Raser: Forskningssjef Anders Nielsen mener det forskes altfor lite på klima og bærekraft ved UiO.
Raser: Forskningssjef Anders Nielsen mener det forskes altfor lite på klima og bærekraft ved UiO.

Forsker tar nådeløst oppgjør med UiOs klima­ar­beid

Forsker Anders Nielsen var «forbanna» på manglende bærekraftsatsning og tok avstand fra Universitetet i Oslo. Han mener universitetet vanskjøtter sitt samfunnsmandat.

–⁠ At UiO er dritbra på bærekraft fordi det er veggismat i kantinen og vi kjører mindre fly interesserer meg ikke. Vi har en mye viktigere rolle å spille, og mye mer å bidra med, sier Anders Nielsen, forskningssjef og leder for avdeling for kulturlandskap og biomangfold ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Fra 2009 og frem til i år har Nielsen vært tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO) gjennom ulike forskerstipend, og hatt universitetet som arbeidssted på fulltid. Nå har Nielsen kun en 20 prosents forskerstilling ved UiO. Da han søkte seg vekk, var misnøye med UiOs arbeid med klima og bærekraft blant de fremste årsakene.

–⁠ At vi har energieffektive bygninger og kildesorterer er bra, men dette kan også Olav Thon gjøre. Vi skal gjøre noe mer. Det er vi som har kompetansen som trengs for å forstå effektene av måten vi behandler planeten på. Forhåpentligvis kan vi også finne løsningene som trengs for å omstille til et bærekraftig samfunn, men der føler jeg ikke at det skjer så mye.

Les også: Studen­tenes parti­baro­meter: Historisk lav oppslut­ning for studen­tenes statsråd.

–⁠ Ikke noe trøkk

Mye av klimadebatten på UiO har i år handlet om fly. Nielsen anerkjenner verdien som kan ligge i å være rollemodell, og å forske på en klimavennlig måte, men mener det ikke må stjele all oppmerksomheten:

–⁠ Når en skal drive forskning i Mosambik, kan en ikke gjøre det gjennom Skype. Vi kan ikke gjøre reising til vårt største problem.

Universitet må vri tankegangen over til det området hvor universitetet har sitt hovedmandat, mener Nielsen:

–⁠ Vi har mye å bidra og forske med, men det er ikke noe trøkk, sier Nielsen, og mener det ved Institutt for biovitenskap, som han har vært tilknyttet siden 2010, forskes altfor lite på bærekraft.

– «Ledelsesissue»

De siste årene har livsvitenskap vært blant UiOs prestisjesatsninger. Nielsen tror ikke det etterlates nok plass til klima og bærekraft. Han mener universitetets satsninger ikke tar hensyn til verden rundt, og at det har mislyktes med å lese tidens trender.

–⁠ Jeg tror det er et «ledelsesissue» her. En har sett seg ut noen satsningsområder, og plutselig finner en ut at resten av verden forsøker å jobbe for en bærekraftig verden. Så blir det noen ad hoc-greier hele tiden, for å blidgjøre oss som er forbanna på at ikke gjøres noe, og det blir ikke så gjennomtenkt alltid, sier Nielsen.

Han tror det finnes mye vilje og engasjement hos ledelsen, men synes ikke deres utkast til Strategi 2030, universitetets strategidokument for de neste ti årene, synliggjør at universitetet er en del av løsningen. Nielsen synes det alternative bærekraftsutkastet, fra en rekke av UiOs ansatte og studenter, bedre beskriver det som skal være universitetets rolle.

Det alternative utkastet har så langt fått 533 underskrifter. Doktorgradsstipendiat Lise Bjerke, en av initiativtakerne, er godt fornøyd med det:

–⁠ Vi håper nå at innspillet vil bli hørt i den videre prosessen med strategien, sier Bjerke til Universitas.

Les også: Klagestorm mot utveks­lings­agent: –⁠ Naturlig at de tar ut frustrasjonen på oss.

Store ord

Nielsen skryter derimot av Eiendomsavdelingen ved UiO, for å forsøke å sette bærekraft på dagsorden i hele organisasjonen. Han synes imidlertid ikke fagmiljøene benyttes godt nok i klimaarbeidet. Han forteller at da han prøvde å «melde seg på» klimaarbeidet ved institusjonen, fikk han inntrykk av at det først og fremst er miljøsjef i Eiendomsavdelingen, Øystein Liverød, som «driver» bærekraftsarbeidet ved universitetet.

–⁠ Da tenker jeg at det er noe strukturelt feil, og at faglige ressurser ikke er universitetets kjerne i arbeidet med bærekraft og de store globale utfordringene.

