelp, sier Doetjes.

Dragana Surkalovic, studieleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslomet, skriver i en e-post til Universitas at alle studenter på Oslomets grunnskolelærerutdanninger får obligatorisk opplæring om vold og seksuelle overgrep, tilpasset trinnene de skal undervise på. Opplæringen er spesielt i fokus i flerfaglige opplegg omhandlende barn og unges helse, der også seksuelle overgrep tas opp, skriver Surkalovic.

–⁠ Vi ser alltid på muligheten for enda bedre dekning av denne tematikken og tar studentenes tilbakemeldinger på alvor, skriver hun.

For barnas skyld

Bræin i Pedagogstudentene forteller at han tror kompetansen og undervisningen er på bedringens vei, og at flere lærerstudenter opplever at de er innom temaet nå enn før. Likevel har han inntrykk av at undervisning om seksuelle overgrep mot barn er etterlengtet blant lærerstudentene. Det merker han spesielt når Pedagogstudentene arrangerer fagdager om temaet.

–⁠ Det burde ikke være opp til interesseorganisasjoner eller studentene selv å få kompetanse om dette. Vi gjør det selvsagt gjerne, men det må være en større del av den obligatoriske undervisningen, sier Bræin.

–⁠ Dette er et så viktig tema at det ikke holder at det nærmest er tilfeldigheter som rår. Det handler ikke først og fremst om oss eller studentene, men om barna.

Rockebandet bikker tyve års levetid, og er nå i ferd med å gi ut en samleskive. Les bandportrettet: Lydia Laska sluttet å spille konserter da folk bare kom for «sirkuset»