KJEMPER FOR ÅPENHET: Juridisk rådgiver Kristine Foss fra Norsk Presseforbund, her avbildet i forbindelse med manglende journalføring ved Odontologisk fakultet ved UiO i 2018.
KJEMPER FOR ÅPENHET: Juridisk rådgiver Kristine Foss fra Norsk Presseforbund, her avbildet i forbindelse med manglende journalføring ved Odontologisk fakultet ved UiO i 2018.ARKIVFOTO: Henrik Follesø Egeland

Vil sikre åpenhet hos student­sam­skip­nader

Flere presseorganisasjoner vil at studentsamskipnadene skal underlegges offentlighetsloven: –⁠ I et demokratisk samfunn må det være en selvfølgelighet, sier presseetikk-ekspert.

Norsk presseforbund (NP), Norsk redaktørforening (NR) og Norsk journalistlag (NJ), som alle jobber for å verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten, har sendt inn høringsforslag til Universitets- og høyskolelovutvalget: De ber om at dagens 14 studentsamskipnader blir underlagt offentlighetsloven.

–⁠ Det er på høy tid at det skjer, sier Kristine Foss, jurist og rådgiver i Norsk presseforbund, til Universitas.

Offentlighetsloven omfatter en rekke statlige organer og gir samfunnet krav på innsyn i alle dokumenter som behandles virksomheten. Selv om Studentsamskipnaden SiO har en «åpenhetspolicy», er de ikke underlagt offentlighetsloven, fordi de er en privat bedrift. Det hindrer innsyn i hva studentenes semesteravgift går til.

Bakgrunnen for innspillet er at regelverket for universiteter og høyskoler skal vurderes i 2020.

For ordens skyld: Universitas har selv bidratt med innspill til Norsk redaktørforening i forbindelse med utformingen av høringsforslaget.

Stine Sandes skryter av HF på UiO: «Føler jeg har rundet blindern»

Får ikke støtte fra Velferdstinget

Studentpolitikerne i Velferdstinget i Oslo og Akershus har tidligere kjempet en årelang kamp for å få SiO underlagt offentlighetsloven. Nåværende leder Gard Løken Frøvoll opplyser om at de per nå ikke har politikk på dette.

–⁠ Mener ikke dagens arbeidsutvalg at det er viktig at SiO skal bli underlagt offentlighetsloven?

–⁠ Saken har blitt løftet i Velferdstinget, men ikke oppnådd flertall. At særlovselskapet SiO skulle vært underlagt offentlighetsloven, som om de var en del av offentlig forvaltning, virker lite formålstjenlig, svarer Frøvoll.

Han trekker frem at det er relativt store kostnader knyttet til innsynsløsningene, kostnader som i stedet brukes på studentvelferd.

–⁠ At pressen ønsker innsyn flest mulig steder er forståelig, men fra et studentvelferdsperspektiv mener ikke dagens Velferdsting at SiO bør underlegges offentlighetsloven.

Vurderer du nytt tidsfordriv? Sims 4: «Morro men repetativt»

Valgfri åpenhet

«De forvalter betydelige offentlige midler. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus omsetter for eksempel for rundt 1,5 milliarder kroner per år. [...] Studentsamskipnadenes sitter med betydelig makt og økonomisk handlefrihet, som må kunne ettergås og kontrolleres av allmennheten», skriver presseorganisasjonene i innspillet.

«At enkelte studentsamskipnader i dag har en såkalt «offentlighetspolicy», bøter ikke på problemet med mangel på innsyn. [...] Retningslinjer eller strategidokumenter er lite verdt i praksis, all den tid studentsamskipnadene ikke trenger en begrunnelse for å avslå et krav om innsyn. Det får ingen rettslige konsekvenser dersom innsyn nektes.»

Foss vektlegger at de ved flere anledninger har jobbet for at studentsamskipnadene bør bli underlagt offentlighetsloven.

–⁠ Dersom de blir underlagt offentlighetsloven tvinger det frem en åpenhet, som i dag er valgfri. Det hadde også hevet kvaliteten til samskipnadene, fordi man får et uavhengig blikk på driften og har muligheten til å ha et kritisk blikk på pengebruken, som studentene selv er med på å finansiere gjennom semesteravgiften.

–⁠ Hva tenker du om at studentsamskipnadene helt frem til nå ikke har vært underlagt offentlighetsloven?

–⁠ Jeg synes det er veldig uheldig, og jeg er uenig i at det er sånn.

–⁠ Svekker tilliten

Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på offentlighetsloven, har ikke vært med på utformingen av høringsinnspillet, men har engasjert seg i tematikken i flere år.

–⁠ I et demokratisk samfunn må det være en selvfølgelighet at folket har krav til innsyn i all offentlig virksomhet. Det handler om retten til å kontrollere hvordan virksomheter drives og hvordan skattebetalernes penger disponeres og brukes. Det overrasker meg at folk som sitter i stillinger som disponerer offentlige midler og utøver makt i regi av det offentlige, ikke forstår hvor opplagt dette er og noen ganger motarbeider hele formålet med offentlighetsloven.

–⁠ Håper du innspillet får gjennomslag?

–⁠ Selvfølgelig håper jeg det. Åpenhet og innsyn handler også om å styrke tilliten til det offentlige.

–⁠ Svekkes tilliten til SiO når de ikke er underlagt offentlighetsloven?

–⁠ Jeg mener helt generelt at tilliten styrkes ved åpenhet, så det er fare for at tilliten svekkes når ting foregår bak lukkede dører.

Gikk du glipp av denne? Nikoline Bromander er et av Equinors ledertalent i klasserommet

SiO: –⁠ Bekymret

Jonas Virtanen, styreleder i SiO, mener det er viktig å understreke at semesteravgift og tilskudd kun utgjør en andel av deres totale omsetning.

–⁠ Slik jeg leser kritikken legges det til grunn at vi mottar offentlige midler og semesteravgift, der det offentlige har interesse i å kunne ettergå hvordan vi forvalter disse midlene. Vi er pålagt å drive forretningsmessig forsvarlig og dette kan komme i konflikt med kravene i offentlighetsloven. Det er også lovregulert hva slags virksomhet studentsamskipnadene kan drive.

–⁠ Hvordan vil SiO reagere hvis det blir gjennomslag for dette?

–⁠ Vi vil forholde oss til lovverket, men er bekymret for at kostnaden dette medfører knyttet til administrasjon og dokumentasjon vil gi mindre velferd for studentene. Det argumenteres for at offentlighetsloven vil medføre større legitimitet og tillit. Jeg tror ærlig talt at dette ikke er noe man oppnår ved lov, men må gjøre seg fortjent til.