Evig student: Stine Sandnes, kvinnen bak de to suksessfulle forestillingene «Kvinnemonologene» og «Mannemonologene», brukte lang tid på å finne ut hva hun ville bli.
Evig student: Stine Sandnes, kvinnen bak de to suksessfulle forestillingene «Kvinnemonologene» og «Mannemonologene», brukte lang tid på å finne ut hva hun ville bli.

«Min studietid» med Stine Sandnes: –⁠ Jeg føler jeg har rundet Blindern

Regissør, sosiolog og lektor Stine Sandnes (30) håper at dagens studenter vet at det aldri er for sent å skifte retning.

–⁠ Vi kan sitte her, sier Stine Sandnes og viser vei til et bord i et stille hjørne av baren på Sentralen.

For få måneder siden ble forestillingen hun har skapt og regissert spilt for fullt hus i Sentralens staselige marmorhall. «Mannemonologene» er oppfølgeren til «Kvinnemonologene», to forestillinger som har høstet stor suksess – og Sandnes er kvinnen bak dem begge. Men veien dit var ikke opplagt. Sandnes sin studietid kan minne litt om å legge en kabal. I løpet av årene etter videregående har hun prøvd seg på seks ulike studier og fullført fire av dem: Årsstudium i religionshistorie, bachelor etterfulgt av en master i sosiologi, litteraturemner i engelsk, japansk- og fransklitteratur og praktiskpedagogisk utdannelse. Hun har også 20 studiepoeng i portugisisk litteratur og 10 studiepoeng i portugisisk grammatikk.

–⁠ Men jeg begynte med noen enkeltemner i spansk.

Sandnes er rolig og avslappet, og tar seg god tid når hun mimrer tilbake til tidligere faser i livet.

–⁠ Så spansk var det første du studerte?

–⁠ Nei vent, det stemmer jo ikke. Aller først prøvde jeg meg på utviklingsstudier, som jeg droppet ut av. Så prøvde jeg meg på spanskemner, som jeg også droppet ut av, svarer hun før hun legger til:

–⁠ Haha, dette blir sikkert rotete. Jeg føler jeg har rundet Blindern.

Min studietid med Mina Finstad Berg: Sports­språk på Stor­tings­banen

Skryter av HF

Flere år og endeløse timer på det humanistiske fakultet (HF) og det samfunnsfaglige fakultet (SV) ved Universitet i Oslo (UiO), har likevel ikke gitt Sandnes avsmak.

–⁠ HF er et så koselig sted å bare henge. Jeg har vært der så mye. Jeg har spist vafler, drukket kaffe og ikke minst hatt mange gode samtaler, minnes hun.

Sandnes er nå sosiolog og lektor i samfunnsfag og Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

–⁠ Og jeg kan undervise i spansk! Jeg fikk faktisk femti studiepoeng, bryter det entusiastisk ut av henne.

Ta tiden til hjelp: – Veien blir til mens man går, så jeg håper at studenter tar det med ro og klarer å kose seg også, sier Sandnes.
Ta tiden til hjelp: – Veien blir til mens man går, så jeg håper at studenter tar det med ro og klarer å kose seg også, sier Sandnes.

Studietiden og vennskap

Når Sandnes skal gjengi det beste fra studietiden, er hun sikker i sin sak.

–⁠ Det er generelt alle vennene jeg fikk, som jeg fortsatt er venn med i dag.

En gutt i Sandnes sin spanskklasse presenterte henne for hennes nåværende venninne og sa «dere burde bli bestevenner».

Hun smiler litt lurt og sier:

–⁠ Ingen av oss hadde så sterk personlighet, så vi så på hverandre og sa «jaja, han har vel rett». Men så ble vi jo det, da, og vi er gode venner den dag i dag.

