Djevelens advokat: Først drømte Karen Crowther om én forent teori om alt. Nå kritiserer hun den.
Djevelens advokat: Først drømte Karen Crowther om én forent teori om alt. Nå kritiserer hun den.

Stygge teorier og vakre fenomener

Dersom fysikerne ferdigstiller en teori om kvantegravitasjon, har de ennå ingen «teori om alt», sier filosofen Karen Crowther.

–⁠ Filosofi er alt! Man innser ikke hvordan det gjennomsyrer alle disipliner. Det er filosofi i naturvitenskap, økonomi, politikk, overalt.

Det sier Karen Crowther, nyansatt førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun fikk erfare at filosofien trenger seg inn i andre fagfelt da hun studerte fysikk i sitt hjemland, Australia. Først drømte hun om å finne én forent «teori om alt».

Man trodde at elektrisitet og magnetisme var helt forskjellige ting, men så viste de seg å være forskjellige aspekter av det elektromagnetiske feltet. Dette er en veldig vakker teori!

–⁠ Men jeg skjønte etter hvert at det er mer komplisert enn som så.

En av Crowthers filosofiske kjepphester er at selv om fysiske teorier har pleid å ha visse egenskaper, trenger ikke dette å være rettesnoren for dagens forskning:

–⁠ Man trodde at elektrisitet og magnetisme var helt forskjellige ting, men så viste de seg å være forskjellige aspekter av det elektromagnetiske feltet. Dette er en veldig vakker teori! Men jeg vil si at vi ikke kan forvente at teorier skal være vakre og enhetlige, nå som vi beveger oss inn i helt nye områder.

Den hellige gral

Det nye området er kvantegravitasjon. Innen fysikken finnes det to overordnede teorier: den generelle relativitetsteorien, som omhandler gravitasjon, og kvantefeltteori, som omhandler alle fundamentale krefter og partikler. Men ingen enkelt teori kan forklare svarte hull og Big Bang. Derfor vil fysikere bruke elementer fra begge teorier for å forklare disse fenomenene.

Les også: «Forsker på Facebook: –⁠ Jeg fant opp ordet tekno-sosiolog om meg selv, da jeg ikke helt visste hva jeg skulle kalle meg selv»

AROUND THE WORLD: Crowther tok sin doktorgrad ved University of Pittburgh, og har forsker- og unvervisningsbakgrunn fra University of Geneva, University of Sydney, University of Cambridge og Monash University i Melbourne.
AROUND THE WORLD: Crowther tok sin doktorgrad ved University of Pittburgh, og har forsker- og unvervisningsbakgrunn fra University of Geneva, University of Sydney, University of Cambridge og Monash University i Melbourne.

For tiden skriver Crowther en bok for Cambridge University Press om temaet. Hun skal argumentere for at kvantefeltteori ikke har utsikter til å bli en forent teori om alt. For fysikerne er denne teorien den hellige gral, sier Crowther.

–⁠ Jobben min er å spørre hvorfor vi søker en forent teori om alt, og er det rimelig å forvente? Ikke minst, kvantegravitasjon trenger ikke å være denne teorien.

–⁠ Hvorfor skal du argumentere for dette synet?

–⁠ Fysikere har brukt lang tid på å utvikle en overordnet teori om kvantegravitasjon, men ingen versjon har blitt allment anerkjent. Så det kan hende at fysikerne bør være mer åpne for teorier som er stygge, ikke-forente eller matematisk inkonsistente. Men som fortsatt er brukbare.

–⁠ Hva betyr «brukbare» i denne sammenhengen?

–⁠ Hvis vi bruker en smalere definisjon av kvantegravitasjon, så kan vi beskrive et visst område: Big Bang, svarte hull og Planck-skalaen. Hvis teorien ikke funker på andre områder, så kan man bare lage nye teorier som gjelder for disse områdene. Planck-skalaen er målestokken for ekstremt små mengder og avstander i tid og rom.

Les også: [«Forsker på Facebook: –⁠ Jeg fant opp ordet tekno-sosiolog om meg selv, da jeg ikke helt visste hva jeg skulle kalle meg selv»]

–⁠ Du sier at du ble interessert i filosofi fordi teoriene var ufullstendige, samtidig som du nå kritiserer forsøk på å fullende fysikken gjennom en forent teori?

–⁠ Ja, det er en motsetning der. Som filosof har jeg vendt meg bort fra dette synet for å kritisere det og være litt «djevelens advokat».

Filosof versus fysiker

Det blir ikke første gang Crowther trår på en fysikers ambisjoner. Enkelte forskere ønsket et eksperiment der diverse væsker kan imitere svarte hull, men møtte motstand fra Crowthers forskningsgruppe:

–⁠ Vi fikk en e-post fra en fysiker som var veldig sint. Han sa at han hadde brukt hele sin karriere – ti til femten år – på å utvikle dette eksperimentet. «Dere filosofer sprer ideen om at eksperimentet ikke sier noe om svarte hull. Det kan gjøre at jeg ikke får mer forskningsstøtte. For oss tar det ti til femten år å bygge opp en karriere, men dere filosofer kan bare endre fokus for forskningen deres i løpet av noen uker», siterer Crowther og ler.

–⁠ Finnes det noen fysiske fenomener som du synes er spesielt vakre?

–⁠ Det er bra at du spør om vakre fenomener, og ikke teorier. Det er så mye vakkert! Men svaret må bli faseoverganger.

–⁠ Faseoverganger?

–⁠ Materie kan ha forskjellige faser. Se på vann, for eksempel. Vann kan koke og bli til gass, fryse og bli til is, og du har flytende vann i regn, som dere jo har mye erfaring med her i Norge, sier Crowther lattermildt.

–⁠ Dette er jo velkjent, men jeg synes det er veldig vakkert at en substans kan innta så forskjellige former.

Les også: «Vant nobel­prisen i medisin – nå forsker hun dyrs skjønnhet»