Uforutsigbar fremtid: Andrea Lie Pereira (27), tidligere medisinstudent er nå LIS1-stilling ansatt.
Uforutsigbar fremtid: Andrea Lie Pereira (27), tidligere medisinstudent er nå LIS1-stilling ansatt.

Stor pågang av medi­sin­stu­denter hos psykolog: –⁠ Forståelig at noen trenger hjelp til å takle stresset

Medisinstudener søker mer psykisk helsehjelp enn andre studenter, ifølge psykolog. Studenter og fagfolk mener spesialistutdanning bidrar til angst og stress.

–⁠ Henvendelsene hos oss har vært litt høyere blant medisinstudenter, særlig de på siste året av studiet, enn andre grupper, for eksempel advokater. Det er tydelig at flere fra den gruppen søker hjelp, forteller administrerende direktør og psykolog Gudmundur Ebenezer til Universitas.

–⁠ Det har i perioder skilt seg ut som et student- og yrkesproblem.

Det er den norske nettpsykologtjenesten «Life Keys» som opplyser om økt pågang fra medisinstudenter.

Ebenezer tror en av årsakene kan være at flere medisinstudenter blir informert om tilbudet med psykolog over nett. Samtidig vektlegger han at krevende studier og uforutsigbarhet, kan bidra til psykologiske kvaler blant landets vordende leger. Han løfter særlig frem den notoriske søknadsprosessen til lege i spesialisering-stilling som en årsak til usikre fremtidsutsikter.

Les også: Er du nysgjerrig på hva foreleseren din tjener? Sjekk inntektslistene her: Så mye tjener akade­mi­a­top­pene.

For få praksisplasser

Etter avsluttede legestudier, må studenter få LIS1-stilling for å komme videre til spesialistutdanning. Stillingen er obligatorisk for å kunne praktisere som lege. Per i dag lyses det ut om lag 950 plasser årlig. De fordeles på to runder med ansettelser, en per semester.

Men ifølge tall fra Helsedirektoratets statusrapport for søknadsrunden våren 2019, er tallet langt fra nok til å få de ferdigutdannede legene i sving. Ved vårens runde med LIS1-ansettelser, søkte 1282 håpefulle på 457 utlyste stillinger. 825 søkere fikk ikke stilling. Det utgjør hele 64 prosent av alle søkere. Prosenten har økt fra 54 prosent, siden Universitas skrev om dette høsten 2018. Medisinstudenter som sliter med å skaffe seg jobb i et skyhøyt konkurransemiljø, har også vært en kjent problemstilling over lenger tid.

Les også: Student­leder i retten – aktor ber om 36 dagers fengsel.

Usikker fremtid

–⁠ Det er en usikkerhet som er vanskelig å leve med, forteller Andrea Lid Pereira (27).

Hun er en av de 825 søkerne som ikke ble kalt inn fra venterommet etter vårens ansettelser.

Men tirsdag forrige uke fikk hun omsider gode nyheter: Hun har fått LIS1-stilling med oppstart i mars. Pereira ble ferdig med legestudiet i desember 2018. Når hun omsider trer på seg den hvite frakken i mars, har hun ventet i over ett år.

–⁠ Det er veldig godt å vite nå hva som kommer, fortsetter hun lettet.

Selv har hun ikke benyttet seg av Life Keys, men er ikke overrasket over at det blir godt brukt.

–⁠ Det er forståelig at noen trenger hjelp til å takle stresset.

I desperasjon etter å kapre en av de få plassene, velger flere å søke på stillinger over hele landet. Pereira etablerte seg med både barn og mann i Asker, i løpet av studietiden. Å rive opp familielivet for å flytte til et helt nytt sted, var langt fra idéelt.

–⁠ Men dersom det ikke hadde gått denne runden, vurderte vi å søke hvor som helst for å komme i gang, sier hun.

Les også: Ragnhild Hennum er første kvinnelige dekan på Det juridiske fakultet ved UiO: –⁠ Vi er tradi­sjons­bundne.

Skaper konflikt

Mange opplever profesjonsutdanningens siste år som ekstra krevende. Dagene er lange og hektiske. Eksamenen på slutten av løpet kan inneholde hva som helst fra pensum - tusenvis av sider med makroskopisk anatomi, grunnleggende embryologi og endokrinologiske sykdommer. Flere «flytter inn» på lesesalen. De spiser alle måltider der og drar hjem kun for å sove, ifølge Pereira.

På toppen av det hele kommer LIS1-stillingene.

–⁠ Folk vet at det er mange som blir stående uten jobb, og du konkurrer mot studiekameratene dine.

