GYMMEN: Et mytisk sted som som fylles av mennesker i januar-februar, og står øde resten av året.
GYMMEN: Et mytisk sted som som fylles av mennesker i januar-februar, og står øde resten av året.

Ble jula lat og mett? Slik når du dine nytt­års­for­sett

Har du bestemt deg for at dagene som støttemedlem hos Athletica, med kronisk tom bankkonto og lukkede pensumbøker, endelig er over? Ekspertene hjelper deg med å nå dine nyttårsforsetter.

Du hørte det sikkert i år igjen. Da viserne smøg seg over midnatt på nyttårsaften og rakettene ble fyrt opp til full bravur, hylte flere champagnedrikkende festløver: «Nytt år, nye muligheter!». Mulig du bare ristet på hodet av klisjeen og konkluderte med at den største utfordringen blir at du nå må skrive et annet tall øverst i eksamensnotatene. Men for noen er nyttårsforsetter en viktig del av årsskiftet.

Å feile seg til suksess

Psykolog og foredragsholder Jan-Ole Hesselberg mener nyttårsforsett kan være et gode, dersom man bruker det riktig.

–⁠ Det spørs hvordan man utfører det. En burde heller se det som trening enn et spørsmål om å klare eller ikke klare noe. Vi lærer av å feile også, sier han.

Jan-Ole Hesselberg:
Psykolog og foredragsholder
Jan-Ole Hesselberg: Psykolog og foredragsholder

–⁠ Hva er de vanligste nyttårsforsettene?

–⁠ Før handlet det ofte om røyking. Det er jo så få som røyker nå, så det er det lite av. De vanligste er å trene mer, spise sunnere, gå ned i vekt og spare penger.

Nyttårsforsett er en mental konstruksjon, påpeker Hesselberg. Han tror det kan ha sammenheng med å starte på nytt.

–⁠ Vi har stappet i oss masse god mat og sittet stille i jula. Det kan bygge opp en dårlig følelse, men også motivere på godt og vondt.

–⁠ Blir vi motivert av misnøye?

–⁠ Jeg tror det ofte kan handle om misnøye. Ikke bare det å ville føle seg bedre. Vi er jo veldig sensitive for negative sanksjoner og reaksjoner, det å føle oss utenfor sosialt.

Han mener vi burde bruke både belønning og straff for å oppnå målene våre.

Flere raser mot nedleggelse av buss: –⁠ Vi føler oss oversett og isolert

Gjennomførbare gains

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter, ønsker femti prosent å gå ned i vekt og/eller spise sunnere i 2020. Lise Mari Semb er personlig trener, kostveileder og instruktør i treningssenterkjeden SiO Athletica, og jobber tett med studentene i Oslo. Semb har flere tips til hvordan en skal sette gode nyttårsforsetter.

–⁠ Jeg mener det er fire punkter det er viktig å tenke på når en skal sette gjennomførbare nyttårsforsetter, innleder instruktøren.

–⁠ For det første burde du få god oversikt og orientere deg i din egen hverdag. Deretter må du se om det faktisk er gjennomførbart, for så å vurdere når det passer å være aktiv. Til slutt er det viktig å ikke sette seg for høye mål. Du skal jo kunne klare å fortsette hele året.

SENK KRAVENE: Instruktør Lise Mari Semb legger vekt på å ikke sette seg for høye mål for det kommende året, men at man heller øker målet gradvis.
SENK KRAVENE: Instruktør Lise Mari Semb legger vekt på å ikke sette seg for høye mål for det kommende året, men at man heller øker målet gradvis.

–⁠ Hvordan skal en sette seg gjennomførbare mål?

–⁠ Jeg ville først og fremst startet med å sette et mål som er spesifikke nok til at du klarer å gjennomføre det, og vet at målet har en verdi for deg. Det er viktig at målet er noe du faktisk ønsker, ikke noe du føler du må.

Hun vektlegger at hverdagsaktivitet som å gå, stå og gjøre husarbeid er like viktig som treningsøkta. Når man starter med treningen, bør man begynne med en til to økter i uken.

Nøkkelen til et næringsrikt og balansert kosthold på et studentbudsjett er planlegging, gjennom ukemenyer, handlelister og ukeshandel.

–⁠ Pengeslukene skjer ofte ute på farten. Når dette skjer ofte, vil matbudsjettet fort ryke. Har du lite tid til matlaging? Da kan det være lurt å sette av et par timer i uken til å forberede noen av ingrediensene til ukens meny, sier hun.

Hun anbefaler å se til frysedisken for rimeligere ingredienser, og bytte ut enkelte komponenter i klassiske retter med billigere alternativer.

