SNART ETT ÅR: Sunniva Folgen Høiskar har vært leder i SAIH siden 1. juli 2019.
SNART ETT ÅR: Sunniva Folgen Høiskar har vært leder i SAIH siden 1. juli 2019.FOTO: PRIVAT

SAIH lanserer verktøy for avko­lo­ni­se­ring av akademia

Etter avkoloniseringsdebatten i 2018 følte SAIH seg urettferdig behandlet. Nå lanserer de et verktøy for å klargjøre hva avkolonisering betyr.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er kanskje best kjent for de fleste studenter gjennom den valgfrie donasjonen på 40 kroner – de såkalte SAIH-tierne – når man betaler semesteravgift. I 2018 var også SAIH i sentrum av en av de mest opphetede debattene på universitetet, etter årsmøtet vedtok av organisasjonen skulle jobbe for avkolonisering av akademia.

Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, legger ikke lokk på at hun synes debatten i etterkant av vedtaket var skuffende.

–⁠ Noe av den debatten handlet om resolusjonen, men mye av den gikk langt utover det vi hadde vedtatt politikk på, sier hun til Universitas.

Derfor publiserte SAIH tidlig i februar et «verktøy for avkolonisering av akademia». Verktøyet er et kort hefte med caser og konkrete eksempler på hva avkolonisering av akademia innebære.

–⁠ Da mediestormen hadde lagt seg litt følte vi at vi ville fortsette å jobbe med tema, men angripe det fra en annen vinkel og skape muligheter for at alle skulle kunne delta i diskusjonen. Vi ville få grundig frem hva avkolonisering er og komme med konkrete eksempler på hva det ville bety.

Les: Henrik Asheim mener vi må utdanne oss hele livet: Mangel på kvali­fi­sert arbeids­kraft i Norge

Gamle hvite menn

I heftet dreier første del seg om ulike eksempler og definisjoner på «kolonialitet» og «rasisme». Andre del dreier seg om konkrete tiltak leseren kan gjøre med seg selv og i rollen som student eller underviser for å bidra til avkolonisering.

–⁠ Hva går avkolonisering ut på helt konkret?

–⁠ I dette verktøyet snakker vi først og fremst om avkolonisering av pensum og undervisning. Det avkolonisering handler om er å komme til bunnen av hvordan det ville sett ut om vi ikke var påvirket av koloniale maktstrukturer. Spørsmålet er om hvorfor vi tolker verden som vi gjør.

Noe av den debatten handlet om resolusjonen, men mye av den gikk langt utover det vi hadde vedtatt politikk på

Sunniva Folgen Høiskar, leder i SAIH

Samtidig mener ikke Høiskar at avkolonisering handler om å gjøre store endringer på pensumlistene over natten, eksempelvis ved å kvotere inn forskere fra det globale sør.

–⁠ Målet er ikke å velte om på alle pensumlister med en gang, men heller arbeide med en prosess om hvordan vi ser på verden. Det er ikke sånn at en perfekt pensumliste representerer hele verdens befolkning, sier hun og legger til:

–⁠ Samtidig virker det ikke sannsynlig at en så stor overvekt av den interessante kunnskapen som eksisterer i verden bare kommer fra Europa og gamle hvite menn.

Hun avviser samtidig at avkolonisering innebærer at man skal gi en særstilling til ikke-europeiske perspektiver – de ønsker ikke å forkaste de vanlige vurderingskriteriene i forskning.

Selv om Norge ikke var noen kolonimakt, mener Høiskar at universitetene våre allikevel er preget av en kolonial mentalitet. Samtidig mener hun at Norge har en kolonial fortid som ofte glemmes, nemlig koloniseringen av Sápmi.

–⁠ Vi koloniserte samene og koloniserer de på mange måter fremdeles, og drev med fornorskningspolitikk. I denne prosessen var også norsk akademia veldig sentral. Derfor har vi viet mye plass til samiske perspektiver i verktøyet vårt.

De burde være forsiktige med å gå inn i kontroversielle fagdebatter og heller fokusere på sitt humanitære oppdrag

Kristian Gundersen, professor i biologi

–⁠ Ikke veldig revolusjonært

En av de argeste motstanderne av avkolonisering er biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen. I 2018 anklaget han SAIH blant annet for å drive med kunnskapsrelativisme.

–⁠ De burde være forsiktige med å gå inn i kontroversielle fagdebatter og heller fokusere på sitt humanitære oppdrag, sier Gundersen til Universitas.

Han mener SAIH vedtak går inn i en trend, hvor humanitære organisasjoner politiseres, og at dette kan svekke tilliten.

SAIH har tidligere blitt anklaget for å være fanatiske og ekstreme, på grunn av avkoloniseringsvedtaket. Høiskar mener imidlertid at det de foreslår ikke er spesielt radikalt, og at mye av vedtaket går på å utvide allerede eksisterende praksiser i akademia.

–⁠ Poenget vårt er å si at det har noe å si hvilke forskere man leser og hvilke perspektiver man får inn. Dette er også noe jeg lærte på Blindern når jeg tok exfac, så det er ikke noe veldig revolusjonært her, sier hun.

Da Gundersen får høre uttalelsen til Høiskar, mener han dette er en positiv utvikling i avkoloniseringsprosjektet til SAIH, dersom det stemmer.

–⁠ Hvis dette er det SAIH begrenser seg til er det en voldsom forbedring fra sist gang, sier han.

Har ikke brukt tiere

Gundersen mener ordningen med frivillige donasjoner til SAIH når man betaler semesteravgift er unaturlig.

Høiskar avkrefter på sin side at tierne har blitt brukt på prosjektet.

–⁠ Dette verktøyet er skrevet i stor grad på dugnad. Vi har søkt om midler og det er her pengene til trykk og lansering kommer fra.

På spørsmål om avkoloniseringsvedtaket har ført til mindre tiere over semesteravgiften svarer Folgen Høiskar.

–⁠ Det er årsmøtet, hvor studentdemokratier blant annet er representert, som legger føringer for hva vi skal jobbe med, ikke hva som gir flest tiere. Oppgaven vår er å arbeide for en mer rettferdig verden og det mener vi at avkolonisering av akademia er en del av, og om studenter ikke er enige synes vi jo det er synd.

Noen studenter bruker nesten 80 timer i uka på skolearbeid: Store forskjeller i tidsbruk på studier