Eksamensresultatene til medisinstudenter evalueres ikke med karakterer. En av argumentene for ordningen, er å bevare et miljø hvor studenter hjelper hverandre, heller enn å kjempe mot hverandre. Likevel opplyser Pereira at usikkerheten rundt LIS1 resulterer i gnisninger i det ellers støttende studentmiljøet på Gaustad.

–⁠ Det har vært tilfeller med folk som ikke er så hyggelig mot hverandre. Rett og slett fordi folk blir misunnelige på hverandre.

Stor belastning

Mangelen på LIS1-stillingene er et kjent problem i legeyrket. I fjor trappet legeforeninger og medisinstudenter opp til demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at det må opprettes flere stillinger. En av arrangørene bak protesten var Norsk medisinstudentforening (NMF).

–⁠ Vi mener jo selvsagt at antallet er altfor lavt. LIS1 er nødt til å gjennomføres for å kunne praktisere som lege. Det blir derfor som en veldig trang flaskehals man må gjennom, når om lag 1200 leger skal kjempe om cirka 450 LIS1-stillinger hvert halvår, sier Aladdin Boudakkour, leder i NMF.

–⁠ Hvordan opplever dere at usikkerheten rundt LIS1 påvirker medisinstudenter?

–⁠ Det er tydelig at det blir en stor belastning for mange, både under selve studiet og etterpå dersom man ikke får en stilling, fortsetter han og legger til:

–⁠ Du går hele tiden rundt med en frykt for at du kanskje ikke har gjort nok for å få LIS1. Det er trist, når man i tillegg ser at det er en spesialistmangel i Norge.

Trapper opp stillinger

Legeforeningen har i flere år rådet regjeringen til å opprette flere LIS1-plasser. De mener 200 nye stillinger må til for å møte behovet for spesialistleger de neste ti årene. I lang tid gikk rådene for døve ører. Men tidligere i år kom også Helsedirektoratet på banen, og også de mener antall stillinger må trappes opp med 200 plasser.

I forslag til statsbudsjettet 2020, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet nå å opprette 38 nye stillinger i Nord-Norge.

Det synes Boudakkour er et steg i riktig retning.

–⁠ Men vi er selvsagt ikke i mål enda. For å dekke fremtidens behov for leger, er 38 nye stillinger langt ifra nok.

Flokker til Karrieresenteret

Når det nærmer seg ansettelsestid for LIS1, er det ikke bare psykologene hos Life Keys som opplever ekstra stor pågang fra medisinstudenter. Før søknadsportalene åpnes, er Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo nødt til å legge om driften sin ved å ha flere på vakt. Årsaken er den store pågangen fremtidige leger som flokker kontoret på Blindern.

–⁠ Dette er for mange en veldig avgjørende fase i livet, forteller Gisle Hellsten, leder ved Karrieresenteret.

–⁠ For det første har de vært studenter i mange år og økonomien er da deretter. De er også i en livsfase hvor de skal etablere seg. Mye faller på at de må komme i gang med karrieren sin. Når du i tillegg skal avlegge ditt livs største eksamen, er det klart søking etter LIS1 er en stressende situasjon.

Fatale konsekvenser

Ebenezer understreker at psykologene hos Life Keys er glad for økt oppmerksomhet rundt psykisk helse og mestringsteknikker blant leger. Han forteller at de har opplevd et stigma blant leger, for å søke hjelp hos psykologer.

–⁠ Det har vært en tradisjon at leger ikke skal søke seg til hjelp, fordi de skal mestre alt og hjelpe andre, sier han.

Det har i noen tilfeller fått fatale konsekvenser.

Tidligere forskning har slått fast at leger har høyere risiko for selvmord enn andre yrkesgrupper. Statistikk presentert av American Psychiatric Association (APA) i 2018, sier at en lege tar livet sitt i USA hver dag.

Det er høyere enn noe annet yrke. Forskning har også vist av personlig helse ofte havner langt nede på prioriteringslisten til leger. En doktoravhandling fra 2018 ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, konkluderte med at høye krav fører til at leger ofrer egen helse for andres.

Viser styrke

De siste årene har det internasjonale legemiljøet satt lys på helseplager blant leger. I 2017 ble det skrevet inn i den internasjonale lege-eden, også kalt Genèveerklæringen, at leger må forventes å «ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard».

–⁠ Sånn sett er det veldig bra at de søker seg hjelp, fortsetter Ebenezer, som håper økt pågang viser at terskelen for å skaffe hjelp blant leger, blir lavere.

Han mener studentene som søker hjelp er ressurssterke ved å ta kontakt og søke hjelp selv.

–⁠ Alt som kan redusere uforutsigbarheten for denne gruppen og normalisere psykisk helse, tenker jeg er bra, sier Ebenezer, før han avslutter:

–⁠ Det betyr ikke at de viser noen svakhet. Tvert imot er det en styrke.