Foto: Netflix

Tor med hammeren slår ikke an

Hvis du håpet på et engasjerende tenåringsdrama med et hint av norrøn mytologi, er dette den største skuffelsen Netflix har å by på.

I Adam Price sin norskspråklige satsing «Ragnarok», følger vi Magne Seier (David Stakston) inn i den lille bygden Edda. Der begynner han på ny videregående skole i 2. klasse, sammen med sin bror, Laurits (Jonas Strand Gravli). Protagonisten sliter med å tilpasse seg sin nye skolehverdag, samtidig som han etterhvert oppdager at en eldre medarbeider i bygdas lokale Spar-butikk har gitt ham overnaturlige krefter. Dette bringer med seg nye fiender (og sosiale tilpasningsvansker) som Magne må kjempe mot i vestlandsbygden — der ikke alt er som det ser ut.

Dessverre er det mye jeg savner i seriens seks episoder. Problemet ligger ikke i det visuelle, men heller i problemene som oppstår hver gang en av karakterene åpner munnen. Leveringen av dialogen — som ikke treffer noen som helst målgruppe — ligger ofte midt imellom melodramatisk og tonedøvt. Selve plottet og måten handlingen presenteres på er både klisjéfylt og rett og slett teit. Og serien bruker alt for lang tid på å vise handlingen. Hver episode inneholder i snitt 20 minutter med eksposisjon, der karakterene mater seeren med store deler av plottet i nærmest hver eneste setning.

Universitas' anmelder er skuffa over tv2-serien «Heksejakt»: Hodeløs heksejakt

Det mest irriterende med «Ragnarok» er kanskje likevel måten miljøengasjement blir presentert som en slags «trendy» og «vågal» tenåringsgreie, i form av en karakter som kan beskrives som Greta Thunbergs emo storesøster. Miljøtematikken blir fort smakløs og repetitiv, og gjør dermed lite for å bringe frem noen form for underliggende moral serien potensielt kunne hatt.

Fikk du med den Universitas' anmeldelse av JUNOs debutplate? Poptimistisk jazzing

I det hele tatt er serien plaget av et strev for å skape magi på samme vis som norske strømme-hits, for eksempel «Beforeigners» (2019), med nasjonalromantikk og norrøn mytologi i forgrunnen. Her mister serien alt av sjarm. Hull i plottet og upresise karakterer gjør lite for å hjelpe serien opp fra bøttas bånn.

Les Universitas' begeistrede anmeldelse av Nationaltheatrets «Reform 97»: Hysterisk fremstilling av en feilslått skolereform

Norrøn mytologi og scenisk landskap redder ikke den lille bygda «Edda» fra sin populasjon med kjedelige og unyanserte karakterer. Noe merkelig er det også at bygden, som tilsynelatende ligger i hjertet av Vestlandet, har en populasjon av mennesker med dialekter fra alle landets kanter. Alt i alt etterlater «Ragnarok» seeren med en følelse av kjedsomhet og forvirring. Med andre ord: Første sesong er ingen seier, kun en veldig ensformig Magne.