Ønsker kvotering: Audun Jøsang har over lengre tid forsket på informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Professoren mener at kvotering av nasjonalitet blant studenter er en nødvendighet for å verne om IKT-sikkerheten.
Ønsker kvotering: Audun Jøsang har over lengre tid forsket på informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Professoren mener at kvotering av nasjonalitet blant studenter er en nødvendighet for å verne om IKT-sikkerheten.

Kun én av tre norske IKT-doktor­grader er tatt av nordmenn: –⁠ Et kjempetabu å kvotere basert på nasjo­na­litet

Andelen utenlandske studenter på studier om IKT-sikkerhet øker. Det kan hemme den nasjonale sikkerheten i framtiden, mener professor i informatikk.

–⁠ Det er offisiell politikk at det ikke skal være kvotering, men jeg synes at man skal få lov til å gjøre nettopp det. Dessverre er kvotering basert på nasjonalitet tabubelagt, sier professor for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), Audun Jøsang til Universitas.

Forskning fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at to av tre som avlegger en doktorgrad i IKT-fag er utlendinger. Det var NRK som først omtalte saken.

Les også: Stor pågang av medi­sin­stu­denter hos psykolog: –⁠ Forståelig at noen trenger hjelp til å takle stresset.

Må sikkerhetsklareres

Jøsang er ikke overrasket over de ferske tallene til NIFU, og kjenner seg godt igjen i den markante internasjonaliseringen. Han mener at det kan oppstå etiske dilemmaer når studentene tildeles stipend for å gjennomføre forskning, særlig for studenter som ikke er medlem i Nato og som ikke kan sikkerhetsklareres.

–⁠ Når stipendet kommer fra et forskningsprosjekt der det er vi som styrer, har det hendt at jeg har valgt å kvotere inn studenter som kan sikkerhetsklareres. Vi har partnere som blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenestens våpenskole, og da synes jeg ikke at det passer å ha forskningsstudenter fra land utenfor Nato, forklarer Jøsang.

Informatikk skiller seg på mange måter ut fra andre fagfelt, der det gjerne dukker opp et krav om sikkerhetsklarering. I flere stillinger er det også et krav om at en må være norsk statsborger, for å verne om eventuelle statlige hemmeligheter.

–⁠ De andre forskningsgruppene på instituttet trenger antakeligvis ikke å ta slike hensyn, fordi deres fagfelt som regel ikke berører nasjonal sikkerhet. Jeg har stor respekt for folk som passer på nasjonens integritet og sikkerhet, noe vi i universitetssektoren også bør støtte, påpeker Jøsang.

Les også: Så mye tjener akade­mi­a­top­pene.

Fordomsfrie

Åvald Åslaugson Sommervoll (24) er en av studentene som er tar en doktorgrad på Institutt for Informatikk på UiO. Sommervoll er godt i gang med andreåret av graden, der han forsker og spesialiserer seg på kryptologi. Kryptologi er vitenskapen om sikker kommunikasjon, som ofte omhandler å «knekke» kryptert informasjon og koder.

–⁠ Det er interessant hvordan politikken spiller inn i stipendene. Mitt stipend er for eksempel et direkte resultat av avisoppslagene i desember 2017, om at Norge mangler kryptokompetanse, sier Sommervoll.

–⁠ Hvordan var søknadsprosessen for å komme inn på instituttet?

–⁠ Det var ikke en veldig lang søknadsprosess, men jeg var åpenbart nødt til å fullføre mastergraden min før jeg kunne søke. Jeg hadde en begrenset kryptobakgrunn før jeg startet, men alt er godt tilrettelagt her på UiO.

I tillegg til Sommervoll, er det en rekke andre doktorgradsstudenter på instituttet, deriblant flere fra land utenfor Nato. For professor Audun Jøsang er det viktig å påpeke at den ønskelige kvoteringen ikke skal kaste et dårlig lys over de internasjonale studentene, men at det først og fremst handler om den framtidige sikkerheten.

–⁠ I bunn og grunn er vi veldig fordomsfrie, og vi vil veldig gjerne ha så mange interesserte studenter som mulig uansett hvor de kommer fra. Grunnen til at vi i sikkerhetsgruppen har et flertall av norske studenter og ønsker å kvotere, er bare av hensyn til våre partnere i forskningsprosjektet og for landets framtidige sikkerhet, forklarer Jøsang.

Les også: Student­leder i retten – aktor ber om 36 dagers fengsel.

–⁠ Diskriminering

Internasjonal ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Stian Skarheim Magelssen, er svært kritisk til ideen om kvotering på utdanningsnivå, og mener at dette bare kan skape enda større forskjeller.

–⁠ Man skal ikke bruke sikkerhetserklæring som et middel på et offentlig studie. Det blir diskriminering å nekte folk å studere på universiteter og høyskoler, og vi kan ikke begynne å diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet i akademia, forteller Magelssen.

–⁠ Grunnen til at det er for få norske doktorgradsstudenter i IKT-faget er nok todelt. Enten klarer ikke institusjonene å rekruttere de norske studentene på riktig måte, eller så er kvalifikasjonene for vanskelig for de norske studentene. Det er dette vi må gjøre noe med, og nøkkelen er ikke å ekskludere på bakgrunn av nasjonalitet, legger han til.

Magelssen i NSO mener også at en eventuelt kvotering kan skade forholdet Norge har med resten av verden.

–⁠ Det å skille mellom mennesker på denne måten blir så rart. Det kan være farlig å utdanne hvem som helst til dette, norsk eller utenlandsk. Dette handler om en utdanning, ikke en profesjon eller en jobb.

–⁠ Vi kan ikke begynne å sikkerhetsklarere på utdanningsnivå. Norsk akademia skal være åpen og inkluderende, og vi er nødt til å holde tritt internasjonalt, sier han.

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener at forskningen må basere seg på kunnskap og kvalitet, uavhengig av hvilket land menneskene kommer fra.

–⁠ Forskning er i sin natur internasjonalt. Fagmiljøene går på tvers av alle landegrenser og jobber med de smarteste hodene uansett nasjonalitet og land. Det er også idealet – for vi må tiltrekke oss de beste for å løse utfordringene vi står overfor, sier Nybø til Universitas.

–⁠ Grunnen til at så mange utenlandske studenter tar doktorgradsutdanning på dette feltet, også studenter fra utenfor Nato, er at det er et internasjonalt arbeidsmarked. Når vi snakker om forskning, må våre fagmiljøer rekruttere de smarteste folkene uansett nasjonalitet og land, legger hun til.

–⁠ Må ta det på alvor

Michael Spjelkavik Mark i NIFU har skrevet flere forskningsrapporter rundt temaet, og ledet blant annet et forskningsprosjekt som pekte på en økt mangel på IKT-sikkerhetskompetanse i Norge. Mark er enig med Jøsang om at det kan være problematisk at en såpass høy andel av IKT-studentene er utlendinger.

–⁠ Det er helt klart en utfordring at nesten to av tre av norske doktorgrader i IKT er tatt av utlendinger. En av flere utfordringer er risikoen for at doktorandene flytter til utlandet etter avlagt doktorgrad - her har utenlandske doktorander en større sannsynlighet for å forlate landet enn norske. Dette kan være med på å hemme undervisningskapasiteten.

–⁠ Er utviklingen skremmende?

–⁠ Det er vanskelig å si om det er skremmende, men det er ikke noe tvil om at dette er en problemstilling en må ta på alvor. De siste årene har vi vært vitne til flere cyberangrep i verden, og det er eksempler på hvor ille det kan gå når en er for sårbar, svarer Mark.