Misfornøyde: Signe S. Dahl og Nils Petter Edwinson mener dagens praksisordning ikke legger til rette for at de er
studenter. De drømmer om en hverdag der de slipper å være utslitt og bekymret for økonomien i praksisperioden.
Misfornøyde: Signe S. Dahl og Nils Petter Edwinson mener dagens praksisordning ikke legger til rette for at de er studenter. De drømmer om en hverdag der de slipper å være utslitt og bekymret for økonomien i praksisperioden.

Syke­plei­e­stu­denter fortviler over prak­sis­ord­ning: –⁠ Man kan oppleve å føle seg utnyttet

Økonomisk problemer, dårlig kommunikasjon og lav motivasjon. Sykepleierstudenter synes dagens praksisordning er utfordrende.

–⁠ De største utfordringene går på tid og økonomi. Og energinivået, ikke minst.

Det forteller sykepleierstudent Signe S. Dahl (25). Sammen med en rekke andre studenter ved VID vitenskapelige høgskole (VID), er hun for øyeblikket ute i nok en praksisperiode.

Les også: Stor pågang av medi­sin­stu­denter hos psykolog: –⁠ Forståelig at noen trenger hjelp til å takle stresset.

Tung hverdag

Nils Petter Edwinson (23) er en av dem. Han går tredje året på sykepleierstudiet ved VID, bedre kjent som Diakonhjemmet. Han trekker frem gode og lærerike stunder fra sine praksisperioder, men forteller også at det ofte dukker opp vanskelige situasjoner.

–⁠ På steder hvor man gjentatte ganger blir plassert i kjipe situasjoner og får tunge pasienter, kan man oppleve å føle seg utnyttet. Ofte opplever man at de ansatte er lei av å ta de tyngste stellene og pasientene, og da får studentene oppgaven med en beskjed om at det er en fin læringssituasjon, sier Edwinson og vektlegger:

–⁠ Som student skal man jo i utgangspunktet være der for å lære. Det er en tynn tråd mellom det å føle at man er arbeidskraft og at man skal være der for å lære.

Les også: Kun én av tre norske IKT-doktor­grader er tatt av nordmenn: –⁠ Et kjempetabu å kvotere basert på nasjo­na­litet.

Dobbelt arbeid

Sykepleierstudenter får ikke betalt når de er i praksis, og de fleste er avhengig av en deltidsjobb ved siden av. Journaliststudenter på den andre siden, får betalt 40 prosent av grunnlønn når de er ute i praksis i landets redaksjoner.

Edwinson ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene, og synes det er særlig vanskelig å kombinere det med praksis.

–⁠ Det er dyrt å leie her i Oslo og studielånet rekker jo ikke til hvis man ikke jobber ved siden av. Nå som jeg har praksis i Bærum må jeg betale for ekstra soner på bussen, og da har jo faktisk hele studielånet gått. Det burde ikke være slik, sier han.

Dahl forteller om perioder hvor hun først har måttet jobbe fra syv om morgenen til halv ett på formiddagen i en deltidsjobb, for så å være i praksis fra tre til halv elleve.

–⁠ Jeg kan huske at jeg stilte spørsmål ved hvor forsvarlig det jeg holder på med nå er, så utslitt som jeg var da.

Begge sykepleierstudentene peker på tiltak de mener kunne gjort praksishverdagen lettere. En større avstand mellom praksisperiodene og en form for praksislønn ville hjulpet, mener de.

–⁠ Hadde vi fått 200 kroner per vakt, hadde vi jo fått en månedslønn på 4000 kroner. Som student kan du klare deg på det ved siden av studielån. 200 kroner er jo lite i forhold til hva man ville tjent som ansatt på en åttetimers vakt, sier Edwinson.

Hadde ikke fått beskjed

Sviktende kommunikasjon mellom skole og praksisplass, er også en problematikk studentene er godt kjent med. Da Dahl ankom praksisen sin på Kongsberg sykehus, hadde de ikke fått beskjed om at hun skulle komme.

–⁠ Da vi dukket opp var de overrasket over å få studenter. Da hadde sjefen vært borte, og det var en svikt i kommunikasjonen. De tok oss heldigvis veldig godt imot, men vi følte oss litt som en byrde da vi kom og banket på døren.

I en e-post til Universitas svarer kommunikasjonsrådgiver Birgitte Gransæther ved Kongsberg sykehus at det er beklagelig at studenter blir tatt imot på en uprofesjonell måte.

–⁠ Vårt mål er at de skal være ventet hos oss, og hvis det ikke har skjedd i dette tilfellet, er det leit, skriver hun.

Edwinson mener misforståelser og dårlig planlegging kan gå ut over læringsutbyttet studentene har i praksis.

–⁠ I den første praksisen jeg hadde, jobbet begge veilederne mine femti prosent og jeg skulle følge deres turnus. Men det fungerte ikke i praksis. Jeg gikk ofte sammen med hjelpepleiere, og da føler man at man gjør en jobb som en ekstra assistent for avdelingen, forteller Edwinson.

Daglig leder ved praksisstedet Sagenehjemmet, Nina Martinussen, sier det ikke er meningen at veileder og student skal gå sammen hele tiden.

