Saksøker: Gaute Eiterjord, leder for Natur og Ungdom, andre dag i ankesaken i Borgarting Lagmannsrett.
Saksøker: Gaute Eiterjord, leder for Natur og Ungdom, andre dag i ankesaken i Borgarting Lagmannsrett.

Miljø­or­ga­ni­sa­sjoner saksøker staten: –⁠ Vi er ofre for voksen­ge­ne­ra­sjo­nens slurv

Andre runde i det historiske klimasøksmålet er over. Miljøengasjerte studenter raser mot politikerne.

– Å lete etter enda mer olje midt i klimakrisen er uansvarlig og ulovlig, sier Andreas Randøy, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, til Universitas, i forkant av ankesaken for Norges første klimasøksmål. Torsdag forrige uke var siste dag i Borgarting Lagmannsrett.

Greenpeace og Natur og ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Miljøorganisasjonene mener at tildelingen av nye oljelisenser i Barentshavet er et brudd på Grunnlovens paragraf 112. Den sier at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares og at det er statens ansvar å sikre denne retten også for etterslekten.

–⁠ Hadde ikke noe valg

Universitas er til stede første dag i retten. Leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, forteller om hvorfor de valgte å gå rettens vei i 2017.

–⁠ Vi føler allerede at vi arver nok miljøproblemer. Vi som vokser opp resten av århundret, vil se at naturen forandres på måter vi ikke kunne se for oss. Mennesker over hele kloden vil miste livsgrunnlaget sitt. Det blir tatt så mange politiske avgjørelser som påvirker vår fremtid, som vi ikke får bestemme over, sier Eiterjord fra vitneboksen, tydelig rørt.

Han forteller at de hadde prøvd alt de kunne, i alle systemets kanaler, men uten å få gehør.

–⁠ Det føles grovt urettferdig som ung å måtte vokse opp med erkjennelsen av at det allerede har gått så langt at krisen er utrolig kostbar, og krevende å løse. Attpåtil pøser norske politikere på med enda mer av det som har skapt problemet. Det var bakgrunnen til at vi valgte å bli part. Vi følte at vi ikke hadde noe valg.

Studen­tenes parti­baro­meter: Historisk lav oppslut­ning for studen­tenes statsråd.

Mye har endret seg

I 2017 ble staten frifunnet i Oslo tingrett, men saksøkerne mener mye har endret seg siden siste runde.

–⁠ Vi ser at klimaendringene har forverret seg og det er ingen tegn til at norske myndigheter tar trusselen på alvor. Det har også kommet ny forskning fra FNs klimapanel, som understreker viktigheten av å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Til slutt har vi sett en global klimabevegelse uten like, sier Randøy og utdyper:

–⁠ Klimastreikene har aldri fått stemme ved valg, men må likevel ta konsekvensen av katastrofale klimaendringer. Heldigvis har barn og ungdom en rett til et sunt miljø, og den vil vi kreve gjennom dette søksmålet.

Natur og ungdom var medarrangør for de nasjonale klimastreikene i vår. Randøy mener at vi vil se flere klimasøksmål fremover.

–⁠ Klimaendringene har gått fra å være en potensiell trussel langt inn i framtiden, til å skade mennesker verden over i dag. Vi hadde ikke saksøkt staten hvis vi ikke trodde vi kunne vinne. Juridisk seier er målet.

Mange interesserte: Rettssaken mellom Natur og Ungdom og Greenpeace og den norske staten ble livestreamet til Thon Conference Universitetsgaten.
Mange interesserte: Rettssaken mellom Natur og Ungdom og Greenpeace og den norske staten ble livestreamet til Thon Conference Universitetsgaten.

Støtte fra studentorganisasjon

Flere andre miljøorganisasjoner støtter søksmålet, og Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er blitt med som partshjelp. Sistnevntes studentorganisasjon, Naturvernstudentene på Universitetet i Oslo (UiO), har deltatt i forberedelsene opp mot ankesaken i lagmannsretten.

–⁠ Når vi er ferdig studerte skal vi en dag ut i jobb og forvalte de ressursene som er igjen etter oljen. Akkurat nå, med de fremtidsutsiktene vi har med mye mindre biologisk mangfold og mye større klimagassutslipp, ser det ut til at vi ikke får de samme mulighetene som våre foreldre, sier Aurora Kobernus, leder i Naturvernstudentene på UiO.

Hun håper at staten vil godta at domstolene kan overprøve staten og regjeringens politiske prioriteringer av allmenne ressurser og natur. Det betyr at i fremtiden kan lignende saker tas til domstolene.

Til forskjell fra forrige runde i tingretten, har nå saksøkende i Nederland vunnet mot staten i to instanser, om å skjerpe innsatsen i å få ned klimagassutslippene.

–⁠ Vi er glade for at domstolene overprøver dårlige vurderinger av hvordan man skal forvalte naturressurser slik at vi kan få en mer bærekraftig framtid.

Høyskolen Kristiania håver inn millioner på valgfri avgift: Bryter markedsføringsloven.

–⁠ Viktigste rettighetskampen

–⁠ Dette er en historisk rettssak, som kan få etterfølger jeg tror vi knapt skjønner virkningen av. Dersom miljøorganisasjonene vinner er det spikeren i kista for oljeboring i Arktis, og det vil legge betydelig press på regjeringen om å fase ut øvrig oljeproduksjon, sier Nora Sælnes fra Grønn Ungdom, til Universitas.

Hun mener rettssaken er ekstremt viktig for studenter.

–⁠ Det er vår framtid det er snakk om. Vi er ofre for voksengenerasjonens slurv og oljeavhengighet, og kampen for vår rett til et levelig klima er den viktigste rettighetskampen i Norge i dag, forteller hun og utdyper:

–⁠ Det sies ofte at det er vi studenter som skal redde verden, men klimaet kan ikke vente til vi er uteksaminert og i jobb. Det finnes mange klimahelter på UiO allerede, men det er en total ansvarsfraskrivelse fra dagens politikere at det er vi som skal redde jorden. Det burde være en selvfølge at det alltid er de som sitter med makta nå som har størst ansvar. Jeg er helt ærlig møkklei av all retorikken om «morgendagens helter» – vi trenger helter nå!

–⁠ Flytting av makt

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted forteller til Universitas at fra statens side handler denne saken først og fremst om grunnlovstolkning og forholdet mellom rett og politikk.

–⁠ Vedtaket om 23. konsesjonsrunde, som er kjernen i saken, er truffet av Kongen i statsråd i henhold til vanlig norsk lov, og det har også flere ganger blitt bekreftet av et bredt flertall på Stortinget. Det er fast rettslig og demokratisk forankret, forteller Sejersted.

–⁠ Hva tenker dere om saksøkerens tolkning av Grunnlovens paragraf 112?

–⁠ Vårt syn er at hvis man tolker paragrafen etter vanlig rettslig metode, ut fra ordlyd og kontekst, og ser hen til hva grunnlovsgiver mente med bestemmelsen, så setter den ikke rettslige skranker mot denne typen vedtak, sier han og utdyper:

–⁠ Den tolkingen miljøorganisasjonene ønsker, vil til sammenligning bety at paragraf 112 helt endrer karakter. Det vil innebære en kraftig rettsliggjøring, og flytting av makt bort fra demokratiske politiske prosesser og over i rettsapparatet.

Dommen i lagmannsretten skal etter planen være klar før jul.

Les også: Klagestorm mot utveks­lings­agent