Kahytt med byssegutt: Jørgen Jensås lever livet som student i maritime og minimale omgivelser.
Kahytt med byssegutt: Jørgen Jensås lever livet som student i maritime og minimale omgivelser.

Med student­livet i seilene

I en 46 fot seilbåt på Kongen Marina bor Jørgen Jensås (26) sammen med studiekompis Syver Flem (24) – året rundt.

Skyene ligger som et grått teppe over Oslofjorden. Gradestokken nærmer seg null, og vinden river lett i huden. Sjøen i Frognerkilen, en trang vik mellom Skøyen og Bygdøy, skvulper jevnt mot hundrevis av seilbåter som står på rekke og rad.

–⁠ Det bor folk i nesten alle båtene her, sier Jørgen Jensås (26).

Steinbrygga leder mot Christiania Roklubs klubbhus, Kongen, et gotisk bygg omringet av sjøvannet. Tvers over Frognerkilen ligger Kongelig Norsk Seilforenings tidligere klubbhus, Dronningen. Sammen danner de naturlig et par, «Kongen og Dronningen».

De fleste seilbåtene ved brygga er dekket med gule Glava-matter, et tegn på at båten er noens hjem.

–⁠ Det er noen par, noen enslige, noen studenter. Og noen folk som er litt mer på den slitne siden, sier Syver Flem (24).

Hva mener du med «den slitne siden»?

–⁠ Hehe, noen har hatt et røft liv. Alle har sin egen historie.

Han skynder seg med å fortelle at folkene som bor på marinaen alltid er hjelpsomme og trivelige.

–⁠ Vi kan alltid stikke innom på besøk når som helst. Det blir på en måte et lite samfunn, sier Flem.

Vi har mistet mye greier overbord. Nøkler, solbriller og tøflene til Syver

Jørgen Jensås, student

Guttekollektivet

Det er nesten to år siden Jensås flyttet inn på lugar hos Flem. Sammen går de siste året på Film og TV-studiet på Westerdals ved Høyskolen Kristiania. Båten eies av faren til Flem. For tolv kvadratmeter, strøm og mulighet til å bytte beliggenhet når de vil, betaler guttene 3500 kroner i måneden.

–⁠ Jeg hadde rotet bort studielånet mitt i Trondheim, så når jeg flyttet til Oslo, måtte jeg finne et billig alternativ, sier Jensås og legger til:

–⁠ Da en i klassen sa han hadde en ledig lugar, tenkte jeg først og fremst at det hadde vært morsomt å prøve.

Den lille stuen er utstyrt med en smal sofa formet som en hestesko. Hyllene er proppfull av gamle DVDʼer. De har TV og Playstation, med wifi-tilkobling som fungerer sånn noenlunde. Ved døren står en Rema-pose med tomme ølbokser. En svak duft av fukt ligger i luften som forøvrig er varmet opp av en tapper liten vifteovn.

–⁠ Til tross for at det er liten plass er det mange smarte løsninger som gjør det mulig å ha mange ting her, forklarer Jensås mens han styrer med å få ned et tørkestativ med sokker og underbukser fra taket.

På veggen bak sofaen henger en liten værstasjon med barometer som måler atmosfærisk lufttrykk og et gammelt hygrometer. Under henger et A4-ark trykket med bokstavene «R.I.P» og et bilde av slipperser.

–⁠ Vi har mistet mye greier overbord. Nøkler, solbriller og tøflene til Flem, sier Jensås og peker på arket.

–⁠ Det er rart at det ikke har skjedd noe mer alvorlig her egentlig.

TRANGT: Men manhullet er på plass.
TRANGT: Men manhullet er på plass.

Vær og vind

Første gang Jensås fikk se båten, var en sen februarkveld. Flem skulle feire bursdagen sin og hadde invitert tretti gjester ombord i skuta.

–⁠ Det var mørkt og glatt utenfor. Når man først hadde klart å komme seg på båten, så skulle vi drikke, sier Jensås.

Han forteller at hjertet satt høyt i halsen første gang han skulle klatre over broen på båten og at det har vært flere nestenuhell. Høst og vinter byr på en del utfordringer. De siste to årene har de hatt flere møter med ekstremvær. Vind og regn fører til høy vannstand, som potensielt kan ødelegge båter som denne.