Det var også gjennom hjelpen til en studievenninne at Sandnes satte opp sin første forestilling «Kvinnemonologene» på Teater Neuf, hvor venninnen jobbet. To uker etter at hun delte ideen med henne, utlyste Teater Neuf en regissørstilling.

Arbeidet med «Kvinnemonologene» var en sammensmelting av erfaringer Sandnes hadde fra sosiologien og litteraturen. Stykket ble en suksess og har siden premieren i 2017 blitt spilt 26 ganger på fem forskjellige scener.

–⁠ Førte studiene deg på noen måte til det du driver med i dag?

–⁠ Jeg bruker mye sosiologi i begge forestillingene mine. Både kvinne- og mannemonologene er basert på mange intervjuer. Jeg har valgt ut de jeg tror at folk kan kjenne seg igjen i og reflektere rundt.

Sandnes forteller om en av karakterene i «Kvinnemonologene», som er veldig glad i sin egen vagina, og i å føde. Hun tenkte det var fint å ha med en karakter som er glad i kroppen sin på en sunn måte.

–⁠ Det bør alle være, synes jeg.

Fikk du med den denne? Rikke (26) om Oscar-nomi­na­sjonen: –⁠ Det er absurd

Jeg tror noen av dem er redde for at menn skal fremstå som klagete og derfor synes det er fint at det faktisk er en kvinne som har skrevet og regisserer stykket

Skepsis til kvinne i regissørrollen

Et drøyt år senere kom oppfølgeren om det motsatte kjønn.

–⁠ Hvordan har responsen vært på at du som kvinne setter opp et stykke om menn?

–⁠ Det har i hvert fall gjort at jeg har kjent litt ekstra på nervøsiteten. Jeg tror noen menn er skeptiske og blir enda mer skeptiske når jeg sier at jeg er feminist. Dessverre har noen negative assosiasjoner til feminisme og derfor har noen oppfattet det som at jeg er ute etter å sette menn i et dårlig lys, sier regissøren.

Hun utdyper at skuespillerne hennes, som det har vært fantastisk for henne å jobbe med, har vært positive til en kvinnelig regissør for et slikt stykke.

–⁠ Jeg tror noen av dem er redde for at menn skal fremstå som klagete og derfor synes det er fint at det faktisk er en kvinne som har skrevet og regisserer stykket. Da blir det en slags kjønnsbalanse likevel, sier Sandnes og legger til:

–⁠ Jeg er jo ikke ute etter å sjokkere, provosere eller sette noen i et dårlig lys, tvert i mot. Man kan si at min agenda er at folk skal tørre å fortelle mer om det som er sårt og vondt.

Selv om Sandnes har skrevet kvinne- og mannemonologene separert, har begge kjønnene vært involvert i prosessene til forestillingene. Hennes nyeste forestilling, «Mannemonologene», som nylig hadde sin siste fremvisning på Sentralen, inneholder 13 monologer, som er basert på 30 intervjuer Sandnes har gjort med ulike menn.

–⁠ Mennene jeg har intervjuet har jeg møtt på café.

Hun utdyper at det har vært fantastisk for henne å jobbe med så mange flotte menn og flinke skuespillere som hun har gjort i denne perioden.

Til alle studenter der ute

Sandnes ønsker å benytte anledning til å gi studenter noen råd.

–⁠ Jeg håper at studenter vet at det aldri er for sent å skifte retning.

Hun tror flere kan kjenne litt på angst knyttet til de mange valgmulighetene, men selv tror hun at beste er å velge noe man tror man kan trives med, vel vitende om at det er greit å snu. Selv er hun glad for at hun nesten alle årene etter videregående har studert. Det var gjennom alle de ulike studiene at hun fant ut at hun vil drive med skriving.

Klisjéfylt som det er avslutter hun intervjuet med kjente visdomsord:

–⁠ Veien blir til mens man går, så jeg håper at studenter tar det med ro og klarer å kose seg også.

Student og avholds: –⁠ Man skal jo alltid møtes over en øl