–⁠ Det kan oppstå misforståelser mellom veileder og student. Vi kan alltid bli bedre på den kommunikasjonen, samt legge bedre til rette for studenten og at de lærer det de skal lære, sier hun.

Les også: Nå blir det vans­ke­li­gere for private høgskoler å motta stats­støtte.

Intet nytt under solen

Leder i Norsk Sykepleierforening Student, Ingvild Berg Lauritsen, mener studentene trekker frem problemer som er gjennomgående i sykepleierutdanningen. Hun forteller at mange studenter rapporterer om dårlige forhold og manglende læringsutbytte på praksisplassen uavhengig av hvilken skole de er student ved.

–⁠ Det vi ser gå igjen er dårlig veiledning, hvor veilederne er lite forberedt. Vi ser også at studentene dukker opp til praksis uten at avdelingen har vært klar over at de skal komme.

Det hender også at veileder er på ferie i lengre perioder av praksisoppholdet eller konsekvent jobber nattevakt, eller at studentene ikke har kvalifiserte veiledere og mangler tett oppfølging, sier Lauritsen.

–⁠ Flere av studentene som sier de har hatt god erfaring mener de har hatt flaks med praksisplassen. Femti prosent av utdanningen vår skal ikke skal være basert på flaks. Derfor mener vi at vi må kvalitetssikre praksis i utdanningen, sier hun.

Lauritsen mener dette er viktigere enn å opprette flere studieplasser, slik regjeringen nylig vedtok å gjøre i statsbudsjettet for 2019. Hun frykter at flere dropper ut på grunn av dårlige erfaringer, manglende mestringsfølelse og tettere kamp om praksisplassene.

–⁠ Da vil vi sitte igjen med færre sykepleiere til slutt, uavhengig av antall studieplasser, sier hun.

Vibecke Elsmark Husevik, studieleder ved VID, fremhever at samarbeidet med praksisplassene er basert på gjensidig dialog, og ikke tilfeldigheter. Skolen inngår en samarbeidsavtale med praksisinstitusjonene som sikrer høy kvalitet i overensstemmelse med studieplaner og nasjonale retningslinjer, og sender blant annet skriftlig informasjon til praksissteder før hver praksisperiode.

Skjevt maktforhold

Ingrid Langbo (26) er også sykepleierstudent på tredje året. Hun trekker frem enda en utfordring: Maktforholdet mellom veileder og student kan være problematisk i situasjoner der man ikke kommer godt overens.

–⁠ Praksisveilederne har mye makt, og det er lett at du kan stå i situasjoner hvor det blir bare ord mot ord. Hvis det er mangel på kjemi mellom veileder og student, så står du svakt som student i en eventuell strid.

Dette er kjent problematikk for Lauritsen.

–⁠ Veilederne sitter i en maktposisjon, og det kan være skremmende for studenter å si ifra. De mulige negative konsekvensene er så mye større enn det man eventuelt vil vinne på det å si ifra.

Hun mener flere holder tett på grunn av redsel for å ikke få praksisen godkjent.

Nina Martinussen fra Sagenehjemmet bekrefter overfor Universitas at de også er klar over dette problemet. Derfor har de fokus på å oppfordre studentene til å kommunisere klarere med praksisstedet underveis, sier hun.

–⁠ Ting må følges opp hele tiden, og hvis en student opplever at noe ikke er bra eller føler seg overlatt til seg selv, er det svært viktig at studentene sier ifra til en sykepleier, veileder eller daglig leder, sier Martinussen.

Samtidig etterlyser hun mer tilstedeværelse fra lærere:

–⁠ Vi opplever at lærerne er lite til stede på praksisstedet, og mener at her er det rom for forbedring. Hvis lærerne er flinke på å møte studentene ute i praksis, vil de komme tettere på studentsituasjonene. Da kan man skape et fint bindeledd mellom veileder og avdelingsleder, avslutter Martinussen.

Trenger flere sykepleiere

Karin Andersen, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, reagerer på at sykepleierstudentene føler seg fysisk og psykisk redusert.

–⁠ Det er illevarslende å høre at man er utbrent og demotivert allerede under studiet, sier Andersen.

Hun mener at helse- og omsorgsyrkene generelt har høyere forekomst av sykemeldinger som handler om utbrenthet og diverse helse- og slitasjeplager.

–⁠ De har et stort ansvar, og det er for få å dele ansvaret med på jobb. I dag er kravene høye og vi forventer at det skal være faglig høy kvalitet på medisin og omsorg, men tiden og ressursene strekker ikke til for å ivareta det, sier hun og vektlegger:

–⁠ Det er allerede mange nok som slutter som ferdige sykepleiere, og det trengs flere tusen inn i yrket. Da er det viktig at både utdanning og praksis er god, slik at du har den faglige tryggheten du skal ha som sykepleier.

Veien videre

Martin Brynildsrud Andersson, kommunikasjonsrådgiver ved Kunnskapsdepartementet, skriver til Universitas at det arbeider for tydeligere krav til både nivå på og utvikling av veilederkompetanse.

I tillegg ligger det økte ressurser til pilotordning for praksis i kommunehelsetjenesten i statsbudsjettet for neste år.