Forandring: Kunnskapsdepartementet vil nå endre reglene slik at private høgskoler må være akkrediterte institusjoner for å motta støtte fra staten. Bildet er av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Forandring: Kunnskapsdepartementet vil nå endre reglene slik at private høgskoler må være akkrediterte institusjoner for å motta støtte fra staten. Bildet er av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nå blir det vans­ke­li­gere for private høgskoler å motta stats­støtte

Kunnskapsdepartementet foreslår å stramme inn kravene for at private høgskoler skal motta støtte fra staten, men kun én privatskole mener de vil påvirkes av endringene.

–⁠ Vi har like høye forventninger til private som statlige høgskoler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Kunnskapsdepartementet vil nå endre reglene slik at private høgskoler må være akkrediterte institusjoner for å motta støtte fra staten. For å bli akkrediterte må skolene oppfylle krav i studietilsynsforskriften (se faktaboks) og søke til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Lovendringen har vært diskutert siden 2017, og har tidligere blitt omtalt av Khrono.

Les også: Stor pågang av medi­sin­stu­denter hos psykolog: –⁠ Forståelig at noen trenger hjelp til å takle stresset.

Tar livet som det faller seg

Blant noen av de seks private høgskolene som i dag mottar statsstøtte, men ikke er akkrediterte som institusjoner, er forberedelsene allerede i gang.

–⁠ Vi arbeider med en institusjonsakkreditering nå og har levert inn første del av søknaden i vår i år, og venter nå på tilbakemelding fra Nokut, sier Cecilie Andersson, rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.

Hun regner med at prosessen med å få akkreditering kan ferdigstilles i løpet av 2020 dersom behandlingstiden hos Nokut ikke er lang.

Også Steinerhøyskolen har hatt en målsetning om å oppnå institusjonsakkreditering, forteller styreleder Ninon Onarheim. Hun sier den varslede endringen vil fremskynde prosessen.

–⁠ Vi arbeider systematisk med å oppfylle vilkårene. Å drifte Steinerhøyskolen uten statsstøtte vil være meget vanskelig.

I Kunnskapsdepartementets pressemelding bekrefter de at det vil være en overgangsperiode på fem år.

Ifølge Nybø er overgangsordningen ment til at de private skolene skal få tilpasset seg det nye regelverket.

–⁠ Endringen har ikke som mål at færre institusjoner skal inkluderes i tilskuddsordningen, men at kravene for å kunne motta statstilskudd settes høyere, sier Nybø.

Les også: Så mye tjener akade­mi­a­top­pene.

Mangfold i sektoren

Samtidig åpner Kunnskapsdepartementet også for unntak til den foreslåtte regelen.

–⁠ Unntaksbestemmelsen er foreslått fordi også små og spesialiserte institusjoner kan ha viktige utdanningstilbud med høy kvalitet. Vi har lagt vekt på at det er viktig med mangfold i sektoren, sier Nybø.

Hun forklarer at i løpet av overgangsperioden kan disse høgskolene søke om å bli institusjonsakkreditert på egen hånd, eller søke om statstilskudd etter unntaksbestemmelsen.

–⁠ I noen tilfeller kan det også være aktuelt å vurdere å slå seg sammen med andre, slik enkelte private høgskoler har gjort de siste årene.

Én av seks trenger unntak

Camilla Myhre, administrativt ansvarlig ved Høyskolen for dansekunst, forteller at de har fulgt saken lenge fordi den foreslåtte endringen i utgangspunktet vil få store konsekvenser.

–⁠ Vi er en av de minste private høgskolene i Norge, og dersom vi mister statsstøtte vil det nok være kroken på døren for oss.

Hun påpeker at dersom de er en kunsthøgskole er organiseringen av skolen annerledes enn det som er vanlig, og at det derfor er vanskeligere for de å oppnå institusjonsakkreditering.

–⁠ Tidligere har forslaget ikke inkludert en unntaksregel, så vi er veldig glade for at den ble med. Vi håper den kan gjelde for oss, sier Myhre.

Ingen bekymringer og strev

Barratt Due musikkinstitutt (BDM) har vært kjent med forslaget siden 2017, og mener lovendringen ikke skal få konsekvenser for dem.

–⁠ I november 2018 mottok instituttet besøk av kulturminister Trine Skei Grande og kunnskapsminister Nybø, som formidlet at regjeringen sin behandling av lovforslaget hadde besluttet at vi skulle få et unntak fra loven, sier Benedicte Christie Knudtzen, kommunikasjonskonsulent for BDM.

Også rektor for Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB), Dag Jørund Lønning, har vært klar over forslaget en stund og sier han ville blitt overrasket dersom deres skole ikke kommer inn under unntaksregelen.

–⁠ Utover dette vil vi selvsagt også vurdere institusjonsakkreditering innenfor overgangsperioden. Da regner vi med at regjeringen legger til rette for at reglene også er tilpasset de små aktører, og at kvalitet, ikke kvantitet, er utslagsgivende.

Les også: Kun én av tre norske IKT-doktor­grader er tatt av nordmenn: –⁠ Et kjempetabu å kvotere basert på nasjo­na­litet.

Vent å se

På spørsmål om unntak vil bli gitt til BDM og HLB svarer Nybø at Stortinget først må vedta lovendringene, og så vil det være mulig for enkeltinstitusjoner å søke om tilskudd etter unntaksbestemmelsen.

–⁠ På besøket på Barratt Dues musikkinstitutt ble det orientert om at Kunnskapsdepartementet ville sende et lovforslag på høring, der det var foreslått unntak fra kravet om institusjonsakkreditering for statstilskudd. Dette lovforslaget ligger nå til behandling i Stortinget, sier Nybø.

Marte Øien, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), sier de støtter forslaget fra regjeringen.

–⁠ Det er et viktig kvalitetsstempel med institusjonsakkrediteringen og det tilsynet Nokut fører. Det er viktig for at studenter føler seg trygge i de utdanningsvalgene de tar, sier hun.

NSO har kommet med innspill til forslaget til endring i vilkår for statstilskudd til private høgskoler. De ser også unntakshjemmelen som nyttig, for å kunne tillate statstilskudd ved særlige tilfeller.

–⁠ Det betyr ikke at de institusjonene som rammes ikke har en egenverdi for samfunnet gjennom det de tilbyr, derfor mener vi det er viktig at de institusjonene får den bistanden de trenger for å oppfylle kravene om å bli akkreditert.

Universitas har spurt Høyskolen for ledelse og teologi om hva de tenker om lovendringen, men de har foreløpig ikke besvart henvendelsen.