«Sorry for the Late Reply»
«Sorry for the Late Reply»

En slut for Sløtface

Modig og sint. Rått og emosjonelt – «Sorry for the late reply», sier Sløtface, men ventetiden var verdt det.

«Se da, ingen hender.» To typer på sykkel suser forbi meg på St. Hanshaugen. Med stålkontroll slipper de styret, uten en eneste tvil om at det går helt fint. De har retningen, ferdigheten og pågangsmotet.

Det samme har Sløtface sitt nye album «Sorry for the late reply». Stavangerbandet leverer et album som har tydelig fotfeste i pop-punken, og gir en noe forutsigbar, men rå lytteropplevelse. Første låten på platen, «s.u.c.c.e.s.s», er et høylytt startskudd. Pakket inn i Tor-Arne Vikingstads markante, men grumsete gitar, mens bassist Lasse Lokøy og trommis Nils Jørgen Nilsen sparker hardt ifra og er raske på foten. Med dét er tonen for albumet stort sett etablert. Låten er, slik som resten av albumet, gjennomsyret av tekster og melodier som rommer et hav av følelser, introspeksjon, og en del samfunnsaktualitet. «Why be good enough when you could be a success», spør vokalisten Hayley Shea i «s.u.c.c.e.s.s», og retter krass kritikk mot hvorfor enkelte grupper i samfunnet må prøve dobbelt så hardt for å være like god.

Les om Serendipfestivalen: Tar jazzen til studentmassen

Preget av skurrete gitarer og energi som kan sammenliknes med en godt ristet farris er samfunnsaktuell tematikk gjennomgående. «Telepathetic» gir deg en kort introduksjon til selvhjelp og er et mykt oppgjør med de giddeløse. I «Sink or swim» går låten fra å beskrive det som virker som kalde fronter i et forhold, til alt for varme forhold i verden.

Men Sløtface byr også på intime øyeblikk. «Luminous» er en klassisk kjærlighetslåt, noe bandet ikke har levert tidligere, men som uten tvil kunne glidd rett inn som det romantiske vendepunktet i en chick-flick med Julia Stiles. Da spesielt med Hayley Sheas vokal, som er som en hybrid av Mazzy Star og Letters to Cleo. Men ikke minst er låten en roligere jogg, en pustepause, i et album som løper maraton. Låten «Stuff» er skarp og musikalsk oppløftende, men en trist fortelling om gjenværende og hjemsøkende ting fra tidligere forhold. Og «Laughing at funerals» er et ærlig innblikk i sorg, innrammet av en imponerende høy produksjonsverdi.

Med dette pop-punk-bandet blir det politiske personlig. De individuelle konfliktene blir felles diskusjoner. «New year, new me» heter den sjette låten på platen, så kanskje du skal leve ditt beste liv med litt klok selvinnsikt fra Sløtface. «Sorry For The Late Reply» er en sikker s.u.k.s.e.s.s.

Les anmelderredaktørs spådom for Abid Raja: Bad boy, bad boy, what you gonna do?