Nielsen peker igjen på det han oppfatter som ledelsesproblemer:

–⁠ På toppen snakkes det i store ord, men det er lite konkret handling. Nedover i systemet skjer det ting, men det er fragmentert og basert på lokale initiativ og enkeltpersoner. En ledelse som virkelig er interessert i at noe skal skje, ville vært mer aktiv i å koordinere initiativ og bidratt med mer av en overordnet plan.

Foreslår bærekraftssenter

UiO-professor Dag O. Hessen har lenge vært en fremtredende skikkelse i bærekraftsdiskusjonen ved UiO. Han mener UiO kom sent på banen med å markere bærekraft som et satsningsområde:

–⁠ Det jobbes med bærekraft ved de fleste fakulteter og på mange plan, men UiO er ikke et ledende universitetet, heller ikke i Norge. Der har Bergen vært tidligst ute og tatt flere initiativ.

Han mener tematikken heller ikke fremstår som noen sentral føring i UiOs strategiplan.

–⁠ Det har ikke vært noen gjennomgående vilje ved UiO, om at «nå er dette det vi skal sikte på», sier Hessen.

Nå foreslår Hessen at UiO kan gå inn for å etablere Oslo Bærekraftssenter, for å markere en parallell satsning til livsvitenskap. Han ser for seg at de mange miljøene som jobber med bærekraft kunne forenes i et bedre anlagt senter, etter modell av Stockholm Resilience Center.

Hessen, som leder senter for Biogeokjemi i Antropocen, presiserer imidlertid at det gjøres mye godt arbeid som er relevant for bærekraftsmålene, og at det er mulig å skape endring i universitetet:

–⁠ Jeg mener at UiO er en relativt lydhør organisasjon. Om en sier fra, og har en tydelig røst innenfra, opplever jeg at universitetsledelsen ikke er uenig i dette. De trenger kanskje bare litt drahjelp, sier Hessen, som mener en kan sikte høyere med kritikken:

–⁠ En kan rette skytset videre oppover. Mye av dette skyldes at Forskningsrådet og finansiørene av forskningen ikke tatt alvoret fullt innover seg, og gir den type støtte miljøet kunne trengt. Ikke minst når det gjelder tap av mangfold.

Hessen tror også det akademiske systemet ikke legger nok til rette for bærekraftsforskning:

–⁠ Systemet premierer kanskje i større grad de som fokuserer på rask publisering av artikler. Det er dermed vanskelig tidlig i karrieren å bruke tid på samfunnsfaglige og tverrfaglige problemstillinger som ikke umiddelbart kan kvitteres ut i form av artikler.

Les også: Høyskolen Kristiania casher inn millioner på frivillig avgift.

Prorektor for bærekraft

Maria Aguilar-Støen, forsker ved UiOs senter for utvikling og miljø, var, i tillegg til blant annet Hessen, med i å utforme det alternative utkastet til Strategi 2030, hvor første nye setning beskriver at UiO må erkjenne å ikke ha tatt klimakrisen på stort nok alvor.

Aguilar-Støen mener at miljøsjef Øystein Liverød «sitter veldig alene» i bærekraftsarbeidet, og mener det sender sterke signaler at universitetets eneste miljøsjef sitter i Eiendomsavdelingen:

–⁠ Om en tenker at miljøsaken hører hjemme der, skal løses ved å jobbe gjennom Eiendomsavdelingen, og ikke på tvers av alle aktivitetene på universitetet, så tenker jeg det er et signal om at miljø ikke har så høy prioritet, sier Aguilar-Støen.

–⁠ I en utopisk situasjon ville vi hatt en prorektor for miljø og bærekraft eller at en av prorektorene tok den personen inn i en faglig gruppe som hørte under rektoratet, da er det noe helt annet.

Studentparlamentet ved UiO har allerede vedtatt at de ønsker at UiO skal ansette en miljøsjef for hele virksomheten.

–⁠ Har det vi trenger

Rektor Svein Stølen forsikrer om at UiO tar bærekraft på alvor, og mener at de allerede gjør et godt arbeid – og at de verken trenger en prorektor for bærekraft, eller en overordnet miljøsjef.

–⁠ Bærekraft er viktig innenfor både forskning, utdanning og innovasjon, og rektor, prorektor og viserektorene har alle ansvar for bærekraft. Rektor har det overordnede ansvaret og sørger for at helheten ivaretas. I tillegg har universitetsdirektøren ansvar for en bærekraftig drift av UiO, sier Stølen.

–⁠ Forrige måned ble investeringene våre fossilfrie, og i desember legger vi frem en tiltaksplan for klimakutt for universitetsstyret.

UiO jobber nå med å sette sammen en arbeidsgruppe for UiOs klimastrategi, som skal være ferdig i løpet av 2020.