–⁠ Da ligger vi litt ekstra våken om natten. Plutselig begynner det å rive skikkelig og man blir slengt frem og tilbake.

Jensås renser halsen, legger armene i kors og har den ene foten over kneet.

–⁠ Mamma er litt bekymret for meg faktisk, fortsetter han og smiler blygt.

–⁠ Hun har tilbudt å hjelpe med husleien dersom jeg flytter i kollektiv på land.

Mamma har tilbudt å hjelpe med husleien dersom jeg flytter i kollektiv på land

Jørgen Jensås, student

Frodige omgivelser

Båten gynger. Det er vanskelig å vite om den har gjort det hele tiden eller om det startet akkurat nå, men undertegnede kjenner på akutt sjøsyke og må ha litt luft.

Tenker du ikke av og til at det er stress å bo i båt?

–⁠ Jo, av og til, svarer Jensås.

–⁠ Det som er dritt, er når det blir mugg. Det er mye fukt og det blir kondens i veggene. Når det ligger klær eller noe sånt inntil, så blir det mugg på det.

Han sikter til en rød skjorte som henger i en liten gang ved døren til lugaren sin.

–⁠ Den måtte jeg vaske i går fordi det kom flekker med mugg. Og så under madrassen for eksempel. Det er det verste, sier han.

Utenfor glimter solen så vidt gjennom det grå skydekke, rett over horisonten i Oslofjorden. Et slik bilde man finner på postkort.

TIL TØRK: Fukten ligger i veggene, og sokkene henger fra taket.
TIL TØRK: Fukten ligger i veggene, og sokkene henger fra taket.

Tvungen minimalisme

I nærmeste nabobåt bor Stina Haugen (30) sammen med kjæresten. Hun blir spurt om livet på marinaen, og svarer med glede:

–⁠ Da jeg flyttet i båt, visste jeg ikke hva som var styrbord og hva som var babord, og jeg hadde aldri tatt i en motor før. Jeg var helt avhengig av hjelp og allerede første dagen merket jeg hvor behjelpelig folk var.

Hun forteller at folk nærmest strømmet til for å hjelpe med hva enn det skulle være.

Haugen beskriver det fine som idyllisk, men hun slår fast at båtlivet slett ikke er for alle og legger ikke skjul på de gangene det har vært litt ekstra tøft. Med jevnlige lekkasjer i taket, ingen vaskemaskin og ingen dusj.

–⁠ Det var tomt for vann en morgen i fjor vinter og jeg hadde dårlig tid før jobb. Jeg måtte da opp på kaien for å fylle, men korken på kranen hadde kilt seg fast. Så da sto jeg der. I bare truse og ullsokker, og alt jeg ville var å pusse tennene, forteller hun og ler.

Hvis det ikke er dusj i båten, hvor dusjer dere da?

–⁠ Vi får bruke dusjene og toalettene på klubbhuset til roklubben. Ellers er jeg en flittig bruker av dusjene og badstuen på Athletica treningssenter ved skolen på Vulkan, sier Jensås.

–⁠ Det å bo i båt er nesten som å være tvunget til å leve minimalistisk. Man innser at alt du tror du trenger, trenger du egentlig ikke.

Det å bo i båt er nesten som å være tvunget til å leve minimalistisk

Jørgen Jensås, student

Landgang

Dette er trolig siste vinteren. Lugarlivet nærmer seg slutten for både Haugen, Jensås og Flem. Til våren planlegger Haugen å selge båten sin. Det er vemodig, men riktig, mener hun.

–⁠ I sommer er vi begge ferdig på studiet, og da er det mulig at livet krever at vi flytter ut, forteller Jensås.

Har dere noen øyeblikk dere husker ekstra godt fra årene dere har bodd her?

–⁠ Det må være en av turene vi har hatt. Vi har vært i Irland og Færøyene med denne båten, forteller Flem.

–⁠ Ja, men også de små turene her i Oslo, legger kompisen til.

På sommeren blir venner og naboer med på seilas. De mimrer tilbake til sol på himmelen og øl i kjøleskapet.

–⁠ Det er litt som å dra på hyttetur, bare at man slipper å pakke, sier Jensås.

Les - Henrik Asheim er klar for den nye jobben: Tar over som «studentenes statsråd»