–⁠ Tacoen trenger ikke å bli altfor dyr. Kan du bytte kjøttdeig med bønner, linser eller sopp?

Ellers anbefaler hun å slenge sammen fryste grønnsaksblandinger med student-staples som nudler og ris til en sunn og rimelig wok. Grønnsaksform og gratenger er også vennlige mot studentkontoen.

Skippertakets tragedie

Mari Langmyr er klinisk sosionom og rådgiver i SiO Helse. Hun er tydelig på at de fleste studentene stort sett har en tanke om å gjøre det litt bedre enn sist de satt i forelesningssalen.

–⁠ Alle er jo litt forskjellig, men de fleste ønsker å komme godt i gang fra januar av. Det viktigste er kanskje å jobbe jevnt og trutt, og ikke ende med skippertak, forteller Langmyr.

Mari Langmyr:
klinisk sosionom og rådgiver
i SiO Helse
Mari Langmyr: klinisk sosionom og rådgiver i SiO Helse

I likhet med instruktør Lise Mari Semb, har også Langmyr flere råd å komme med til studenter som ønsker å gjennomføre planlagte nyttårsforsett.

–⁠ Det første rådet handler om å få en rutine. Her er det viktig å jobbe med planmessigheten og at du tar styringen selv. Det er smart å opparbeide seg en tidlig rutine, slik at ikke alt baserer seg på følelsene dine, men ikke gå for hardt ut, råder hun.

I tillegg til å fokusere på å komme inn i en rytme i januar, er Mari Langmyr også opptatt av å søke sosial kontakt på lærestedet.

–⁠ Diskusjoner over lunsjen kan være like nyttig og lærerikt som å lese gjennom noen sider i boken om det samme temaet. Det aller beste er å kombinere det å være sosial og studere. Gjør studietiden til noe morsomt, så har du både noen å feire med når du gjør det bra, samtidig som det blir enklere å komme seg gjennom snødrivet.

Møt den nye sjefen i Studentsamskipnaden SiOs hovedstyre: Fra skøytehallen til styrerommet

Sparetips

Cecilie Tvetenstrand er forbrukerøkonom i Danske Bank. Hun mener de beste tipsene til studenter som har sparing som nyttårsforsett er å finne pengetyvene i hverdagen, samt å unngå å bruke penger man ikke har.

–⁠ Det er viktig å trene impuls-muskelen ved å stille spørsmålet: «Trenger jeg dette?», sier hun.

Cecilie Tvetenstrand:
Forbrukerøkonom i
Danske Bank
Cecilie Tvetenstrand: Forbrukerøkonom i Danske Bank

Tvetenstrand mener det er mye å spare på forbruk man ikke tenker på.

–⁠ Kjøper du kaffe på kaffebar, drinker på byen? Det er pengetyver du kan kutte, sier hun og trekker frem termosen og middagsresten til lunsj fremfor mat i kantinen som to gode tips.

Deltidsjobb kan også gi en god mulighet til å spare litt penger, mener Tvetenstrand, men understreker at det er viktig å finne en god balanse mellom forbruk, jobb og studier.

–⁠ Nå i januar kommer storstipendet. Hva bør man gjøre da?

–⁠ Porsjoner det ut. Ha en sparekonto og tenk seks måneder fremover. I januar trenger du kanskje litt ekstra til bøker, men resten kan porsjoneres ut. Det kan jo være fristende å bruke når man har så mye penger på konto.

Tvetenstrand forteller at det er mange studenter som ikke er klare over at studiegjelden også påvirker muligheten for å få boliglån. Sjokket er stort for mange.

Hun viser til at det som fort kan virke som småpenger, kan bety mye for når det plutselig blir forskjellen på 100.000 i et boliglån.

–⁠ Bankene ser positivt på sparevilje. Det trenger kanskje ikke være så mye i studietiden, men det er positivt for bankene, forteller hun.

Tvetenstrand mener det er lurt å etablere gode vaner i studietiden. Hun påpeker at mange kanskje har litt urealistiske forventninger til hva man har å rutte med når voksenlivet kommer.

–⁠ Det er mange som får en a-ha opplevelse. Voksenlivet er ikke så mye romsligere med forsikringer, lån og utgifter.

–⁠ Til slutt, har du satt deg noen nyttårsforsett?

–⁠ Hehe, nei, det tror jeg at jeg har glemt ... Jo, forresten! Jeg har satt opp spareplan med barna. De er fem og ti år, så det er jo et nyttårsforsett.

GoStudy mister etisk stempel etter omstridt Cuba-tur: Ikke lenger etisk godkjent studieagent